70

 

70

 

Da er det skjedd. En ny milepæl er nådd. Jeg har rundet de 70. Enda mer skremmende enn å runde 60. Da hadde en noe fint å se fram til: Pensjonstida. Det var forresten en artig feiring den gang med besøk på Vigeland gård, tur med Setesdalsbanen (til Beihølen), videre til Iveland rådhus og steinsamlinga der, middag på Ogge Gjesteheim og kake på hytta på Engesland. Årets feiring var helt annerledes, men like vellykket sett med mine øyne. Røde Kors Vest-Agder hadde invitert på tur til Kjerag med flyktninger fra 16 forskjellige nasjoner og guider og jeg skulle være turleder. Jeg tenkte at det kunne være en fin ramme for en feiring som ellers ville være i tosomhet. Og det ble det. Lørdag kveld på dagen var vi vel installert på Lysefjorden Turisthytte. Uten at jeg tenkte over det på forhånd ble jeg hentet fram på samlingen om kvelden og til lyden av gnikkende ballonger og ulende blåser ble jeg overrakt en gave fra Vest-Agder Røde Kors med et usedvanlig hyggelig kort festet ved. Gaven var en Røde korsjakke – utrolig fin. Dermed ble denne overraskelsen dagens høydepunkt med påfølgende kake! Det er hyggelig å bli satt pris på av venner, og det var fint at kona mi, Fatma, fikk oppleve dette.

 

Dagen var på alle måter en vakker dag. Turen fra Kristiansand via Rysstad og Suleskarveien var flott i det fine været. Vi stoppet for å se på rafterne i nærheten av Byglandsfjord, hadde pause med mat på Rysstad, vi kjørte opp på demningen ved Rosskrepfjorden og vi hadde også en pause ved Øygardsstølen (som noen kaller Ørneredet) med fantastisk utsikt mot Lysebotn og fjella omkring. Selv om jeg hadde vært her mange ganger før, slo det meg denne gangen hvor vilt og vakkert det var; nesten så en mistet pusten. Noen spurte om vi ikke like gjerne kunne ta turen til Kjerag på denne dagen siden været var så fint, men vi fant ut at vi måtte følge programmet.

 

Dagen etter opprant i nyanser av grått i den trange Lysedalen, men bekkene som kastet seg ut fra fjellet hadde tydeligvis vokst i løpet av natta. Regnet var nokså beskjedent og det var antydning til blå himmel. Kontrasten kom da vi gikk ut av bussen på Øygardstølen. Det regnet og blåste intenst, og noen ble nesten blaute før de startet turen. Selv om mange fikk utdelt regnutstyr fra Røde kors sitt lager, var det en heller våt forsamling som beveget seg mot Kjerag.  Jeg var fullstendig klar over hvor tøff ruta inn til Kjerag var (har gått den 3 ganger tidligere), så jeg signaliserte til de to andre lederne at jeg ville ta meg av baktroppen, og det var nødvendig, for etter kort tid snudde 6 av deltakerne. Delvis skyltes det dårlig utstyr, men også høydeskrekk og dårlig form. Den første kneika er meget utfordrende, selv om du har kjetting å holde deg i. Av de 30 som startet i det elendige været, var det likevel 9 som kom helt inn til Kjerag. De hadde hatt regn og vind og tåke som kom og gikk, men de sa de var hele tiden sikre på at de var på rett vei. Selv valgte jeg og noen av de som returnerte å ta en tur på veien i retning mot Sirdal. Det var bedre enn ingenting, været var det samme, og det var et øredøvende sus fra alle bekker og fossefall som plutselig dukket opp i regnværet. Jeg merket for egen del at det var en flott naturopplevelse selv om jeg (og alle andre) var våt til skinnet.

 

Å få på tørt tøy var etterpå et must og befrielse, og middag på Øygardstølen. En av guidene hadde “glemt” å ta med seg skift, så han måtte (som den eneste) lide for sin “forglemmelse”. Da middagen var fortært og vi var klare til å forlate Øygardstølen, hadde også været ombestemt seg. Sola tittet fram og sa “god tur hjem”! Bussjåføren fikk ordre om snareste vei tilbake til Søgne og Kristiansand, og slik ble det (med pause i Eiken).

 

Jeg startet med noen betraktninger om å bli 70, men det gikk i glemmeboka etter hvert. Kanskje det er det som bør skje. Som noen sa: Det er jo bare et tall!

Om å reise med buss på en lørdag

Har ingen bil for tiden, men har kjøpt månedskort for pensjonist. Det er lurt, trodde jeg, inntil jeg dro en tur til Lillesand en lørdag i juli for å besøke den gamle, vakre Sørlandsbyen og kanskje treffe gamle venner. Har nemlig bodd i Lillesand i 17 år og arbeidet der i 31 så jeg har mine forbindelser. Som sagt så gjort. Nettbuss har bare timesrute på lørdager, så jeg måtte passe godt på rutetabellen. Jeg skal ikke bruke for mye tid på selve oppholdet, det var absolutt hyggelig i det fine været; folk smilte om kapp med sola, men da jeg kom til bussholdeplassen for å vente på bussen, begynte jeg å forstå at noe var ikke som det burde. Vi var 8 mennesker som ventet. Bussen kom nemlig ikke, det vil si den skulle ha vært der kl. 1410, men da kl. passerte 1425 var det ennå ikke kommet noen buss. Da den endelig kom, var den mer enn full, og sjåføren sa vi måtte vente på neste buss – om en time. Ok, ingen vits i å krangle med sjåføren, var det ikke plass så var det ikke plass. Jeg merket at irritasjonen mot busselskapet steg; dårlig publikumshåndtering sa folk.

Vi gikk en tur før vi vendte tilbake til Borkedalen og bussholdeplassen. Heller ikke denne gangen var bussen i rute, så vi fryktet det verste, men selv om bussen var temmelig full, ble vi sluppen inn som stående passasjerer og hermetikkboksen begynte å bevege seg. Greit nok, vi gikk av på Dyreparken og sikret oss sitteplass på bussrute 01 – de går tross alt hvert kvarter – også på lørdager.

Det var igrunnen svaret fra Nettbuss som iriterte meg mest. De hadde ikke lov av politikerne! å sette opp flere busser selv om det var behov for det. De ville gjerne kjøre, men noen måtte betale for det, og det var ikke selskapet Nettbuss.

Jeg er vant til fra der jeg kommer fra at tilbudet fra kollektivselskapene er til å leve med nemlig en vanlig grunnrute. Mellom Arendal og Kristiansand bør det være avgang hver halvtime – også mellom Mandal og Kristiansand. Så kjære politikere, lag et mer fleksibelt system slik at folk uten bil kan komme seg hjem om du har vært på busstur – også i helgene, da som kjent bussene går så sjeldne som godværsdager i juni….