Kenya – one month later .

Six months ago I wrote a blog I called “Travelling to Africa” . It is now exactly one month since I came back from Kenya – after my third half a year stay in this African country . As I can call it my second home country is also part of the story . Thanks to my wife and her little family and some friends , I’ve got a sort of inside information and personal interpretations about what is happening or not happening. I am fortunate to have had access to ” popular feeling ” in the country which comes to expression on face book and twitter  After a month I’ve got it at a distance.

One of the most frightening events afterwards is: It was found 7 dead bodies in a mass grave just on the outskirts of Kitengela, the city where I live. There was much speculation about who and what this was. Newspapers speculated about the terrorist organization ” Mundiki ” were behind, others believed this was fight between ” land grabbers “. In the past I’ve even had experiences with “land grabbers” in two cases. It was not particularly pleasant, but threatening. The last few times I went to the savannah, I was more afraid of the people I eventually met, than animals.

People in Kenya are afraid of the development of violence. Al – Shabab is a threat, Mundiki is another, lawlessness and robbers is a third, but perhaps most important is to survive in a world where prices are only going one way – up. Here, many feel that the government, politicians, fail most. The revenues do not seem to follow this trend. Wage levels for most occupations are low. People are a resource that is still needed, but they get little in return. No wonder that in many areas the “daily corruption” live on. The salaries are so low that they are insufficient to feed a family.

The political situation is also alarming. In 2010 the country did get a democratic Constitution by a referendum. The Constitution now is under attack from the president and politicians to undermine in any way they can. An important principle was applied: Media Freedom – the right to write and talk free in an open society. In more than one case, editors and managers of media companies have been summoned to State House, the President’s government housing, to receive instructions from the president (who himself has admitted that he does not read newspapers). This has led to complaints in the press, some television programs have not been sent or been heavily edited. Free speech has not liveable conditions in this country, but the media are constantly trying to push the boundaries.
the Standard Hq
One program that was shown on the channel KTN was the program about the 2013 election. Was it a fair election? Although the program was heavily edited, it emerged strongly criticizing IECB standing for the election. There were a lot of mistakes that were done during the counting. Supreme Court (6 judges – part of the Supreme Court) approved the choice in the circumstances. Uhuru Kenyatta won the first round with 50.7 % of the votes. The program’s conclusion was that he did not; there should have been a ballot no.2 between him and Raila Odinga of ODM.

Mzee Jomo Kenyatta
Who is Uhuru Kenyatta? He is the son of his father, the father of the nation, Jomo Kenyatta, and his third wife, who still lives and is one of the richest women in Africa. Jomo Kenyatta was all Kenyans president and had ministers from several tribes in his government, including Tom Mboya and Jaramogi Oginga Odinga (the father of Raila). The first was killed, the other resigned as vice president. KANU was the leading party in the country.
A MP not following the codex for throusers, giving the president and deputy president a good laugh!

Eventually, Jomo Kenyatta became more and more a Kikuyu, and added almost exclusively Kikuyu tribesmen in key positions. Therefore it came as a shock when Kenyatta died in 1978, and Vice President Daniel arap Moi promoted as president. He was not Kikuyu, but a Kalenjin. Moi became a dictatorial leader of Kenya for nearly 24 years. KANU was the only legal party in the country, and all critical voices were suppressed through a strengthened security police. The country came under strong political pressure from Western powers, and in 1997 Moi changed KANUs monopoly to multi partism, and in 2002 he was not a candidate in the presidential election. His candidate was Uhuru Kenyatta, but he lost to rainbow coalition Raila Odinga / Mwai Kibaki.

Kenyatta was still to be the leader of KANU until he founded his own party. What we are experiencing in our days is KANUs re-entry into Kenyan politics, but now under the name Jubelee. The president does what suits him without asking Parliament (a good example is the contract between a Chinese company and the Kenyatta government on the construction of a modern railway between Uganda and Mombasa, the biggest scandal since the Anglo-Leasing many claims. Worst is that Kenyatta would  pay
Anglo-Leasing large sums for the loss they have had, a company that nobody knows who is behind, except what was presented when John Githongo revealed corruption in the Kenyan government in 2005. Anglo-Leasing was then the big villain.) He will modernize / digitize Kenya (all schoolchildren should get a laptops at school – the project has so far gone down the drain) and he waits a national enthusiasm for what he has started. He has not been given much accept, apart from a few (and Jubelee majority in Parliament). Of these few, it is worth noting that the former president, old Daniel arap Moi, now nearly 90, hails Kenyatta for what he does as head of government. Criticism, however, the president will not have.
Kibera slum in Nairobi
Kenya is a rich country, but yet are not these riches fully utilized. It’s just discovered oil in Turkana . Who should get pleasure from it? Kenya is also a poor country . It shows the statistics for gross domestic pr. head and such measurements. Except in slums in the cities , poverty is not screaming in rural areas, but you may see it’s there. I have travelled extensively around the country, been in almost all the provinces ; visited especially Maasai land, for that is where I live . Seen aid projects works and does not. We visited our sponsored child through the organisation, Plan, near Kisumu. It was a positive experience. In some areas , much attention at school . In other areas there are few schools such as in the Maasai area . It is connected to culture . Maasais are a proud people and they are proud of their culture . Therefore, they do want to change as little as possible. Schools and modern healthcare is therefore alien to them. Fatma has plans to organize an ambulatory health services in rural areas of Maasai in Kajiado County. Just get someone to support the project financially. It is more difficult to organize help- and support to nomads who move, than a sedentary farming population .

Kenya is a diverse country . The nature itself is diverse and beautiful. The coast has its environment with beaches and hotels , today visited by tourists, the Great Plains , savannas , Rift valley , mountains like Mt . Elgon , Kirinyaga and Aberdare mountains and Mt . Kilimanjaro, which at least is very visible from Kenya. As nature is diverse , there is also a diversity of cultures, from Maasai – samburu on the savannah to Swahili people along the coast , from agricultural peoples like Kamba , Kikuyu and Luo to the nomadic peoples of the north as Turkana , Pokot and Rendil .

Kenya is a country of tolerance . Yes, it is my contention , but al – Shabab are doing everything they can to destroy this claim. The Islamists have managed to do it in Nigeria , which is far away , but on the same continent , Africa. Swahili culture is a culture of tolerance . Christians and Muslims live side by side along the coast , church and mosque are nearest neighbours in some places. This you find largely everywhere in Kenya. The Muslim Academy in Lamu is a good example of this philosophy .

What has happened is that there have been many Somali immigrants / refugees to Kenya , and their culture is no tolerance culture ; thus becomes religion often pushed to extremes . It has been experienced in the district of Eastleigh in Nairobi where there has been some blasted bombs. Who is behind these terrorist attacks nobody knows, Mundiki or al – Shabaab? President Kenyatta wants to kick out all Somalis who have nothing to do in Kenya – preferably as many as possible.
Bomas of Kenya, also the center for counting votes in 2013!

As you understand . I am left with lots of impressions , both positive and negative . It was great to end my stay with a few days in Amboseli NR with good experiences for soul and mind with Kilimanjaro as a stunning backdrop . Yes, I’m going back .

Nederst i skjemaet



Kenya – en måned etter.


For et halvt år siden skrev jeg en blogg jeg kalte om å reise til Afrika. Det er nå akkurat en måned siden jeg kom tilbake fra Kenya – etter mitt tredje halvtårsopphold i dette afrikanske landet. At jeg langt på vei kan kalle det for mitt annet hjemland, hører også med til historien. Takket være min kone og hennes lille familie samt noen venner, har jeg fått en slags innside informasjon og personlige tolkninger omkring hva som skjer eller ikke skjer.  Jeg er heldig som har fått tilgang på “folkestemningen” i landet som ikke minst kommer til uttrykk på facebook og twitter. Nå har jeg fått det hele litt mer på avstand.

Noe av det mest skremmende som har skjedd i ettertid er at det ble funnet 7 lik i en massegrav like i utkanten av Kitengela, byen der jeg bor. Det ble mye spekulasjoner om hvem og hva dette var. Avisene spekulerte i om terrororganisasjonen “Mundiki” sto bak, andre mente dette gjaldt strid om eiendomsforhold på savannen, at det var “landgrabbers” striden sto mellom. De siste har jeg selv hatt opplevelser med i to tilfeller. Det var ikke spesielt hyggelig, heller truende. De siste gangene jeg gikk på savannen var jeg mer redd for menneskene jeg eventuelt møtte, enn dyrene.

Folk i Kenya er redde for utviklingen. Al-Shabab er en trussel, Mundiki er en annen, lovløshet og røvere er en tredje, men kanskje aller viktigst det å kunne overleve i en verden der prisene bare går en vei – oppover.  Her føler mange at myndighetene, politikerne, svikter mest. Inntektsutviklingen ser ikke ut til å følge denne trenden. Lønnsnivået er for de fleste yrker lavt. Folk er en ressurs det fortsatt er behov for, men de får lite igjen for det. Vi gir hushjelpen vår 5000Ksh i måneden; omsatt i norske kroner er det kr. 350.-. Men det er heller i overkant av hva hushjelper får! Ikke rart at på mange områder lever småkorrupsjonen videre. Lønningene er så lave at de ikke strekker til å brødfø en familie. Lærerne må for eksempel jobbe i feriene sine. Vi hadde besøk av Salmahs lærer i en uke. Hun fikk da to timers undervisning hver dag i den perioden. Bra for læreren, bra for Salmah!

Den politiske utviklingen er også skremmende. I 2010 fikk landet en demokratisk grunnlov etter en folkeavstemning. Den grunnloven prøver nå presidenten og politikerne å underminere så godt de kan. Et viktig prinsipp ble lagt til grunn: Mediafrihet – retten til å skrive og si hva en vil i et åpent samfunn. I mer enn ett tilfelle har redaktører og ledere for mediabedrifter blitt innkalt til Statehouse, presidentens regjeringsbolig, for å få instrukser fra presidenten (som selv har innrømmet at han ikke leser aviser). Det har ført til beklagelser i pressen, program har ikke blitt sendt eller blitt sterkt redigert. Det frie ord har ikke levelige kår i dette landet, men media prøver hele tiden å tøye grensene. Jeg er imidlertid sikker på at det fins en hemmelig sensurinstans i Kenya, og mener at jeg selv muligens har blitt utsatt for den på fb.

Ett program som ble vist på kanalen KTN var programmet om valget i 2013. Var det et rettferdig valg? Selv om programmet var sterkt redigert, kom det fram sterk kritikk mot IECB som sto for gjennomføringen av valget. Her var mye galt som var skjedd under opptellingen. Supreme Court (6 dommere ? en del av høyesterett) godkjente valget etter omstendighetene. Uhuru Kenyatta vant første valgomgang med 50,7% av stemmene. Programmets konklusjon var at det gjorde han ikke, det burde vært en valgomgang nr.2 mellom ham og Raila Odinga fra ODM.

Hvem er så Uhuru Kenyatta? Han er sønn av sin far, landsfaderen, Jomo Kenyatta, og hans tredje kone, som fortsatt lever og er en av de rikeste kvinnene i Afrika. Jomo Kenyatta var alle kenyaneres president og hadde ministere fra flere stammer i sin regjering, bl.a. Tom Mboya og Jaramogi Oginga Odinga (far til Raila). Den første ble myrdet, den andre trakk seg som visepresident. KANU ble det ledende partiet i landet.

Etter hvert ble Jomo Kenyatta mer og mer kikuyu, og tilsatte nesten bare kikuyuer i viktige stillinger. Derfor kom det som et sjokk da Kenyatta døde i 1978, og at visepresidenten Daniel arap Moi rykket opp som president. Han var slett ikke kikuyu, men derimot kalenjin. Moi ble en diktatorisk leder av Kenya i bortimot 24 år. KANU ble det eneste lovlige partiet i landet, og alle kritiske røster ble undertrykt gjennom et styrket sikkerhetspoliti. Landet kom under hardt politisk press fra vestmaktene, og i 1997 oppga Moi KANUs monopolstilling og i 2002 var han ikke kandidat ved presidentvalget. Hans kandidat het Uhuru Kenyatta, men han tapte mot regnbuekoalisjonens Raila Odinga/Mwai Kibaki.

Kenyatta kom fortsatt til å være leder for KANU inntil han stiftet sitt eget parti. Det vi opplever i våre dager, er KANUs gjeninntreden i kenyansk politikk, men nå under navnet Jubelee. Presidenten gjør det som passer ham uten å spørre parlamentet (et godt eksempel er kontrakten mellom et kinesisk firma og Kenyattas regjering om byggingen av en moderne jernbane mellom Uganda og Mombasa, den største skandalen siden Anglo-Leasing hevder mange. Det verste er at Kenyatta vil betale Anglo-Leasing store summer for tap de har hatt; et firma som ingen vet hvem står bak, bortsett fra det som kom fram da John Githongo avslørte korrupsjonen i den kenyanske regjeringen i 2005. Der var Anglo-Leasing  den store skurken.) Han vil modernisere / digitalisere Kenya (alle skolebarn skulle få en laptopp ved skolestart – det prosjektet har foreløpig gått i vasken) og han venter en nasjonal begeistring for det han setter i gang. Det har han ikke fått, bortsett fra noen få (og Jubeleeflertallet i parlamentet). Av disse få er det verdt å merke seg at læremesteren, gamlepresidenten Daniel arap Moi, nå nærmere 90, roser Kenyatta for det han gjør som regjeringssjef. Kritikk vil han derimot ikke ha.

Kenya er et rikt land, men ennå er ikke disse rikdommene fullt utnyttet. Det er nettopp funnet olje i Turkana. Hvem skal få glede av den? Kenya er også et fattig land. Det viser statistikken for bruttonasjonalprodukt pr. hode og slike målinger.  Bortsett fra i slumområdene i byene, er ikke fattigdommen på landsbygda skrikende, men du merker den er der. Jeg har reist mye rundt i landet, vært i nesten alle provinsene; besøkt kanskje spesielt mye maasailand, for det er der jeg bor selv. Jeg har sett hjelpeprosjekter som virker og som ikke virker. Vi besøkte vårt fadderbarn gjennom Plan i nærheten av Kisumu. Det var en positiv opplevelse. I enkelte områder satses det mye på skole. I andre områder er det få skoler for eksempel i maasailand. Det er nok kulturbetinget. Maasaiene er et stolt folk og de er stolt av sin kultur. Derfor vil de forandre minst mulig på den. Skole og moderne helsevesen er derfor fremmed for dem. Fatma har planer om å organisere en ambulerende helsetjeneste på landsbygda for maasaiene i Kajiadoprovinsen. Det er bare å få noen til å støtte prosjektet økonomisk. Det er vanskeligere å organisere hjelpe- og støttetiltak for nomader som flytter på seg, enn en bofast jordbruksbefolkning.

Kenya er et mangfoldig land. Naturen er i seg selv mangfoldig. Kysten har sitt miljø, i dag preget av turisme, de store slettene, savannene, Rift-valley, høyfjell som  Mt. Elgon, Kirinyaga og Aberdarefjellene samt Mt. Kilimanjaro som iallfall er svært synlig fra Kenya. Som naturen er mangfoldig, er det også et mangfold av kulturer, fra maasaiene-samburufolket på savannen til swahilifolk ute ved kysten, fra jordbruksfolkene kamba, kikuyu og luo til nomadefolkene i nord som turkana, rendil og pokot.

Kenya er et toleransens land. Ja, det er min påstand, men al-Shabab gjør alt de kan for å ødelegge denne påstanden. Det har islamistene greid å gjøre i Nigeria, som ligger langt unna, men på samme kontinent, Afrika. Swahilikulturen er en toleransens kultur. Kristne og muslimer lever side om side ute ved kysten, kirke og moské er nærmeste naboer enkelte steder. Slik har det stort sett vært over alt i Kenya. Det muslimske akademiet i Lamu er et godt eksempel på denne filosofien. Det som har skjedd er at det har kommet mange somaliske innvandrere / flyktninger til Kenya, og deres kultur er ingen en toleransekultur; dermed blir religion ofte satt på spissen. Det har man opplevd i bydelen Eastleigh i Nairobi der det har vært en del sprengte bomber. Hvem som står bak disse terrorhandlingene vet ingen, Mundiki eller al-Shabaab? President Kenyatta vil sparke ut alle somaliere som ikke har noe i Kenya å gjøre – helst så mange som mulig.

Som dere skjønner. Jeg sitter igjen med vange inntrykk, både positive og negative. Det var flott å kunne avslutte oppholdet med noen dager i Amboseli NR med gode opplevelser for sjel og sinn med Kilimanjaro som en praktfull bakgrunnskulisse. Jo da, jeg skal tilbake.