“Weissensee” en spennende serie på NRK

Jeg har hatt stor interesse av å se denne serien på NRK, ikke minst fordi jeg har besøkt DDR flere ganger, siste gang i november 1989

Dette er en tysk serie som foregår i en by i DDR, sannsynligvis Berlin. Handlingen starter i juni 1980 og strekker seg til høsten samme året. Det er to familier det handler om, familien Kupfer og familien Hausmann som på mange måter er motpoler i DDR-samfunnet. Familien Kupfer er sterkt involvert i Stasi, faren Hans Kupfer og sønnen Falk er høyt oppe i systemet, mens yngstemann, Martin, er vanlig “Volkspolizei” (og ikke medlem av partiet).

Familien Hausmann består av mor og datter: Moren Dunja og datteren Julia. Dunja er en kjent entertainer / sanger og har tidligere sunget sosialistiske viser på stevner i DDR. Nå har hun lagt om stilen og synger mer systemkritiske viser i lukkede forestillinger. Hun er imidlertid overvåket av Stasi. Datteren Julia jobber i en skjønnhetssalong sammen med venninnen Moni. Hun er vakker, men har ikke spesielt høye tanker om seg selv – kanskje fordi hun ikke har morens kunstneriske talenter.

Det er Martin og Julia som er en slags Romeo og Julie i denne serien. Det er kjærligheten som er et sentralt tema i serien, og den er uhyre krevende å bære. At de er halvsøsken, vet de ikke selv; det er det knapt nok foreldrene deres som vet.

Handlingen skal jeg ikke røpe for mye av, men det handler om både familieforhold innen begge familiene, om fluktforsøk, om det å være politi eller å jobbe i Stasi, å være lærer, å være entertainer/ kunstner eller å være en som arbeider i en skjønnhetssalong i systemet DDR. Det handler også om å fungere i jobb, eller som forelder eller som medmenneske. Kanskje det først og fremst handler om kjærlighet mellom mennesker – eller mangel på kjærlighet i et land der systemet – de kaller det sosialisme – er det viktigste.

Dette er en dramatisk historie fra året 1980 – i et DDR som var på vei inn i den sosialistiske drømmen som etter hvert ble et mareritt. I et samfunn bygget på kynisme, utrygghet og angst uten kjærlighet er det vanskelig å utvikle til noe positivt. I skolen undervises det etter løgnaktige kriterier som gjør læreren syk. Selv i Stasi oppdager noen få at systemet er bygget på løgner og at systemet bare overlever fordi alle er redde for hverandre. I seriesammenhengen ser vi jo at en familie sprenges på grunn av ulik opplevelse av systemet. Samtidig opplever andre at systemet gir en utmerket anledning til å klatre – på andres bekostning. Det koster mye å gå imot systemet eller kritisere det, selv om kritikken var velment.

Selv om serien helt sikkert er realistisk på sin måte, savner jeg litt av hverdagskoloritten i DDR-samfunnet. Det er få mennesker utenfor de to miljøene som bringes inn i historien. Her kjøres mye bil, både Trabi og Lada og Moskvitch, noe i alle fall ikke jeg forbinder med DDR, der ventetiden på å kjøpe en Trabi var ca. 10 år. Men i DDR var det vel andre transportmuligheter som var mer vanlig? Vi ser verken buss eller trikk i gatene. For det er jo Berlin det foregår? Vel,

Checkpoint Charlie                                                                        Martin sykler jo til jobb, men han disponerer tydeligvis en Trabi i visse situasjoner.

Likevel en tankevekkende serie som forteller om et menneskefientlig system – sosialisme er det i alle fall ikke.

Jeg så forresten nettopp litt på scener fra filmen “Good by, Lenin” fra 2003, med flere av de samme skuespillerne. (Jeg så hele filmen på en reise til Australia i 2003). Også der er DDR i fokus, men handlingen er lagt til november 1989 da DDR gikk i oppløsning. Husker den gjorde sterkt inntrykk, ikke minst fordi jeg besøkte Berlin i november 1989. Hovedforskjellen er kanskje at “Good by, Lenin” er en slags komedie, mens “Weissensee” er blodig alvor.