JUL I KOR

OLYMPUS DIGITAL CAMERA    Sølvstrupene heter koret – er en del av Kilden dialog her i Kristiansand – med nedre aldersgrense 62 år. De fleste av oss er forlengst pensjonister.  

Jeg har vært korsanger siden 1966. Da «debuterte» jeg i Händels «Messias» og har fortsatt å synge i kor – med noen avbrekk. Før det spilte jeg fiolin, men det var ikke så lett å holde ved like, så jeg gikk over til kor. Det har jeg ikke angret på. 

Juleevangeliet har blitt en tradisjon her i Kristiansand – en god tradisjon. Om det er en konsert eller forestilling, kan vel diskuteres.  En liten gruppe fra Kirkens bymisjon – «Fotspor» kaller gruppa seg – leser fra evangeliene om beretningen om Jesu fødsel, både i Johannes, Mattheus og ikke minst Lukas evangelium. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA  Kim André Rysstad er solist med KSO mens Nils Erik Måseidvåg dirigerer.

Imellom lesningene er det framføring av julemusikk med innhold. I år startet symfoniorkesteret (KSO) med en overtyre av den britiske komponisten Sir Malcolm Arnold – «The Holly and the Ivy» – der kjente julemelodier varieres etter alle kunstens regler. Faktisk det minst stille stykket under hele forestillingen. Nesten alle resterende nummer, både med solistene Kim André Rysstad og Tom Hell, og med korene, var av mer stille og innadvent, med visse unntak. Vi sang «Kungarnas marsj» – en svensk utgave av en fransk julesang, hvor de tre vise menn kommer vandrende til Maria og Jesusbarnet med gull og myrra. Gøy å synge fordi den er så rytmisk. Tøft mellomspill der brassen i orkesteret spiller aleine. (De vise menn måtte kommet riktig langveisfra siden de kom med både elefant og kameler – noe de ikke bruker i Midt-Østen).

Mannskoret «Vestergabet» sang «Å jul med din glede» virkelig med glede i stemmene, og mange trakk på smilebåndet da koret understreket at de bukket (og ikke neiet)! Vil likestillingskravet sette en stopper for mannskor etter dette? Ellers framførte de sammen med Tom Hell “Hellige Natt” med ny tekst av Ole Paus. Spennende.

Fra min posisjon som korist – plassert langt oppe på «hylla» på galleriet, var det ikke så lett å høre solistenes opptreden – kanskje også fordi deres opptreden var virkelig stillfaren. Jeg ble imidlertid virkelig forelsket i Mack Wilbergs arrangement for strykeorkester av «Still still still» der Jon Kleveland hadde arrangert korstemmene for mannskor. Dette verket er egentlig skrevet for Mormontabernakelets kor og orkester – ganske stort format – men jeg synes den mer intime versjonen vi hørte var utrolig vakker! Kanskje den vakreste opplevelsen under hele konserten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   KSO med dirigent, “Vestergabet” og litt av koret “Sølvstrupene”.

Å synge julesanger har kanskje blitt en rutine for mange. Sangene vi lærte som barn sitter fortsatt der oppe i «teflonhjernen», som vår dirigent Anne innbiller seg ikke eksisterer.  Jo, jeg roter litt med verselinjene – hvor de hører hjemme, men hvis sidemannen kan teksten bedre enn meg, hjelper det godt på hukommelsen. Å lære tekster utenatt har alltid vært et problem for meg. Derfor må jeg skjerpe meg hver gang sangene synges, og da må jeg også bevisstgjøre meg hva tekstene forteller. Det er vel ikke bestandig at en helt kan følge tankegangen i teksten. De fleste sangene vi synger har jo mange år «på baken». Vi tenker nok noe annerledes i dag.

Den vakreste og kanskje den mest kontroversielle julesangen er «Deilig er jorden». Den er alltid den avsluttende sangen.  Joda, vi her oppe i overflodssamfunnet i nord kan vel synge den uten for store problemer, men alle vet jo at jorden ikke er så «deilig», med krig, vold, sult og nød og elendighet. Den har jo kommet mye nærmere oss med moderne kommunikasjon og medier og flyktninger som kommer til landet vårt, som bringer den egentlige Verden mye nærmere, skremmende nær, ubehagelig nær. Men jeg tror vi fortsatt må synge sangen fordi den bringer håp om en bedre Verden – ikke minst gjennom det kristne budskapet. 

Og jeg vil påstå at Verden har blitt et bedre sted å være enn den var for 100 år siden – da første verdenskrig nettopp var slutt, kanskje den mest absurde krigen i hele verdenshistorien.

Å synge «Deilig er jorden» i kor er mitt bidrag. Har aldri hørt annet enn at musikk skaper fred mellom mennesker – selv om tyrkerne i sin tid dannet «janitsjarorkestre» for å skremme fienden (?). Hva var det skottene ville oppnå med sine sekkepipeband? Men ellers møter folk fra hele verden og framfører sin musikk. Og nettopp som korsanger er det lettere å ta imot budskapet som musikken bærer fram. 

Musikken er viktig i julen. Vi overstrømmes av musikalske tilbud. I butikkene strømmer det ut “julemusikk”uten ende så en nesten blir ør i hodet. Da er det godt å kunne stoppe opptog reflektere litt over julen slik “Juleevangeliet” legger opp til. At julen tross alt IKKE er en gigantisk kjøpefest som noen vi ha oss til å tro! 

GOD JUL

 

Dating på nett a la Russe.

  Aftenposten A-magasin 7.12 hadde en artikkel om en kvinne som svindlet mange norske menn gjennom nett-dating. Det er vel mange som kjenner seg igjen i dette – tror det er mer vanlig enn mange tror. Mange mennesker kjenner seg ensomme – kanskje spesielt i jula. Men at en norsk kvinne klarte å lure så mye penger fra så mange norske menn, var vel det som var nyheten i denne historien. Vanligvis er det jo fra Nigeria at svindlerne kommer  – eller fra Russland.

  Mange har sikkert opplevd å få mail fra unge, vakre russiske damer. Også jeg. Jeg vet ikke hvor mange som har blitt svindlet av dem. Noen må det jo ha vært som har gått på limpinnen, for de er da fristende de russiske damene. 

For ti år siden strømmet det på med russiske damer som ville ha kontakt med meg. Da var jeg inne i en periode hvor jeg følte meg ganske ensom. Hadde avsluttet et forhold på en hyggelig måte (det går faktisk an). Jeg var i ferd med å bli pensjonist,flyttet til byen og skulle altså begynne på noe helt nytt i min tilværelse. Mye usikkerhet i det. Jeg bestemte meg for å svare på noen mail fra de russiske damene for å skje hva som skjedde. 

  Jeg fikk hyggelige mail på engelsk eller googlenorsk tilbake med bilder og erklæringer om at de allerede var glade i meg og ville ha meg til kjæreste. Fikk aldri noen nakenbilder. Jeg prøvde hele tiden å være skeptisk og stilte dem flere spørsmål om dem selv og hensiktene deres. Noen sluttet å skrive allerede da, mens andre fortsatte å skrive vakkert om hvor kjekk jeg var og hvor lite kjekke russiske menn var – noe som gjorde meg enda mer skeptisk. To nådde fram til det punktet da de sendte kjærlighetserklæringer, og at de ville gjerne besøke meg. I ett tilfelle svarte jeg at jeg heller kunne besøke henne i Moskva eller hvor i Russland hun holdt til. Hørte aldri mer fra henne. 

   Den andre ville komme, men hadde ikke fått lønning av sjefen, om jeg kunne betale billetten så kunne jeg få pengene når vi møttes? Det avslo jeg, og hørte aldri mer fra henne. Sånn sett var svindelen nokså lett å avsløre. Sannsynligvis var det vel kanskje menn (mafia?) som sto bak det hele?

   En ung dame var ikke russisk, men fra Estland – påsto hun. Jeg fortalte at jeg hadde besøkt vakre Tallinn, noe hun ikke reagerte på. Hun jobbet i et selskap i Hamburg – og oppga til og med navnet på selskapet. Jeg sjekket på nettet og fant ut at dette selskapet ikke var tysk som damen påsto, men russisk med kontorer spredt ut i hele Europa. Da ble min mistanke vekket, men jeg røpet foreløpig ingen ting. Kort tid etterpå skulle damen på forretningsreise til Moskva. Der ble hun selvfølgelig overfalt og robbet for penger og flybillett, og hun sendte en mail til meg om jeg kunne være en venn i nøden og sende henne penger gjennom Western Union. Da spurte jeg om ikke det var lettere for henne å gå til hovedkontoret for selskapet hun jobbet for som altså var i Moskva så kunne nok de hjelpe henne. Jeg fikk en rasende mail tilbake; jeg var ingen venn i nøden. Hun hadde fått hjelp av en vennlig kollega. Hun ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Hun holdt ord. 

(Western Union ville sannsynligvis ikke la meg sende penger til en person jeg aldri hadde møtt eller visste hvem var). 

Jeg har fortsatt russiske venner på FB. Det synes jeg er bare hyggelig. 

At jeg seinere ble gift etter at forholdet ble innledet på nettet er en helt annen og svært annerledes hyggelig historie..

BACHS JUL

 

I år er Kristiansand heldig: Både Bachs juleoratorium og Händels Messias framført før jul i domkirken. Da blir det garantert god julestemning. Dessverre var jeg ikke på Messias, men Fævennens Emil Otto Syvertsen var begeistret over den ungdommelig grandiose framføringen.  I går, torsdag 6.des., var det Bachs Juleoratorie som ble framført av KSO og Kildens Vokalensemble samt solister på samme sted – Kristiansand domkirke. Det ble en god opplevelse.

Bach gjør det på sin måte: Det som kalles et oratorium – er egentlig 6 kantater som er satt sammen til ett verk. I går var det de tre første kantatene som ble framført – de som handler om julen. De tre siste handler forsåvidt også om julen, men er knyttet til nyttår og 13.dag jul. Jeg synes det er fullt forsvarlig å dele det opp slik det ble gjort, men det er nok ikke meningen å framføre de tre siste kantatene etter jul denne gang. 

Bachs jubel over budskapet om Jesu fødsel er absolutt til stede i innledningen til den første kantaten: «Jauchzet, frohlocket», men jeg synes den er mer innadvent enn det Händel får uttrykt i sitt Halleluja. De to oratoriene er ulike på mange måter, ikke minst det tekstlige. Bare en liten del av «Messias» handler om julen. Hos Bach er alt konsentrert om julen. Bach er mer innadvendt i sitt uttrykk.

Framføringen hadde gode solister, der tenoren Benedikt Kristjansson var evangelist, de tre andre, Sophie Klussmann, Tone Kummervold og Lars Johansson var mer kommentatorer gjennom sine resitativ og arier til det som skjedde – slik vi leser det hos Lukas. Flotte solister. Orkesteret spilte vakkert til koraler og kor, mens Leonardo Sesenna og Erik Zeppezauer tok seg av continuo-akkompagnementet. Harald Aadland (fiolin), Anne Randi Haugejorden (fløyte) og Eivind Bjørnevik (trompet) tok seg godt av sine solistoppdrag, mens hele obogruppa hadde flere solistiske oppgaver underveis – f.eks. i Sinfonia – innledningen til den andre kantaten.

Men hvorfor oversettelsen i programheftet var på engelsk er meg en gåte.

Svakheten i denne framføringen ble koret. Ikke at koret sang dårlig, men 15 korister klarte ikke å hamle opp med det ellers sterke lydbildet. Jubelen forsvant, nådde aldri ordentlig fram til oss i kirkerommet. Det var umulig å høre tekst.  Og det var synd, for ellers kunne det ha blitt den «perfekte» framføringen. Tre sopraner var alt for få. (Trodde at det var fire, men den fjerde var Ellen Fjørtoft som hadde mer enn nok med å hamre ut jubelen i paukene!). Så hvorfor dette begrensede antallet på damesiden? Etter mitt skjønn burde det ha vært det dobbelte antall sopraner. Da hadde det blitt jubel. Eller hvorfor ikke integrere solistene i koret som blir gjort i mange framførelser ellers rundt omkring (f.eks. Collegium 1704.)

Dessuten som gammel korist: Hvorfor kunne de 16 kormedlemmene ikke fått en stol å sitte på når de hadde pause? Det er en merkelig innstilling blant arrangører at kormedlemmer skal stå trangt og i alle fall ikke sitte (godt). Tror noen at korister yter dårligere hvis de har det bra under konserten? Vokalensemblet hadde i det minste fått egne notestativ.  Men dette bare noen sukk fra en gammel korist.

Bachs juleoratorium er et storverk, selv om han ikke skrev alt på en gang. Slik var nå en gang Bach – og andre komponister i barokken – de lånte av seg selv og av andre. Det gjør ikke musikken mindre betydelig – og god. Gleder meg til neste gang med et forsterket kor.

 

ISTIDER

Dette er hva jeg har undervist om klimaforandringer i geografi i videregående skole:
Ny forskning har gitt ny kunnskap om nedisninger og istider.

  Nord på Grønland

Forskerne har funnet ut at i løpet av de siste 800 millioner år har det vært 4 kjente istidperioder, bl.a. har deler av Afrika, Latin-Amerika og Australia vært dekket av is den gang de hang sammen i ett superkontinent (Pangea) I Finnmark er det funnet 800 millioner år gammel morene. Vi vet imidlertid lite om de eldste nedisningsperiodene.

DEN SISTE NEDISNINGSPERIODEN

startet for ca 3,2 millioner år siden. Perioden kaller geologene KVARTÆR TID. Det er den perioden vi fortsatt er inne i. I denne tida regner en med at det har vært 30 nedisninger (istider). Bare for få år tilbake trodde vitenskapsmennene at det hadde vært 5-6 istider. At det har foregått over 3 millioner år gir en god forklaring på de store inngrepene i naturen som har skjedd som f.eks. dannelsen av fjordene på Vestlandet. 

 Breer og fjorder på Grønland

ÅRSAKENE TIL ISTIDER:

Årsakene er først og fremst knyttet til astronomiske forhold: Sola som energibæreren  – ikke minst solas forhold til jorda. Selv om variasjonene er små, har beregninger vist at de kan ha store utslag:

  1. Variasjoner i jordbanens form (fra ellipse til nesten sirkel) i en periode på over 100 000 år.
  2. Variasjoner i jordaksens helling. Polarsirkelen er ikke fast, men beveger seg nordover eller sørover over en periode på 41000 år.
  3. Presesjon – forsinkelse i jordrotasjonen fører til at årstidene langsomt forflytter seg. I dag er sola nærmest jorda i januar, om 2000 år vil det skje i februar. I løpet av 20 000 år vil denne forsinkelsen forflytte seg over hele året.

Nedisningen regner en har en varighet av 100 000 år. Istidene har sine mellomistider (som vi er i nå!) For 30 000 år siden vandret mammutene rundt i Norge – i en liten «pause» i istida. 

Andre variable faktorer er havstrømmene, atmosfærens sammensetning, platedrift, vulkansk aktivitet osv. Blant annet mener noen at siste istidsperiode har sammenheng med dannelsen av Himalaiafjellene. 

  Hardangerjøkulen

SISTE ISTID

Startet for 117 000 år siden og sluttet for 10 000 år siden. Det meste av Skandinavia var dekket av en mektig iskåpe. Havet sank ca. 50 meter! I flere perioder under istiden var store deler av Skandinavia isfritt. Kysten må ha vært temmelig isfri det meste av tida. Nordsjøen var bart land uten is.  Den største nedisningen av Skandinavia fant sted for bare 20 000 år siden. Likevel stakk topper på Sunnmøre opp av isen. Det beviser plantearter som har overlevd istiden.

For ca 18 000 år siden ble klimaet endret radikalt. Innlandsisen begynte å smelte ned. Det må ha skjedd rimelig fort, for mange steder var isen mer enn 1000meter tykk og presset landet ned noen steder flere hunder meter (ca. 250meter på det meste)

For ca. 11 000 år siden skjedde det en klimaforverring; Golfstrømmen ble hindret i å nå Norden. Det skyltes at store mengder med smeltevann strømmet ut i Atlanterhavet fra det amerikanske fastlandet. Da vokste innlandsisen igjen og skjøv morenemasse foran seg. Det er nå den store moreneryggen vi kaller Raet blir dannet. Det varte bare noen hundre år, før Golfstrømmen igjen nådde Norden og isen fortsatte å smelte ned. Klimaet ble så varmt at all is smeltet bort. Det var ingen breer i Norge i stein- og bronsealder; landet begynte å stige fordi landisen hadde presset landet ned. (Noen steder stiger det fortsatt).

Isbreene kom tilbake til fjellene våre for ca. 1000 år siden, da ble klimaet kjøligere og våtere. Klimaet har variert også i tiden etter. På 1700-tallet opplevde vi noen år med kalde somre, breene vokste.(f.eks. Nigardsbreen som rammet noen gårder i Jostedalen). I tida etter har breene gått kraftig tilbake. I dag frykter turistindustrien at breene vil forsvinne helt…..

   Briksdalsbreen før og nå

Blir det ny istid?   

  • Kanskje hvis naturen hadde fått gå sin gang. Noen har beregnet at den vil komme om 30 000 år.(Wikipedia)
  • Den menneskeskapte globale oppvarmingen – hvilke konsekvenser har den?
  • Vårt klimasystem er svært følsomt for forandringer.

  Fanaråkbreen

  Jostedalsbreen

  Fronten på Nigardsbreen for noen år siden

GRENSER BORDERS 4

 Den israelske muren

Ville de tre vise menn komme frem til Betlehem i dag?

Selv om vi er kanskje litt skeptisk til julefortellingen i dag, ville vi i i alle fall ikke tvile på om at de tre vise menn ville nå fram til Betlehem for ca. 2000 år siden. Da var veiene åpne for hvem som helst, og de var beskyttet av romerske soldater slik at folk kunne ta seg frem hvor det skule være – i alle fall innenfor det nokså nyopprettede Romerriket, som jo mer eller mindre kom til å bestå i nærmere 500 år til. 

  Romernes Hadrian Wall delte England, men hindret ikke skotter å trenge sørover…

Det underlige er at nettopp Midt-Østen er blitt ett av de vanskeligste områdene å reise i fra land til land – delvis fordi her møtes tre store verdensreligioner: Jødedommen, kristendommen og islam. De har til og med felles røtter i historien om Abraham. Jeg vil ikke påstå at disse tre religionene er årsakene til at det er vanskelig å ta seg fram i området. Det har vel heller med maktpolitikk å gjøre – hvor religionene brukes for det de er verdt. Den arabiske verden følte nok at staten Israel ble tredd nedover hodet på dem da den ble opprettet i 1949 av FN. Derfor ble det krig. Seinere har motsetningene vært der og til tider eskalert i kriger som 6-dagerskrigen og Yom-Kippurkrigen. I tillegg har motsetningene innen den islamske verden kommet tydeligere fram gjennom den shiamuslimske staten Iran og den sunnimuslimske staten Saudi-Arabia, som også har de helligste steder innen islam innenfor sine grenser. Her er det sterke maktinteresser til stede. Noen kaller Iran for «ondskapens rike», noe Per Sandberg kraftig dementerte da han kom hjem fra en reise der for en liten stund tilbake. 

SONY DSC Den kinesiske muren hindret ikke Kina å bli erobret flere ganger fra nord.

Da FN ble dannet i 1945, var jo hensikten å dempe motsetningene i Verden og finne fredelige løsninger på konfliktene. Det ble vanskelig i de første 50 årene på grunn av «Den kalde krigen» mellom øst og vest om verdensherredømmet. Heldigvis ble denne krigen først og fremst kald, men noen fikk virkelig lide som folk i Vietnam, Kambodsja osv. 

SONY DSC Turistene har imidlertid erobret den kinesiske muren.

Samtidig har jo arbeidet for globaliseringen gått videre – særlig i vest, men også andre deler av Verden er med i handelsavtaler der grenser, i alle fall økonomiske grenser, bygges ned. EU er jo et eksempel på det, og innenfor unionen er det nesten ingen fysiske grenser. Har du først kommet innenfor Schengen, kan du reise hvor du vil innenfor Schengenområdet uten å vise pass. Her er jo Norden i en særstilling siden vi har hatt passfrihet siden ca.1950. Det var vel derfor Norge ble med i Schengen for å hindre at det ble innført passtvang mellom de nordiske landene på nytt. Det har det likevel blitt, men det er en annen historie.

  Klagemuren i Jerusalem er fundamentet til det gamle tempelet

I 1989 var Ungarn det første landet som fjernet grensegjerdene mot vest. Folk fra DDR strømmet på i tusener. Etter det forsvant Muren i Berlin og andre grensesperringer i øst. Det ble plutselig lett å reise østover til disse tidligere kommunistlandene. Landene i øst ble raskt innlemmet i EU (og mange av dem i NATO), og etter kort tid fulgte en strøm av mennesker fra øst på jakt etter arbeid i vest. Og de lykkes med det også. Selv Norge, som ikke er medlem av EU, har tatt imot tusenvis av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Ikke alle har vært like begeistret. Det fulgte nemlig med øst-europeisk mafia med mye kriminalitet. Hva hadde Norge vært uten polske anleggs- og bygningsarbeidere?

  Det lille som er igjen av Muren i Berlin i dag…

Med den store strømmen av flyktninger som strømmet inn over Europa fra krigsherjede områder i Midtøsten og det nordlige Afrika for få år siden, var det mange regjeringer som skjerpet passkontrollen ved grensene – også innenfor Schengenområdet. Ett land – Ungarn – begynte til og med å bygge og forsterke grensegjerdene – enda Ungarn var det første landet i Øst-Europa som fjernet sine gjerder da det kommunistiske Øst-Europa gikk i oppløsning. Å ta imot mennesker fra land som hadde en annen kultur og hudfarge var ikke aktuelt. 

I USA har president Trump bestemt at det skal bygges en grensemur mot Mexico. Strømmen fra sør mot «mulighetenes land» vil stoppe opp. At det ville ramme mange fattige mennesker, var ikke vesentlig, for det ville beskytte amerikanske interesser.  En kanadisk humorist fortalte at Canada allerede var godt i gang med å bygge sin mur mot USA! Vil muren bli bygget?

  Tyrkia har bygget mur mot Syria

Europa opplevde muren nærmest tvers gjennom Europa under den kalde krigen. Tettest var muren i Berlin – en av Europas største byer. Denne muren var ikke lett å passere – i alle fall ikke fra øst mot vest. Europa trodde at murbyggingen tid var over, men dessverre bygger noen nye murer – om ikke akkurat fysisk, så politisk gjennom restriksjoner på innvandring og mottak av flyktninger. En frykt for fremmede og muslimer har spredt seg blant store deler av befolkningen – også her i Norge. Ja, nettopp her i Norge. 

Det beste middelet for å åpne grensene rundt om i verden er å bekjempe fattigdommen og alle etniske fordommer. Politiske maktstrukturer må brytes ned og mennesker må kunne snakke med hverandre igjen. Vi er jo mennesker alle sammen når det kommer til stykke….

Kan hende de tre vise menn kan nå fram til Betlehem igjen….?