Krig, terrorister og det som verre er??

 

Vi er inne i en urolig tid ? ikke minst på grunn av den ?evige? konflikten i Midt-Østen. Striden har vart i bortimot 100 år, men har endret karakter over tid. Da staten Israel ble opprettet i 1948 tok det virkelig av. Araberstatene ville ikke ha noen jødisk stat i ?sitt? område, og slo hardt til mot sine semittiske ?fettere?. Israel slo hardt tilbake, og enda hardere i 1967 da de okkuperte ?Vestbredden?. Etter det har det vært permanent ufred i området. Krigene har kommet og gått, staten Israel har kjempet hardt for å forsvare sin eksistens med alle midler ? fra krig mot naboene, bombing av palestinerne og bygging av en sikkerhetsmur omkring landet. Religion er også blandet inn i det hele ? islam mot jødedom. Hat har det bygget seg opp på begge sider. Palestinerne har ikke fått den staten som er blitt lovet dem.  I tillegg har situasjonen i Midt-Østen ringvirkninger langt ut over området, og involverer mange makter, ikke minst stormakten USA som er Israels viktigste støttespiller. 

Den konflikten som har bygget seg opp akkurat nå, har for meg vært spesielt interessant fordi jeg har blitt utsatt for et ?bombardement? fra begge sider, fra Sissel Wold i Gaza (hun gjør en utmerket jobb), fra andre informanter på Vestbredden og ikke minst en facebookvenn som er bosatt i Haifa, Israel. Av og til har jeg følelsen av at det er to forskjellige kriger de skriver om eller rapporterer fra. Det gjør inntrykk når min israelske venn stadig blir forstyrret av luftvernsirenene som varsler rakettangrep fra Gaza. Det gjør også inntrykk de rapportene som sendes fra sykehusene i Gaza der barn og voksne kommer inn med skader som både tar liv eller gjør folk invalide. Det er forferdelig. 

Jeg vil ikke være forståsegpåer og analysere situasjonen i Midt-Østen og si at den og den har ?skylda?, men jeg mener likevel at Hamas er en terrororganisasjon som handler stikk i strid med all etikk og regler for krigføring. Mange islamittiske organisasjoner mener de kan utføre grusomme handlinger i religionens navn. slik de kristne hærførerne gjorde i sin tid da de angrep ?vantro? med våpen i hånd, ja, selve ?kristningsverket? foregikk ofte på en brutal måte. Dette kjenner vi ikke bare fra denne konflikten, det skjer i Afghanistan, India, Pakistan, Yemen, Egypt, Uganda og Kenya osv.

Men hva gjør Israel? De bruker alle midler for å holde palestinerne nede ? ikke minst på Vestbredden ? der konflikten mellom palestinerne og de jødiske settlerne er brutal ? ofte støttet av IDF (den israelske hæren). De bygger en mur som har store negative konsekvenser for palestinerne i området. De gjør alt de kan for å nøre opp under hatet. Dessuten er de beskyldt for å  kollektivt straffe palestinerne når de rammer sivilbefolkningen i Gaza, trass i at de driver en storstilt varsling av kommende angrep.

 

Her i vår fredelige andedam er det ingen tvil om at sympatien går mer og mer i retning av støtte til palestinerne. Det har kommet mange flyktninger hit til landet, og jeg kjenner mange av dem. De er akkurat som folk flest, men de har forlatt landet sitt på grunn av den utrygge situasjonen der. For noen dager siden holdt palestinerne i Kristiansand en demonstrasjon. Den var ikke rettet mot Israel, men temaet var palestinsk selvstendighet. Jeg følte ikke at jeg kunne  delta fordi Hamas sender fortsatt raketter over Israel. Det har ingenting med frigjøringskamp å gjøre. 

Det beste som kan skje er at lederne kommer sammen for å snakke. Det har jo skjedde før. Men akkurat nå vil de ikke sitte ved samme bord en gang, og for Hamas del vil de ikke høre snakk om fredssamtaler.  Våpenhvile løser egentlig ingenting, men stopper krigføringen og tap av menneskeliv.