En sommertur med Setesdalsbanen – eller Salmahs første togtur!

 

Salmah er 8 år og kommer fra Kenya. Hun har aldri reist med toget før. Hun vet godt hva toget er. Like ved der hun bodde i Kenya ruslet toget til og fra Mombasa forbi – en gang i blant. Langsomt og bedagelig – akkurat som Setesdalsbanen.

Etter nesten tre uker i Norge, tok jeg med mine to kvinner – Salmah og Fatma – til Vennesla og Grovane for en tur med nettopp Setesdalsbanen. Siden jeg ikke har noen bil for tida, måtte vi ta buss til Grovane. Det var i og for seg en hyggelig opplevelse fordi sjåføren var av den gamle skolen ? ønsket folk velkommen om bord og en god dag når de forlot bussen. Dessuten var han vokst opp på Ludefladen og kunne fortelle mye om Vennesla litt tilbake i tida da han vokste opp. Interessant for meg som har vært mye i Vennesla, spesielt da jeg bodde i huset i skogen ved Ogge.

Erfaringen fra tidligere i sommer var at interessen for Setesdalsbanen er stor blant lokale folk og turister, så det gjaldt å være i god tid. Bussen ankom en halv time før avgang, og det passet bra og køen foran billettluka var ikke skremmende lang. Tidligere i sommer måtte jeg stå over turen på grunn av at de to første turene ble utsolgt. Det var hyggelig for Setesdalsbanen, men ikke så hyggelig for en del turister.

Setesdalsbanen har en over 100 år gammel historie. Det er en typisk smalsporet jernbane anlagt i 1896 fra Kristiansand til Byglandsfjord. Det var tømmer, malm og folk som skulle fraktes til og fra Dalen. Det som er fint at så mange av de gamle lokomotivene er bevart. Lok 2 er fra åpningen i 1896 og lok 5 og 6 er fra like etter 1900 så det er lett å få til stemningen fra tidligere tider. I 1938 ble banen brutt ved Grovane da den nye normalsporete jernbanen fra Oslo til Kristiansand ble bygget. Da ble det anlagt en overgangsstasjon på Grovane med lokstall og verksted og det hele. Det er dette museumsjernbanen kan nyte godt av i dag. Reisen fra Byglandsfjord til Kristiansand måtte derfor foretas i to etapper med togbytte på Grovane. Dette varte helt til 1962, da banen ble nedlagt. På en sykkeltur i 1962 rakk jeg så vidt å oppleve toget ankomme Byglandsfjord stasjon. Men jeg husker det var en skuffelse, for det var bare noen stygge motorvogner som kom, ikke skikkelig damptog.

 

Salmah var litt redd for å nærme seg damplokomotivet. Det kom så mange rare lyder fra det og damp kom ut både her og der. Hun kunne ikke helt forstå hvordan det kunne trekke det lange toget. Men det kunne det. Litt i rykk og napp riktignok, men det gikk. Fint å kunne se ut gjennom åpne vinduer og kjenne eimen av kull. Det var ingen ubehagelig lukt, for de bruker kvalitetskull på banen. Mye nostalgi for meg dette. Husker jeg en gang reiste på 50-tallet fra Jessnes til Oslo med lokalgodstog med damplokomotiv, og hang ut av vinduet mer eller mindre hele veien. Da var jeg på Salmahs alder. Sterkt minne.

Det var speiderleir på Paulen og masse vinking til og fra toget. Salmah var speider i Kenya og håper å kunne få være med her i Kristiansand.

Vi valgte å stå over returen til neste tur. Det gjorde at vi unngikk vaffel og pølsekø, men også at vi fikk en fin tur i området – som jeg vil anbefale. Vi valgte å gå til Nomeland kraftstasjon og fikk se både stasjonen og demningen fra utsiden. Vet at Agder Energi har hatt utstilling på kraftstasjonen tidligere. Kanskje det fortsatt er en god idé? Tilbake gikk vi opp til den gamle jernbanetraseen med to tunneler som var litt skummel syntes Salmah når jeg litt fleipete sa at det bodde flaggermus der. I tillegg var det jo blomster og bær å plukke for dem som var opptatt av det. Bading var ikke fullt så aktuelt denne gang, det var ganske sterk strøm i elva akkurat nå. Burde ikke Setesdalsbanen lage et opplegg for interesserte mens man først er på Røyknes? Hva kan man oppleve på Røyknes?

 

Røyknes oppsto vel som et resultat av kraftutbygginga i Otra. I dag er det ikke så mange arbeidsplasser her knyttet til kraftproduksjon. Selve jernbanestasjonen er ikke original, men har en litt spesiell historie. Stasjonen på Røyknes ble revet like etter nedleggelsen. Det viste seg at Svenkerud på Bergensbanen var bygget etter de samme tegningene, så den ble flyttet fra Hallingdal til Røyknes for en ca. 15 år siden. I dag ser stasjonsmiljøet på Røyknes nesten autentisk ut, men det er visst planer om på sikt å få en dreieskive så lokene kan kjøre begge veier riktig vei. Men hva er riktig vei for et 1’C’1 damplok?

Turen tilbake til Grovane gikk stille og rolig for seg, delvis hengende i vinduet, delvis liggende avslappet på benken i mammas fang. Inntrykkene hadde vært mange, men konklusjonen var klar: Det var gøy å reise med det gamle toget….

 Takk for turen!