Jo da, jeg har vært på Kilden og hørt KSO i full blomst. Det var en flott opplevelse, kanskje særlig den siste delen. Det må jeg kanskje forklare. Det ble også en kamp med høreapparatet, jeg oppdaget litt for seint at det hadde slått seg av under det første nummeret. Jeg synes nemlig at Glinkas ouverture til Ruslan og Ludmilla lød vel tamt. Batteriet var nesten utladet. Men det ble rettet på til Tsjaikovskijs fiolinkonsert.
Den ble på alle måter en stor opplevelse, ikke bare at fiolinisten, Benjamin Smid, hadde full kontroll teknisk, men også musikalsk. For en fiolinist! Den første satsen ble tatt i et ganske rolig tempo, men jeg synes fiolinisten la opp til det med et ganske sobert spill som sto godt til orkesterklangen og tempoet. De andre to satsene var like vakre og overbevisende. Solisten kvitterte for stående applaus med ekstranummer hvor utgangspunktet var Paganinis berømte capriccio. Jeg tror fiolinisten hadde lagt til mye selv!
For meg ble likevel Sjostakovitsj 9. symfoni et høydepunkt der jeg synes orkesteret briljerte, ikke minst treblåserne og messingen, og hele orkesteret fulgte opp. Denne musikken står for meg som ett av de mest ironiske musikkstykker som er skrevet. Derfor blir mange av symfoniens mange innfall nærmest sarkasmer. Ett godt eksempel er trombonen som hele tiden kommer med sitt signal i første sats.
Året var 1945 og Sovjet (Stalin) ventet noe stort fra Sjostakovitsj hånd. Men det ble ingen seierssymfoni, men en kortfattet klassisk symfoni, riktignok i 5 satser i Haydns ånd. Historien vil ha det til at Sjostakovitsj og Kabalevskij moret seg med å spille Haydns symfonier firhendig på den tiden symfonien ble skrevet, 1944-45. Likevel: Jeg finner ikke mye Haydn eller Mozart, bare Sjostakovitsj. Allerede året etter (1946) ble symfonien forbudt framført i Sovjetunionen. Det var ikke det eneste verket. En hel opera var allerede forbudt (Lady Macbeth fra Mtensk) og samtidig trakk Sjostakovitsj sin 4. symfoni. Den har ikke blitt framført før etter komponistens død i 1975.
Dirigenten, Anu Tali fra Estland, virket veldig tydelig i sin direksjon, men jeg er litt usikker på hvor langt inne i musikken hun egentlig var. Noen ganger valgte hun usedvanlig rolige tempi, men jeg syntes det fungerte bra, kanskje særlig i Sjostakovitsj. Rent estetisk var det flott å se på.
