4. mars i år ble Uhuru Kenyatta valgt til president. Valgkampen var ganske intens og demokratisk på mange måter der de 8 kandidatene absolutt fikk komme til orde og fikk vise hva de sto for. Det dannet seg etter hvert flere koalisjoner, der Jubelee og Cord var de med størst popularitet.

 

Ved valget viste det seg at lederne av de to koalisjonene skilte seg ut, Cords kandidat Raila Odinga og Jubelees kandidat Uhuru Kenyatta. De to fikk nesten like mange stemmer, dvs. Uhuru fikk offisielt 800 000 flere. Samtidig viste det seg at tallene var fikset  ? trass i at valgkontoret, IEBC, var uavhengig. Det ble bevist at IEBC var blitt hacket fra Kenyatta University. Raila Odinga valgte å protestere til Høyesterett, og Supreme Court, en del av Høyesterett, behandlet protesten, men kom til konklusjonen at trass i at det hadde vært juks, måtte valget godkjennes. Den avgjørelsen aksepterte Odinga, som deretter trakk seg fra politisk arbeid foreløpig (Han er fortsatt leder for Cord uten plass i parlamentet).. Det førte til færre uroligheter enn ved noe annet valg hittil.

 

Noe av det første som skjedde var at de folkevalgte forlangte høyere lønn! Det var nå langt flere folkevalgte enn tidligere, og en kommisjon hadde fastsatt lønnen. De folkevalgte fikk presset sitt igjennom. Dermed ble det lite penger til andre ting. Å være politiker i dette landet har mange fordeler. Den ene er å bli behandlet med respekt, du får en tittel. Den andre er at mange politikere sitter sentralt i organisasjoner og karteller som styrer næringslivet i landet. Mange politikere er derfor svært rike. Ved valget ble det også valgt nye provinsguvernører. (De som var før var ikke folkevalgte.) Nå vil de ha rett til å kjøre bil med flagg på, akkurat som presidenten og visepresidenten.

 

Kenyatta oppdaget fort at ett av valgløftene hans at alle barn skulle på egen laptop ved skolestart, ikke kunne gjennomføres. Så hele datareformen ble strøket! Hadde den i det hele tatt vært gjennomførbar? Mange skoler i dette landet mangler for eksempel elektrisitet. Det har blitt innført tilleggsskatt på mange tjenester for å skaffe inntekter til statskassa. Kenyanere flest har merket den økte skatteskruen.

 

Ett virkelig brennbart spørsmål er forholdet til omverden. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, advarte Kenya om at de ville få et vanskelig forhold til verden med den nye presidenten. Både visepresident Ruto og president Kenyatta er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og skal møte for ICC domstolen i den Haag. Ruto har allerede vært der, og presidenten benyttet visepresidentens fravær til å frarøve han litt makt. Men vil Kenyatta selv reise i februar? Alt tyder på at han stritter imot. Han har allerede fått støtte fra den afrikanske Union som mener at ICC er ute etter afrikanske ledere. Obama valgte å besøke Tanzania og ikke Kenya (faren er kenyaner) på sitt siste besøk i Afrika, noe som irriterte kenyanerne. Kenyatta selv har drevet en utstrakt ?smiskediplomati? rettet mot Kina og Russland og har fått støtte, men da terroranslaget mot Westgate fant sted i september, var de nye vennene i øst lite villige til å stille opp. Derimot kom det mye hjelp og støtte fra vest. Ifølge avisene har Kenyatta snakket med Obama i telefonen og har invitert David Cameron til å komme til Kenya. Mange analytikere har konkludert med at Kenyatta har mer å tape enn å vinne ved å møte i den Haag.

 

Kenyatta valgte selv å sende spørsmålet til sikkerhetsrådet i FN. Det vedtok  forleden dag (uten at det ble brukt veto) at Kenyatta må stille for ICC domstolen i Haag, ikke minst på grunn av hensynet til ofrene etter myrderiene i Rift valley og andre steder. Dette var først og fremst de vestlige landenes syn. Dette har skapt et voldsomt raseri blant mange toppolitikere fra Jubelee her i Kenya. Hvordan våger FN å ?trosse? viljen til 1 milliard afrikanere, uttalte utenriksministeren. Kaste ut britene av treningsleiren de har i Nanyuki har blitt foreslått.

 

Det ligger nå et lovforslag på bordet som foreslår at av investeringer (les nødhjelp) kan bare 15% komme fra utlandet. De vestlige ambassadørene (også Norges ambassadør) har pent og diplomatisk kommentert (les protestert) på dette forslaget gjennom avisinnlegg i mange kenyanske aviser fordi det rammer de aller fattigste i landet. Mange ser på dette som Kenyas ?straff? til vesten fordi de ikke støtter Kenya i ICC-saken. En underlig og brutal straff spør du meg.

 

I verste fall vil situasjonen bli som i tidligere president Mois dager at Kenya vil bli et temmelig isolert land. En viktig inntektskilde for landet ville skrumpe helt inn: Turismen.

 

Kanskje det er det Kenyatta vil? Han var jo Mois protegé, (er det vel fortsatt), og det eneste ?lovlige? partiet KANUs presidentkandidat ved valget i 2002 da Regnbuekoalisjonen vant. Noen år tidligere var Kenya en ettpartistat og opposisjonen ble mer eller mindre holdt nede av sikkerhetspolitiet.

 

For det første ser det i dag ut til at majoriteten i nasjonalforsamlingen (Jubelee) er lite villige til å høre på mindretallet (Cord). Mange påstår det har oppstått ett flertallsvelde i Kenya i dag. Cord har heller ikke vært særlig dyktige som opposisjon heller.

 

For det andre har det kommet et forslag til endrede regler for media. Det kreves lydighet av mediebedriftene. Det er ikke så vanskelig i bedrifter der politikere er aksjeholdere (for eksempel ?Daily Nation?), men verre der medieselskapene er uavhengige som i Standardgruppen der redaktøren av avisen ?The Standard? karakteriserer det nye lovforslaget som idioti. Det kraftigste forsvaret for mediefrihet er selve konstitusjonen der ytringsfriheten er slått fast. Mange politikere raser likevel mot pressefriheten og hevder at media har skapt mye negativt i samfunnet som ødelagte karrierer, familier og selvmord.

 

Nyhetene fortalte nettopp at Kenya har inngått en avtale med Somalia om at i løpet av en 3 årsperiode skal alle somaliere (ca. 1 million) sendes tilbake til Somalia. Det er ikke alle somaliere like glade for, ikke minst de som er født i Kenya. Det vil også ramme Kenya økonomisk fordi somalierne driver viktig økonomisk virksomhet i landet.  

 

Dessuten har Kenya en konflikt gående med Tanzania om forholdene i Øst-Afrika. Tanzania har truet med å nekte kenyanere adgang til landet på de nåværende vilkår.

 

Det ser absolutt ut til at Kenya er i ferd med å ta noen skritt tilbake, dessverre. Reverend Njoy, en kenyansk opposisjonsleder og prest, antydet i et intervju på KTN television i går at Kenya var på vei mot fascistiske tilstander?..