Håpløst forelsket!

Ikke mye politikk denne gangen kan jeg love. Vil bare nevne at stemningen i enkelte kretser er nokså anti-vestlig. Tre britiske diplomater ble utvist fra et hotell i Eldoret fordi ??. de var britiske! Håper det går greit å være norsk om noen spør?.

Det har vært til tider vært ganske høyt aktivitetsnivå. På hjemmeplan har det blomstret vakkert i hagen, gresset vokser fint og grønt. Seinest i går morges kom det bra med regn, og det er bra. Men en busk med blomster sto litt utsatt til så den ble tatt av vinden. Vi både vanner og vender jord for å få det bra, det vil si det er folk som hjelper til med det. Hushjelpen vår, Agnes, er av de ivrigste. Vi har en veldig flink og lærevillig hushjelp ? tror ikke det er mulig å få noen bedre. Men Fatma er sjef for hagen?.. Jeg bare nyter den?.

Kenya Power er ikke verdens mest stabile kraftselskap. Rett som det er forsvinner strømmen og kan bli borte kort eller lenge (7 timer en gang). Dessuten er ofte spenningen så lav at kjøleskapet ikke fungerer. Vi bestemte oss for delvis å løse problemet Kenyan Power. En nabo installerte solarstrøm. Jeg visste ikke at det gikk an, men alle lyspærene i huset er nå koplet til et batteri og solarpanel slik at all opplysning ute og inne i huset er solar. Men vi kan også kople det til lysnettet hvis vi ønsker det. Foreløpig har vi ikke prøvd systemet mer enn noen dager, men hittil ser det ut til å virke bra.

Dessuten kjøpte vi en vaskemaskin av en nabo som flyttet. Den er veldig forskjellig fra den vi har hjemme, men den fungerer på sitt vis (den vasker for eksempel kaldt). Fortsatt brukes den klassiske afrikanske håndvaskmetoden også her i huset. Bare større ting kjøres i vaskemaskinen. Mange afrikanere mener at den afrikanske metoden fortsatt er best, selv om den meste vaskes i kaldt vann.

Vi har vært på to safarier i løpet av tre dager. Den første var en lokal safari (med bil) på savannen i nærheten av oss der vi ved siden av ku- og geiteflokker også opplevde flokker av sebra, gnu og forskjellige antiloper, også flere flokker av giraff. Håper de etter hvert tar turen bortom oss. Det er et stort område, men som er truet av utbygging.

Lørdag valgte vi å dra til Nairobi National Park, bare en halvtimes kjøretur fra der vi bor. Parken har grenser helt inn mot Nairobi sentrum, men elektriske gjerder hindrer dyrene å ta seg en bytur. På den andre siden mot oss (dvs Kitengela) er det ingen gjerder, så der kan dyrene krysse over elva mot våre kanter. Det er snakk om Athi River korridoren der dyrene kan bevege seg fritt utenom parken. Dyr har behov for å bevege seg over større områder. Dessverre er den korridoren i ferd med å bli bygget igjen. På den andre siden er parken truet av et motorveiprosjekt og utvidelse av Wilson Airport.

  To unge impalaer føler hverandre på tennene.

Etter å ha ?rast? på motorveien mot Nairobi, tok vi av en meget humpete vei til East gate ? absolutt ingen hovedinngang. Litt av en kontrast å kjøre inn i villmarka bare noen få hundre meter fra motorveien til en tilstand av ro og natur. Den kan jo være tøff nok. Alltid spennende på safari. Hva får vi oppleve i dag? Denne gangen hadde vi med både Salmah og Rasha (på 2 år). Særlig den siste var temmelig urolig til tider, for det kunne være langt mellom dyrene; for så å være helt stille når det skjedde noe utenfor. Og det gjorde det stadig vekk: Impalaflokker som lette og elegante hopper over veien, unger som ivrig dier mora. Flokker av kongonier (visstnok hesteantilope på norsk), eland og sebraer.  En av kongoniene  er alltid på utkikk og klatrer opp på en høyde for å få god utsikt.

kongoni

Giraffene klarer seg godt uten å klatre opp på høyder. Imponerende å se de høytidelig spasere over veien noen meter foran bilen (som selvsagt står stille). Denne gangen fikk vi oppleve giraffer som sloss: De deljet løs på hverandre med hode og hals ? nesten som å oppleve en bisarr form for dans. Tror nesten den som slo fikk merke det mest. Et annet sted opplevde vi giraffkurtise på høyeste plan, men selv etter en halv time kom det ikke til noe klimaks. Håper de fikk det til seinere. I mellomtida opplevde vi en bøffelflokk og et ensomt nesehorn (svart). I sørenden av parken er det en piknikkområde og derfra var det mulig å få en spasertur med væpnet vakt for å oppleve flodhester. Det gjorde vi ikke, derimot krokodiller, bushbukk, marekatter som spiste av hånden og flodhestmøkk. Har absolutt sansen for slike spaserturer ikke minst som et avbrekk.

Det skal være 36 løver i parken. Alle har navn. Det så ikke ut til at vi skulle møte noen av dem. Folk var mer eller mindre sovnet da vi rundet en sving på vei mot utgangen. I veikanten sto noe som jeg i første omgang tok for å være en ?grand danois?. Slike hunder befinner seg ikke i slike parker, så det tok ett sekund før jeg oppdaget det var en hunløve på jakt. Fikk tatt noen bilder og en videosnutt i det den snek seg inn i bushen for å få tak i yndlingsretten ? sebra. Tvilsomt om en hunløve klarer det alene, men Fatma påsto at hun så en løve til?.

Ja, naturen er fortsatt fascinerende, rå og brutal, men også vakker. To ganger opplevde vi to warthogfamilier (afrikansk villsvin) med smågriser som svinset hit og dit. Eller en ung vannbukk som så rett på deg med store øyne.

Safari anbefales alle ? særlig for de som er glade i naturen.

4. mars i år ble Uhuru Kenyatta valgt til president. Valgkampen var ganske intens og demokratisk på mange måter der de 8 kandidatene absolutt fikk komme til orde og fikk vise hva de sto for. Det dannet seg etter hvert flere koalisjoner, der Jubelee og Cord var de med størst popularitet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ved valget viste det seg at lederne av de to koalisjonene skilte seg ut, Cords kandidat Raila Odinga og Jubelees kandidat Uhuru Kenyatta. De to fikk nesten like mange stemmer, dvs. Uhuru fikk offisielt 800 000 flere. Samtidig viste det seg at tallene var fikset  ? trass i at valgkontoret, IEBC, var uavhengig. Det ble bevist at IEBC var blitt hacket fra Kenyatta University. Raila Odinga valgte å protestere til Høyesterett, og Supreme Court, en del av Høyesterett, behandlet protesten, men kom til konklusjonen at trass i at det hadde vært juks, måtte valget godkjennes. Den avgjørelsen aksepterte Odinga, som deretter trakk seg fra politisk arbeid foreløpig (Han er fortsatt leder for Cord uten plass i parlamentet).. Det førte til færre uroligheter enn ved noe annet valg hittil.

Noe av det første som skjedde var at de folkevalgte forlangte høyere lønn! Det var nå langt flere folkevalgte enn tidligere, og en kommisjon hadde fastsatt lønnen. De folkevalgte fikk presset sitt igjennom. Dermed ble det lite penger til andre ting. Å være politiker i dette landet har mange fordeler. Den ene er å bli behandlet med respekt, du får en tittel. Den andre er at mange politikere sitter sentralt i organisasjoner og karteller som styrer næringslivet i landet. Mange politikere er derfor svært rike. Ved valget ble det også valgt nye provinsguvernører. (De som var før var ikke folkevalgte.) Nå vil de ha rett til å kjøre bil med flagg på, akkurat som presidenten og visepresidenten.

Kenyatta oppdaget fort at ett av valgløftene hans at alle barn skulle på egen laptop ved skolestart, ikke kunne gjennomføres. Så hele datareformen ble strøket! Hadde den i det hele tatt vært gjennomførbar? Mange skoler i dette landet mangler for eksempel elektrisitet. Det har blitt innført tilleggsskatt på mange tjenester for å skaffe inntekter til statskassa. Kenyanere flest har merket den økte skatteskruen.

Ett virkelig brennbart spørsmål er forholdet til omverden. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, advarte Kenya om at de ville få et vanskelig forhold til verden med den nye presidenten. Både visepresident Ruto og president Kenyatta er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og skal møte for ICC domstolen i den Haag. Ruto har allerede vært der, og presidenten benyttet visepresidentens fravær til å frarøve han litt makt. Men vil Kenyatta selv reise i februar? Alt tyder på at han stritter imot. Han har allerede fått støtte fra den afrikanske Union som mener at ICC er ute etter afrikanske ledere. Obama valgte å besøke Tanzania og ikke Kenya (faren er kenyaner) på sitt siste besøk i Afrika, noe som irriterte kenyanerne. Kenyatta selv har drevet en utstrakt ?smiskediplomati? rettet mot Kina og Russland og har fått støtte, men da terroranslaget mot Westgate fant sted i september, var de nye vennene i øst lite villige til å stille opp. Derimot kom det mye hjelp og støtte fra vest. Ifølge avisene har Kenyatta snakket med Obama i telefonen og har invitert David Cameron til å komme til Kenya. Mange analytikere har konkludert med at Kenyatta har mer å tape enn å vinne ved å møte i den Haag.

Kenyatta valgte selv å sende spørsmålet til sikkerhetsrådet i FN. Det vedtok  forleden dag (uten at det ble brukt veto) at Kenyatta må stille for ICC domstolen i Haag, ikke minst på grunn av hensynet til ofrene etter myrderiene i Rift valley og andre steder. Dette var først og fremst de vestlige landenes syn. Dette har skapt et voldsomt raseri blant mange toppolitikere fra Jubelee her i Kenya. Hvordan våger FN å ?trosse? viljen til 1 milliard afrikanere, uttalte utenriksministeren. Kaste ut britene av treningsleiren de har i Nanyuki har blitt foreslått.

Det ligger nå et lovforslag på bordet som foreslår at av investeringer (les nødhjelp) kan bare 15% komme fra utlandet. De vestlige ambassadørene (også Norges ambassadør) har pent og diplomatisk kommentert (les protestert) på dette forslaget gjennom avisinnlegg i mange kenyanske aviser fordi det rammer de aller fattigste i landet. Mange ser på dette som Kenyas ?straff? til vesten fordi de ikke støtter Kenya i ICC-saken. En underlig og brutal straff spør du meg.

I verste fall vil situasjonen bli som i tidligere president Mois dager at Kenya vil bli et temmelig isolert land. En viktig inntektskilde for landet ville skrumpe helt inn: Turismen.

Kanskje det er det Kenyatta vil? Han var jo Mois protegé, (er det vel fortsatt), og det eneste ?lovlige? partiet KANUs presidentkandidat ved valget i 2002 da Regnbuekoalisjonen vant. Noen år tidligere var Kenya en ettpartistat og opposisjonen ble mer eller mindre holdt nede av sikkerhetspolitiet.

For det første ser det i dag ut til at majoriteten i nasjonalforsamlingen (Jubelee) er lite villige til å høre på mindretallet (Cord). Mange påstår det har oppstått ett flertallsvelde i Kenya i dag. Cord har heller ikke vært særlig dyktige som opposisjon heller.

For det andre har det kommet et forslag til endrede regler for media. Det kreves lydighet av mediebedriftene. Det er ikke så vanskelig i bedrifter der politikere er aksjeholdere (for eksempel ?Daily Nation?), men verre der medieselskapene er uavhengige som i Standardgruppen der redaktøren av avisen ?The Standard? karakteriserer det nye lovforslaget som idioti. Det kraftigste forsvaret for mediefrihet er selve konstitusjonen der ytringsfriheten er slått fast. Mange politikere raser likevel mot pressefriheten og hevder at media har skapt mye negativt i samfunnet som ødelagte karrierer, familier og selvmord.

Nyhetene fortalte nettopp at Kenya har inngått en avtale med Somalia om at i løpet av en 3 årsperiode skal alle somaliere (ca. 1 million) sendes tilbake til Somalia. Det er ikke alle somaliere like glade for, ikke minst de som er født i Kenya. Det vil også ramme Kenya økonomisk fordi somalierne driver viktig økonomisk virksomhet i landet.  

Dessuten har Kenya en konflikt gående med Tanzania om forholdene i Øst-Afrika. Tanzania har truet med å nekte kenyanere adgang til landet på de nåværende vilkår.

Det ser absolutt ut til at Kenya er i ferd med å ta noen skritt tilbake, dessverre. Reverend Njoy, en kenyansk opposisjonsleder og prest, antydet i et intervju på KTN television i går at Kenya var på vei mot fascistiske tilstander?..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ble møtt av plaskregn på flyplassen i Nairobi. Det stemmer ikke helt lenger. Været har variert, men det er slutt på regnet foreløpig. Det ser ganske grønt og fint ut. Hagen blomstrer, men midt på plenen er det fortsatt en gulbrun flekk etter tørken. I går var det +29 som høyeste temp., mens i natt var det nede i 16 grader. Liker den variasjonen.

Kitengela er en middelstor by etter forholdene; gjetter på at det kan være ca. 150 000 mennesker i denne byen. Den ser ut til å tiltrekke seg folk med penger, for det er (og bygges fortsatt) mange fine hus her. På kartet jeg kjøpte i Oslo fra 2012 er ikke byen en gang merket av på kartet, mens på Google Maps er det ingen tvil, det er en stor by der like etter avkjørelsen til Namanga (The Pan African Highway). Vi bor jo i utkanten av byen ved jernbanelinjen ved savannen i et boligfelt hvor de fleste husene er like ? bortsett fra at noen er speilvendte. For å komme hit med bil fra Kitengela, må vi kjøre ganske lang omvei for å komme fram. Det går riktignok en vei ganske direkte fra byen og hjem, men den er i ganske dårlig forfatning. Den bruker vi stort sett når vi skal gå til byen, og det hender både titt og ofte. For å kjøre hit, følger vi hovedveien ut av byen, for så å svinge av fra hovedveien på en nokså humpete vei, men den er iallfall ment å være vei. Vi passerer en sikkerhetsbom hvor vi hilser pent på vakten, humper videre både på grunn av naturlige og unaturlige humper (= fartsdumper). Men så tar vi av fra veien på noe som ikke kan være annet enn hjulspor på gressbakke og kjører nedover mot boligfeltet der vi bor. Av og til må vi velge en ny vei fordi noen har satt opp piggtrådgjerde over veien for å markere sin eiendom. Slik er det bare her, ingenting er regulert, hus spretter opp over alt hvor noen mener de har retten til å bygge. (En stygg sak: En myndighet tillot bygging av til dels fine hus like ved flyplassen. Disse husene måtte rives da flyplassen skulle utvides fordi de var bygget på arealer som var avsatt til flyplassutvidelse.)

Hvorfor denne omveien? Rett og slett fordi det er bedre å kjøre her, spesielt når det har vært regn og mange av veiene omdannes til søleveier.  Skikkelig grunnarbeid gjøres ikke på private veier.

Den største forandringen er at nå har mange nye mennesker flyttet hit og det kryr av unger, både store og små. Mange hus er blitt ?ferdige? og folk har flyttet inn. Vi har dessuten fått bom og sikkerhetsvakter om natta, og det går ikke an å komme inn uten å passere bommen med sikkerhetsvakt. Det er riktignok ikke helt sant, noen ?snarveier? fins ennå, men murene vokser.

Ungene ser ut til å trives med hverandre, det er iallfall ikke mangel på lekekamerater. Ett lite problemområde: Ikke alle har sykkel. De som har, blir ofte ?tvunget? til å låne ut sin til de litt større. Det er i og for seg greit nok, men ikke når sykkelen blir tvunget fra eieren fysisk.

Sykler er det ikke så mange av, og det er bare menn som bruker dem. Fatma har aldri lært å sykle. Motorsykler er det desto flere av. Det er de som eier småveiene. De brukes i pendeltrafikk mellom bysentrum og boligområdene. I dag er det ikke lov å ha mer enn en passasjer, men det er det ingen som bryr seg om. En tur på motorsykkel koster ca.80Ksh = 6kr. Er ikke spesielt glad i disse motorsykkelturene, iallfall ikke hvis en er utstyrt med varer fra butikkene. Da foretrekker jeg heller tuk-tuk, en trehjulsmotorgreie (vanlig også i Asia etc.). Der sitter du inne i en liten boks som beveger seg, skumper og rister og sjåføren spiller høy afrikansk musikk til den nette sum av 150Ksh = 10kr. Det er i grunnen ganske gøy! Drosje er atskillig dyrere, 350Ksh = 25kr, men mye mer behagelig, selv om det bare er en Toyota Corolla!. De 4 km til byen pleier vi å gå, det er veldig ok når det ikke er for varmt. Naboene undrer seg, de har jo bil! Men så unner vi oss en kopp kaffe på en kafé når vi kommer fram.

I dag var det ekstra grunn til å feire: Siste skoledag og graduasjonsfest på skolen. Hvem ble ?graduated?: De som var ferdig med førskolen! Her var møtt opp lærere, elever, representant fra myndighetene, foreldre og andre som jobbet på skolen. Skolen er en katolsk privatskole, og foreløpig går det elever opp til 4.klasse der. Men de har planer om å utvide. De som skulle bli ?graduated?, hadde fine drakter på seg som om de skulle inn på universitetet. Og så  skal de begynne i 1.klasse til neste år.  Det ble holdt mange og lange taler, og verst var (selvfølgelig) presten. Rart at ungene holdt ut de tre timene forestillingen varte i 28 varmegrader. Vi tok en liten feiring på isbaren i Kitengela sentrum. Jum-jum. Til neste år skal Salmah opp i 2.klasse, men første er det 7 ukers sommerferie?.

En av de nyankomne rett over gjerdet for oss er et kenyansk-amerikansk ektepar med ei lita tulle på litt over ett år (like gammel som Ingrid). Det er hun som er amerikansk muzungo, og det er vel nokså spesielt, det pleier å være motsatt. Hun har lært seg noe kiswahili for å kunne snakke med folk og ikke minst sin egen datter etter hvert. Engelsk er jo ellers nokså anvendelig. Flere her snakker kiswahili (eller sheng) enn engelsk.

Hittil har det vært nokså stille på savannen. Det er noe aktivitet, og naboen sa det skal bygges et hus der. Det er synd. Men jeg ble møtt av en kori bustard (verdens tyngste flygende fugl) og så noen antiloper og sebraer i det fjerne. Naboen fortalte at en cheetah hadde fått unger og har lovet meg en tur for å se etter dem. Det gleder jeg meg til, for cheetah (gepard) har jeg bare en gang sett snurten av ? i Sør-Afrika.

Nå får jeg spise den papayaen som nettopp ble servert meg. jum-jum 🙂

  JA, jeg er her i Afrika nå. Ble tatt imot med åpne armer på flyplassen midt i et afrikansk skybrudd. Godt møte med Fatma og den alltid hjelpende Buda, min “privatsjåfør” og en slags svigerfar, men ikke minst venn. Litt primitive forhold på flyplassen nå, halvparten brant ned i august.

Flyreiser kan ikke bli annet enn kjedelige. Du befinner deg der oppe i lufta i 8 timer og kan ikke gjøre noe annet. Flyet, en Jumbo fra KLM, var stappfullt. Du sitter trangt og det vrimler av folk over alt. Ingenting galt med personalet, de gjorde en god jobb, men det er alltid noen som er hyggeligere enn andre. Jeg var heldig som fikk plass langs gangen. Jeg har alltid behov for å bevege meg, Likevel rakk jeg å se to filmer, lese avis, løse litt zudoku, snakke med naboen som var fra Kisii, men bodde i Vancouver, Canada, gå på toalettet og snakke med elever og lærer fra en folkehøyskole på Bømlo som skulle på fredstur i Afrika (hvor siste delen var strandbesøk i Zanzibar). Det var tre gutter og resten jenter. Ønsket dem lykke til og håpet de fikk “drømmeturen”.

    Hyggelig møte med Salmah ved frokostbordet. Smilte over hele fjeset og hadde tydelige hull etter to manglende fortenner! Men så kalte skolen. Det er eksamen snart og fullt kjør, det er snart slutt på 1.klasse og da må vurdering til?.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det har vi da ikke i Norge?

Jeg er virkelig i Afrika nå. Det er 26^oC ute, og det samme inne. Det er mye skyer på himmelen, så det kan bli regn i dag også. Vi er inne i det som kalles “the short rain”. Det betyr at alt vil snart bli grønt igjen, for det hadde vært tørt lenge. Var en liten runde for å se hva som har skjedd siden sist. Litt spesielt var det å komme ut og se fugler kretset i store sirkler over hodet mitt. Det var bygget flere hus, vi har fått naboer på den andre siden, området var gjerdet inn slik at vi ikke kunne gå rett ut på savannen mer, men måtte bruke porten ut. Der var det nå kommet vakt. Det var innbrudd her i en rekke hus for noen uker siden, så det er best å være forsiktig. De bygger mur omkring området nå, men før den er ferdig, må vi ha sikkerhetsfolk om natta. I nabolaget holdt hushjelpene på med å vaske klær. Hanene gol og hønene klukket. Afrikansk musikk strømmet ut fra radioene.

Dessuten passerte toget fra Mombasa forbi ute på savannen – mange timer forsinket.  Livet er altså på plass – jeg er på plass i Kitengela…….