Ble møtt av plaskregn på flyplassen i Nairobi. Det stemmer ikke helt lenger. Været har variert, men det er slutt på regnet foreløpig. Det ser ganske grønt og fint ut. Hagen blomstrer, men midt på plenen er det fortsatt en gulbrun flekk etter tørken. I går var det +29 som høyeste temp., mens i natt var det nede i 16 grader. Liker den variasjonen.
Kitengela er en middelstor by etter forholdene; gjetter på at det kan være ca. 150 000 mennesker i denne byen. Den ser ut til å tiltrekke seg folk med penger, for det er (og bygges fortsatt) mange fine hus her. På kartet jeg kjøpte i Oslo fra 2012 er ikke byen en gang merket av på kartet, mens på Google Maps er det ingen tvil, det er en stor by der like etter avkjørelsen til Namanga (The Pan African Highway). Vi bor jo i utkanten av byen ved jernbanelinjen ved savannen i et boligfelt hvor de fleste husene er like ? bortsett fra at noen er speilvendte. For å komme hit med bil fra Kitengela, må vi kjøre ganske lang omvei for å komme fram. Det går riktignok en vei ganske direkte fra byen og hjem, men den er i ganske dårlig forfatning. Den bruker vi stort sett når vi skal gå til byen, og det hender både titt og ofte. For å kjøre hit, følger vi hovedveien ut av byen, for så å svinge av fra hovedveien på en nokså humpete vei, men den er iallfall ment å være vei. Vi passerer en sikkerhetsbom hvor vi hilser pent på vakten, humper videre både på grunn av naturlige og unaturlige humper (= fartsdumper). Men så tar vi av fra veien på noe som ikke kan være annet enn hjulspor på gressbakke og kjører nedover mot boligfeltet der vi bor. Av og til må vi velge en ny vei fordi noen har satt opp piggtrådgjerde over veien for å markere sin eiendom. Slik er det bare her, ingenting er regulert, hus spretter opp over alt hvor noen mener de har retten til å bygge. (En stygg sak: En myndighet tillot bygging av til dels fine hus like ved flyplassen. Disse husene måtte rives da flyplassen skulle utvides fordi de var bygget på arealer som var avsatt til flyplassutvidelse.)
Hvorfor denne omveien? Rett og slett fordi det er bedre å kjøre her, spesielt når det har vært regn og mange av veiene omdannes til søleveier. Skikkelig grunnarbeid gjøres ikke på private veier.
Den største forandringen er at nå har mange nye mennesker flyttet hit og det kryr av unger, både store og små. Mange hus er blitt ?ferdige? og folk har flyttet inn. Vi har dessuten fått bom og sikkerhetsvakter om natta, og det går ikke an å komme inn uten å passere bommen med sikkerhetsvakt. Det er riktignok ikke helt sant, noen ?snarveier? fins ennå, men murene vokser.
Ungene ser ut til å trives med hverandre, det er iallfall ikke mangel på lekekamerater. Ett lite problemområde: Ikke alle har sykkel. De som har, blir ofte ?tvunget? til å låne ut sin til de litt større. Det er i og for seg greit nok, men ikke når sykkelen blir tvunget fra eieren fysisk.
Sykler er det ikke så mange av, og det er bare menn som bruker dem. Fatma har aldri lært å sykle. Motorsykler er det desto flere av. Det er de som eier småveiene. De brukes i pendeltrafikk mellom bysentrum og boligområdene. I dag er det ikke lov å ha mer enn en passasjer, men det er det ingen som bryr seg om. En tur på motorsykkel koster ca.80Ksh = 6kr. Er ikke spesielt glad i disse motorsykkelturene, iallfall ikke hvis en er utstyrt med varer fra butikkene. Da foretrekker jeg heller tuk-tuk, en trehjulsmotorgreie (vanlig også i Asia etc.). Der sitter du inne i en liten boks som beveger seg, skumper og rister og sjåføren spiller høy afrikansk musikk til den nette sum av 150Ksh = 10kr. Det er i grunnen ganske gøy! Drosje er atskillig dyrere, 350Ksh = 25kr, men mye mer behagelig, selv om det bare er en Toyota Corolla!. De 4 km til byen pleier vi å gå, det er veldig ok når det ikke er for varmt. Naboene undrer seg, de har jo bil! Men så unner vi oss en kopp kaffe på en kafé når vi kommer fram.
I dag var det ekstra grunn til å feire: Siste skoledag og graduasjonsfest på skolen. Hvem ble ?graduated?: De som var ferdig med førskolen! Her var møtt opp lærere, elever, representant fra myndighetene, foreldre og andre som jobbet på skolen. Skolen er en katolsk privatskole, og foreløpig går det elever opp til 4.klasse der. Men de har planer om å utvide. De som skulle bli ?graduated?, hadde fine drakter på seg som om de skulle inn på universitetet. Og så skal de begynne i 1.klasse til neste år. Det ble holdt mange og lange taler, og verst var (selvfølgelig) presten. Rart at ungene holdt ut de tre timene forestillingen varte i 28 varmegrader. Vi tok en liten feiring på isbaren i Kitengela sentrum. Jum-jum. Til neste år skal Salmah opp i 2.klasse, men første er det 7 ukers sommerferie?.
En av de nyankomne rett over gjerdet for oss er et kenyansk-amerikansk ektepar med ei lita tulle på litt over ett år (like gammel som Ingrid). Det er hun som er amerikansk muzungo, og det er vel nokså spesielt, det pleier å være motsatt. Hun har lært seg noe kiswahili for å kunne snakke med folk og ikke minst sin egen datter etter hvert. Engelsk er jo ellers nokså anvendelig. Flere her snakker kiswahili (eller sheng) enn engelsk.
Hittil har det vært nokså stille på savannen. Det er noe aktivitet, og naboen sa det skal bygges et hus der. Det er synd. Men jeg ble møtt av en kori bustard (verdens tyngste flygende fugl) og så noen antiloper og sebraer i det fjerne. Naboen fortalte at en cheetah hadde fått unger og har lovet meg en tur for å se etter dem. Det gleder jeg meg til, for cheetah (gepard) har jeg bare en gang sett snurten av ? i Sør-Afrika.
Nå får jeg spise den papayaen som nettopp ble servert meg. jum-jum 🙂
