eller kammerfyrverkeri i KILDEN 18.juni 2020

Joda, nå er konsertsalen tatt i bruk igjen. Vi er alle glade for det! Riktignok av et lite ensemble (ca.15 musikere), men flott musikk ble det uansett. Det var vel så mange begeistrete publikummere som smittevernreglene tilsa. Jeg ble inspirert til å lage en liten omtale.
Programsjefen holdt en kort velkomsttale før det hele “braket løs”. Kanskje han burde ha gjort oppmerksom på at programmet var snudd på hodet. Tror de fleste forsto det etter hvert.
De to komponistene på programmet, Ditters von Dittersdof og Franz Joseph Haydn, levde begge samtidig midt på 1700-tallet, sannsynligvis uten å ha så mye kontakt med hverandre. På mange måter var musikken deres svært forskjellig, selv om begge tilhørte den klassiske perioden. Dittersdorfs konsert for kontrabass og orkester var preget av solisten – at solisten sto i sentrum for musikken. Erik Zeppezauer var i så måte en fantastisk solist som virkelig fikk vist hvordan en kontrabass kan låte når en virtuos får spille på den. Kadensen var plassert overraskende nok i den langsomme satsen. Som ekstranummer spilte Rolf Gupta (cembalo) og Erik Zeppezauer variasjoner over svenske (tror jeg) folkemelodier.
Det var en glede å lytte til Haydns symfoni nr.6 i D-dur. med tilnavnet “Matin” – morgen. Med 14 musikere i aksjon er det ikke akkurat et stort symfoniorkester vi hadde foran oss. Men Haydns tidlige symfonier står seg best med et lite mannskap – ikke minst denne symfonien med sine mange innfall og mange små “detaljer”. Et større orkester ville også ødelegge for intimiteten i musikken. For den er skrevet for et orkester fullt av virtuoser. Nesten alle instrumentgruppene har solistiske innslag – også kontrabass og fagott. Symfonien har også innslag av naturlyrikk. Den starter med at førstefiolinen illuderer soloppgang. Derav navnet.
Det var nettopp dette som gledet meg mest under framførelsen. Rolf Gupta ledet det hele fra cembaloet, noe sikkert også Haydn gjorde i sin tid. Dette var Haydns første verk etter at han ble ansatt ved fyrst Esterhazys hoff i 1761. Han fulgte etter hvert opp med middag (symfoni nr.7) og kveld (Nr.8) – skulle gjerne hørt dem etter hverandre. Til slutt ble det 104 symfonier – minst – etter en lang karriere + mange andre verker som har spredt mye glede.
At KSO startet opp med en kammerkonsert ga mersmak. Håper det kan flettes inn flere slike kammerkonserter i det ordinære programmet. Publikum likte hva de hørte. Synd at programmets omtale av de to komponistene var så dårlig, spesielt Haydn. Det står faktisk omtale av symfoni nr.6 i Wikipedia hvis programskriveren hadde giddet.

Velkommen hjem KSO