Ikke mye politikk denne gangen kan jeg love. Vil bare nevne at stemningen i enkelte kretser er nokså anti-vestlig. Tre britiske diplomater ble utvist fra et hotell i Eldoret fordi ??. de var britiske! Håper det går greit å være norsk om noen spør?.
Det har vært til tider vært ganske høyt aktivitetsnivå. På hjemmeplan har det blomstret vakkert i hagen, gresset vokser fint og grønt. Seinest i går morges kom det bra med regn, og det er bra. Men en busk med blomster sto litt utsatt til så den ble tatt av vinden. Vi både vanner og vender jord for å få det bra, det vil si det er folk som hjelper til med det. Hushjelpen vår, Agnes, er av de ivrigste. Vi har en veldig flink og lærevillig hushjelp ? tror ikke det er mulig å få noen bedre. Men Fatma er sjef for hagen?.. Jeg bare nyter den?.
Kenya Power er ikke verdens mest stabile kraftselskap. Rett som det er forsvinner strømmen og kan bli borte kort eller lenge (7 timer en gang). Dessuten er ofte spenningen så lav at kjøleskapet ikke fungerer. Vi bestemte oss for delvis å løse problemet Kenyan Power. En nabo installerte solarstrøm. Jeg visste ikke at det gikk an, men alle lyspærene i huset er nå koplet til et batteri og solarpanel slik at all opplysning ute og inne i huset er solar. Men vi kan også kople det til lysnettet hvis vi ønsker det. Foreløpig har vi ikke prøvd systemet mer enn noen dager, men hittil ser det ut til å virke bra.
Dessuten kjøpte vi en vaskemaskin av en nabo som flyttet. Den er veldig forskjellig fra den vi har hjemme, men den fungerer på sitt vis (den vasker for eksempel kaldt). Fortsatt brukes den klassiske afrikanske håndvaskmetoden også her i huset. Bare større ting kjøres i vaskemaskinen. Mange afrikanere mener at den afrikanske metoden fortsatt er best, selv om den meste vaskes i kaldt vann.
Vi har vært på to safarier i løpet av tre dager. Den første var en lokal safari (med bil) på savannen i nærheten av oss der vi ved siden av ku- og geiteflokker også opplevde flokker av sebra, gnu og forskjellige antiloper, også flere flokker av giraff. Håper de etter hvert tar turen bortom oss. Det er et stort område, men som er truet av utbygging.
Lørdag valgte vi å dra til Nairobi National Park, bare en halvtimes kjøretur fra der vi bor. Parken har grenser helt inn mot Nairobi sentrum, men elektriske gjerder hindrer dyrene å ta seg en bytur. På den andre siden mot oss (dvs Kitengela) er det ingen gjerder, så der kan dyrene krysse over elva mot våre kanter. Det er snakk om Athi River korridoren der dyrene kan bevege seg fritt utenom parken. Dyr har behov for å bevege seg over større områder. Dessverre er den korridoren i ferd med å bli bygget igjen. På den andre siden er parken truet av et motorveiprosjekt og utvidelse av Wilson Airport.
Etter å ha ?rast? på motorveien mot Nairobi, tok vi av en meget humpete vei til East gate ? absolutt ingen hovedinngang. Litt av en kontrast å kjøre inn i villmarka bare noen få hundre meter fra motorveien til en tilstand av ro og natur. Den kan jo være tøff nok. Alltid spennende på safari. Hva får vi oppleve i dag? Denne gangen hadde vi med både Salmah og Rasha (på 2 år). Særlig den siste var temmelig urolig til tider, for det kunne være langt mellom dyrene; for så å være helt stille når det skjedde noe utenfor. Og det gjorde det stadig vekk: Impalaflokker som lette og elegante hopper over veien, unger som ivrig dier mora. Flokker av kongonier (visstnok hesteantilope på norsk), eland og sebraer. En av kongoniene er alltid på utkikk og klatrer opp på en høyde for å få god utsikt.
Giraffene klarer seg godt uten å klatre opp på høyder. Imponerende å se de høytidelig spasere over veien noen meter foran bilen (som selvsagt står stille). Denne gangen fikk vi oppleve giraffer som sloss: De deljet løs på hverandre med hode og hals ? nesten som å oppleve en bisarr form for dans. Tror nesten den som slo fikk merke det mest. Et annet sted opplevde vi giraffkurtise på høyeste plan, men selv etter en halv time kom det ikke til noe klimaks. Håper de fikk det til seinere. I mellomtida opplevde vi en bøffelflokk og et ensomt nesehorn (svart). I sørenden av parken er det en piknikkområde og derfra var det mulig å få en spasertur med væpnet vakt for å oppleve flodhester. Det gjorde vi ikke, derimot krokodiller, bushbukk, marekatter som spiste av hånden og flodhestmøkk. Har absolutt sansen for slike spaserturer ikke minst som et avbrekk.
Det skal være 36 løver i parken. Alle har navn. Det så ikke ut til at vi skulle møte noen av dem. Folk var mer eller mindre sovnet da vi rundet en sving på vei mot utgangen. I veikanten sto noe som jeg i første omgang tok for å være en ?grand danois?. Slike hunder befinner seg ikke i slike parker, så det tok ett sekund før jeg oppdaget det var en hunløve på jakt. Fikk tatt noen bilder og en videosnutt i det den snek seg inn i bushen for å få tak i yndlingsretten ? sebra. Tvilsomt om en hunløve klarer det alene, men Fatma påsto at hun så en løve til?.
Ja, naturen er fortsatt fascinerende, rå og brutal, men også vakker. To ganger opplevde vi to warthogfamilier (afrikansk villsvin) med smågriser som svinset hit og dit. Eller en ung vannbukk som så rett på deg med store øyne.
Safari anbefales alle ? særlig for de som er glade i naturen.
Så fine bilder 🙂