Dating på nett a la Russe.

  Aftenposten A-magasin 7.12 hadde en artikkel om en kvinne som svindlet mange norske menn gjennom nett-dating. Det er vel mange som kjenner seg igjen i dette – tror det er mer vanlig enn mange tror. Mange mennesker kjenner seg ensomme – kanskje spesielt i jula. Men at en norsk kvinne klarte å lure så mye penger fra så mange norske menn, var vel det som var nyheten i denne historien. Vanligvis er det jo fra Nigeria at svindlerne kommer  – eller fra Russland.

  Mange har sikkert opplevd å få mail fra unge, vakre russiske damer. Også jeg. Jeg vet ikke hvor mange som har blitt svindlet av dem. Noen må det jo ha vært som har gått på limpinnen, for de er da fristende de russiske damene. 

For ti år siden strømmet det på med russiske damer som ville ha kontakt med meg. Da var jeg inne i en periode hvor jeg følte meg ganske ensom. Hadde avsluttet et forhold på en hyggelig måte (det går faktisk an). Jeg var i ferd med å bli pensjonist,flyttet til byen og skulle altså begynne på noe helt nytt i min tilværelse. Mye usikkerhet i det. Jeg bestemte meg for å svare på noen mail fra de russiske damene for å skje hva som skjedde. 

  Jeg fikk hyggelige mail på engelsk eller googlenorsk tilbake med bilder og erklæringer om at de allerede var glade i meg og ville ha meg til kjæreste. Fikk aldri noen nakenbilder. Jeg prøvde hele tiden å være skeptisk og stilte dem flere spørsmål om dem selv og hensiktene deres. Noen sluttet å skrive allerede da, mens andre fortsatte å skrive vakkert om hvor kjekk jeg var og hvor lite kjekke russiske menn var – noe som gjorde meg enda mer skeptisk. To nådde fram til det punktet da de sendte kjærlighetserklæringer, og at de ville gjerne besøke meg. I ett tilfelle svarte jeg at jeg heller kunne besøke henne i Moskva eller hvor i Russland hun holdt til. Hørte aldri mer fra henne. 

   Den andre ville komme, men hadde ikke fått lønning av sjefen, om jeg kunne betale billetten så kunne jeg få pengene når vi møttes? Det avslo jeg, og hørte aldri mer fra henne. Sånn sett var svindelen nokså lett å avsløre. Sannsynligvis var det vel kanskje menn (mafia?) som sto bak det hele?

   En ung dame var ikke russisk, men fra Estland – påsto hun. Jeg fortalte at jeg hadde besøkt vakre Tallinn, noe hun ikke reagerte på. Hun jobbet i et selskap i Hamburg – og oppga til og med navnet på selskapet. Jeg sjekket på nettet og fant ut at dette selskapet ikke var tysk som damen påsto, men russisk med kontorer spredt ut i hele Europa. Da ble min mistanke vekket, men jeg røpet foreløpig ingen ting. Kort tid etterpå skulle damen på forretningsreise til Moskva. Der ble hun selvfølgelig overfalt og robbet for penger og flybillett, og hun sendte en mail til meg om jeg kunne være en venn i nøden og sende henne penger gjennom Western Union. Da spurte jeg om ikke det var lettere for henne å gå til hovedkontoret for selskapet hun jobbet for som altså var i Moskva så kunne nok de hjelpe henne. Jeg fikk en rasende mail tilbake; jeg var ingen venn i nøden. Hun hadde fått hjelp av en vennlig kollega. Hun ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Hun holdt ord. 

(Western Union ville sannsynligvis ikke la meg sende penger til en person jeg aldri hadde møtt eller visste hvem var). 

Jeg har fortsatt russiske venner på FB. Det synes jeg er bare hyggelig. 

At jeg seinere ble gift etter at forholdet ble innledet på nettet er en helt annen og svært annerledes hyggelig historie..

6 kommentarer

Siste innlegg