ISTIDER

Dette er hva jeg har undervist om klimaforandringer i geografi i videregående skole:
Ny forskning har gitt ny kunnskap om nedisninger og istider.

  Nord på Grønland

Forskerne har funnet ut at i løpet av de siste 800 millioner år har det vært 4 kjente istidperioder, bl.a. har deler av Afrika, Latin-Amerika og Australia vært dekket av is den gang de hang sammen i ett superkontinent (Pangea) I Finnmark er det funnet 800 millioner år gammel morene. Vi vet imidlertid lite om de eldste nedisningsperiodene.

DEN SISTE NEDISNINGSPERIODEN

startet for ca 3,2 millioner år siden. Perioden kaller geologene KVARTÆR TID. Det er den perioden vi fortsatt er inne i. I denne tida regner en med at det har vært 30 nedisninger (istider). Bare for få år tilbake trodde vitenskapsmennene at det hadde vært 5-6 istider. At det har foregått over 3 millioner år gir en god forklaring på de store inngrepene i naturen som har skjedd som f.eks. dannelsen av fjordene på Vestlandet. 

 Breer og fjorder på Grønland

ÅRSAKENE TIL ISTIDER:

Årsakene er først og fremst knyttet til astronomiske forhold: Sola som energibæreren  – ikke minst solas forhold til jorda. Selv om variasjonene er små, har beregninger vist at de kan ha store utslag:

  1. Variasjoner i jordbanens form (fra ellipse til nesten sirkel) i en periode på over 100 000 år.
  2. Variasjoner i jordaksens helling. Polarsirkelen er ikke fast, men beveger seg nordover eller sørover over en periode på 41000 år.
  3. Presesjon – forsinkelse i jordrotasjonen fører til at årstidene langsomt forflytter seg. I dag er sola nærmest jorda i januar, om 2000 år vil det skje i februar. I løpet av 20 000 år vil denne forsinkelsen forflytte seg over hele året.

Nedisningen regner en har en varighet av 100 000 år. Istidene har sine mellomistider (som vi er i nå!) For 30 000 år siden vandret mammutene rundt i Norge – i en liten «pause» i istida. 

Andre variable faktorer er havstrømmene, atmosfærens sammensetning, platedrift, vulkansk aktivitet osv. Blant annet mener noen at siste istidsperiode har sammenheng med dannelsen av Himalaiafjellene. 

  Hardangerjøkulen

SISTE ISTID

Startet for 117 000 år siden og sluttet for 10 000 år siden. Det meste av Skandinavia var dekket av en mektig iskåpe. Havet sank ca. 50 meter! I flere perioder under istiden var store deler av Skandinavia isfritt. Kysten må ha vært temmelig isfri det meste av tida. Nordsjøen var bart land uten is.  Den største nedisningen av Skandinavia fant sted for bare 20 000 år siden. Likevel stakk topper på Sunnmøre opp av isen. Det beviser plantearter som har overlevd istiden.

For ca 18 000 år siden ble klimaet endret radikalt. Innlandsisen begynte å smelte ned. Det må ha skjedd rimelig fort, for mange steder var isen mer enn 1000meter tykk og presset landet ned noen steder flere hunder meter (ca. 250meter på det meste)

For ca. 11 000 år siden skjedde det en klimaforverring; Golfstrømmen ble hindret i å nå Norden. Det skyltes at store mengder med smeltevann strømmet ut i Atlanterhavet fra det amerikanske fastlandet. Da vokste innlandsisen igjen og skjøv morenemasse foran seg. Det er nå den store moreneryggen vi kaller Raet blir dannet. Det varte bare noen hundre år, før Golfstrømmen igjen nådde Norden og isen fortsatte å smelte ned. Klimaet ble så varmt at all is smeltet bort. Det var ingen breer i Norge i stein- og bronsealder; landet begynte å stige fordi landisen hadde presset landet ned. (Noen steder stiger det fortsatt).

Isbreene kom tilbake til fjellene våre for ca. 1000 år siden, da ble klimaet kjøligere og våtere. Klimaet har variert også i tiden etter. På 1700-tallet opplevde vi noen år med kalde somre, breene vokste.(f.eks. Nigardsbreen som rammet noen gårder i Jostedalen). I tida etter har breene gått kraftig tilbake. I dag frykter turistindustrien at breene vil forsvinne helt…..

   Briksdalsbreen før og nå

Blir det ny istid?   

  • Kanskje hvis naturen hadde fått gå sin gang. Noen har beregnet at den vil komme om 30 000 år.(Wikipedia)
  • Den menneskeskapte globale oppvarmingen – hvilke konsekvenser har den?
  • Vårt klimasystem er svært følsomt for forandringer.

  Fanaråkbreen

  Jostedalsbreen

  Fronten på Nigardsbreen for noen år siden

2 kommentarer
    1. Veldig interessant! Liker historie med perspektiver på tusenvis av år. Da jeg gikk i barneskolen, eller kanskje det var ungdomsskolen, lærte vi at vi var på vei inn i en ny istid, men at det først skulle bli mye varmere. Det siste har jo slått til, men siden jeg neppe lever noen tusen eller hundre år til, får jeg vel (heldigvis) ikke oppleve hva som er fasiten.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg