JUL I KOR

OLYMPUS DIGITAL CAMERA    Sølvstrupene heter koret – er en del av Kilden dialog her i Kristiansand – med nedre aldersgrense 62 år. De fleste av oss er forlengst pensjonister.  

Jeg har vært korsanger siden 1966. Da «debuterte» jeg i Händels «Messias» og har fortsatt å synge i kor – med noen avbrekk. Før det spilte jeg fiolin, men det var ikke så lett å holde ved like, så jeg gikk over til kor. Det har jeg ikke angret på. 

Juleevangeliet har blitt en tradisjon her i Kristiansand – en god tradisjon. Om det er en konsert eller forestilling, kan vel diskuteres.  En liten gruppe fra Kirkens bymisjon – «Fotspor» kaller gruppa seg – leser fra evangeliene om beretningen om Jesu fødsel, både i Johannes, Mattheus og ikke minst Lukas evangelium. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA  Kim André Rysstad er solist med KSO mens Nils Erik Måseidvåg dirigerer.

Imellom lesningene er det framføring av julemusikk med innhold. I år startet symfoniorkesteret (KSO) med en overtyre av den britiske komponisten Sir Malcolm Arnold – «The Holly and the Ivy» – der kjente julemelodier varieres etter alle kunstens regler. Faktisk det minst stille stykket under hele forestillingen. Nesten alle resterende nummer, både med solistene Kim André Rysstad og Tom Hell, og med korene, var av mer stille og innadvent, med visse unntak. Vi sang «Kungarnas marsj» – en svensk utgave av en fransk julesang, hvor de tre vise menn kommer vandrende til Maria og Jesusbarnet med gull og myrra. Gøy å synge fordi den er så rytmisk. Tøft mellomspill der brassen i orkesteret spiller aleine. (De vise menn måtte kommet riktig langveisfra siden de kom med både elefant og kameler – noe de ikke bruker i Midt-Østen).

Mannskoret «Vestergabet» sang «Å jul med din glede» virkelig med glede i stemmene, og mange trakk på smilebåndet da koret understreket at de bukket (og ikke neiet)! Vil likestillingskravet sette en stopper for mannskor etter dette? Ellers framførte de sammen med Tom Hell “Hellige Natt” med ny tekst av Ole Paus. Spennende.

Fra min posisjon som korist – plassert langt oppe på «hylla» på galleriet, var det ikke så lett å høre solistenes opptreden – kanskje også fordi deres opptreden var virkelig stillfaren. Jeg ble imidlertid virkelig forelsket i Mack Wilbergs arrangement for strykeorkester av «Still still still» der Jon Kleveland hadde arrangert korstemmene for mannskor. Dette verket er egentlig skrevet for Mormontabernakelets kor og orkester – ganske stort format – men jeg synes den mer intime versjonen vi hørte var utrolig vakker! Kanskje den vakreste opplevelsen under hele konserten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   KSO med dirigent, “Vestergabet” og litt av koret “Sølvstrupene”.

Å synge julesanger har kanskje blitt en rutine for mange. Sangene vi lærte som barn sitter fortsatt der oppe i «teflonhjernen», som vår dirigent Anne innbiller seg ikke eksisterer.  Jo, jeg roter litt med verselinjene – hvor de hører hjemme, men hvis sidemannen kan teksten bedre enn meg, hjelper det godt på hukommelsen. Å lære tekster utenatt har alltid vært et problem for meg. Derfor må jeg skjerpe meg hver gang sangene synges, og da må jeg også bevisstgjøre meg hva tekstene forteller. Det er vel ikke bestandig at en helt kan følge tankegangen i teksten. De fleste sangene vi synger har jo mange år «på baken». Vi tenker nok noe annerledes i dag.

Den vakreste og kanskje den mest kontroversielle julesangen er «Deilig er jorden». Den er alltid den avsluttende sangen.  Joda, vi her oppe i overflodssamfunnet i nord kan vel synge den uten for store problemer, men alle vet jo at jorden ikke er så «deilig», med krig, vold, sult og nød og elendighet. Den har jo kommet mye nærmere oss med moderne kommunikasjon og medier og flyktninger som kommer til landet vårt, som bringer den egentlige Verden mye nærmere, skremmende nær, ubehagelig nær. Men jeg tror vi fortsatt må synge sangen fordi den bringer håp om en bedre Verden – ikke minst gjennom det kristne budskapet. 

Og jeg vil påstå at Verden har blitt et bedre sted å være enn den var for 100 år siden – da første verdenskrig nettopp var slutt, kanskje den mest absurde krigen i hele verdenshistorien.

Å synge «Deilig er jorden» i kor er mitt bidrag. Har aldri hørt annet enn at musikk skaper fred mellom mennesker – selv om tyrkerne i sin tid dannet «janitsjarorkestre» for å skremme fienden (?). Hva var det skottene ville oppnå med sine sekkepipeband? Men ellers møter folk fra hele verden og framfører sin musikk. Og nettopp som korsanger er det lettere å ta imot budskapet som musikken bærer fram. 

Musikken er viktig i julen. Vi overstrømmes av musikalske tilbud. I butikkene strømmer det ut “julemusikk”uten ende så en nesten blir ør i hodet. Da er det godt å kunne stoppe opptog reflektere litt over julen slik “Juleevangeliet” legger opp til. At julen tross alt IKKE er en gigantisk kjøpefest som noen vi ha oss til å tro! 

GOD JUL

 

2 kommentarer
    1. Hehe, bra koret bukket! Og kormusikk er vakkert, selv om jeg ikke kan noe særlig om musikk, så liker jeg å høre på det. En av mine favoritter, er en 2 CD-greie samlet sammen av en David Hansell med musikk fra gregoriansk tid (des Prez, Taverner, Byrd osv) og frem til forrige århundre (Poulenc, Britten og Pärt mfl). For meg er sølvguttene stort på julaften, og sølvstruper er vel ikke så langt unna! Uansett, god jul til deg også. Og synd at bloggen (for slike som meg) skal legges ned. Men, men…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg