Jeg er ingen Wagnerentusiast. Har mange ganger prøvd å nærme meg Wagner gjennom blant annet å lytte til musikken fra Parsifal. Heller ikke denne gangen ga musikken meg noe ekstra, med et lite unntak av åpningen på langfredagsmusikken, Da fikk jeg absolutt orgelfornemmelser. Ellers er musikken etter mine begreper nok så stillestående. Det gir absolutt en sakral stemning, men jeg synes ikke at Stutzmann klarte å få noe mer ut av musikken. Vet ikke hva den store flokken av wagnerianer vil si.
I programmet kunne vi lese om den nære beundringen Bruckner hadde for Wagner. I hans 7.symfoni var det lite av det jeg forbinder med Wagner, bortsett fra de 4 wagnertubaene. Kan ikke forstå annet enn at Bruckner bygget videre på den gode tyske tradisjonen – ikke minst må Bach ha vært et forbilde. Alle temaene som presenteres, settes opp mot hverandre, settes på hodet eller vrenges, motiver gjentas og gjentas, det bygges opp til et klimaks, stopper opp og bygges videre, nesten i det uendelige. Dermed ble symfoniene lange og svært konsentrerte. Du slapper ikke av under en Brucknersymfoni. Selv under den mektige adagiosatsen er det egentlig liten hvile for ørene, blåserne er ofte inne for å bidra. Bruckner var organist, og det kunne virkelig høres – ikke minst i sekvensene der messingen nesten er aleine. Jeg synes Stutzmann og KSO fikk fram det meste av dette. Hun var en utrolig flink katedralbygger – musikken hele tiden på vei oppover. Bare i scherzosatsen opplevde jeg noen kaotiske øyeblikk. Sikkert ikke den letteste rent rytmisk.
Bruckner var en pedant. Han brukte masse tid på å revidere symfoniene sine. Etter hans død ble de revidert på nytt av flere andre bl.a. Nowak. Hviken versjon KSO spilte sto det ikke noe om i programmet.
Det var en opplevelse å høre KSO framføre Bruckners 7. symfoni. Selv om det ikke var smekkfullt, var det mange som fikk glede av å høre denne mektige symfonien. Jeg vet det var mange som aldri hadde hørt en Brucknersymfoni. Det fikk de nå. Mange av dem jeg snakket med etterpå sa det var flott musikk – mektige saker.
Jeg gleder meg imidlertid til neste konsert. Der står min favoritt Janacek på programmet sammen med Ravel og Hindemith……
PS. I programmet er Bruckners symfoni nr.0 nevnt, men det er også funnet en som har fått nr.00 – et studentarbeid. Dermed blir tallet på symfonier 11.
