TV-serien SKAM – noen tanker fire år etter.

Det er fire år siden NRK P3 sendte Skam på TV over 5 sesonger. Det ble en del skriverier omkring serien, mest positivt. Den ble også analysert og studert i akademiske forum. Den tok jo opp det å være ung på en nokså direkte måte, og tok opp en rekke temaer knyttet til det å være ung. I serien var den aktuelle alderen fra 16 til 19 år – i brytningen mellom det å være ung og voksen.

Heldigvis er det mulig å se slike program nå å lenge etterpå. Det er noe av moderne teknologis velsigner. Min “bonusdatter” er nå 14 år og nærmer seg den aktuelle alderen. Jeg var også litt nysgjerrig – ikke minst fordi det var en Oslo-basert serie. Tror ikke at alle problemstillingene i serien er like aktuell over alt. Dessuten lærte jeg litt om ungdomsspråket som var i bruk. Ikke alt var som i “gamle dager”. Mye engelsk var kommet inn i dagligspråket.

Serien hadde forskjellige fokus: Sex mellom gutt og jente, homofili, følelser og forelskelse, religion (islam) og utenforskap, bruk av hijab, det å være annerledes.

Seriens hovedaktører var en jentegjeng på 5 jenter, Eva, Noora, Chris, Vilde og Sana, som etter hvert kom til å henge sammen på godt og vondt, mest på godt. Disse jentene er svært forskjellige og trekker i forskjellige retninger, men likevel føler de seg trygge i forholdet til hverandre. De snakker eller chatter mye med hverandre, og av og til er de ikke rede for å utlevere seg selv. Det er i og for seg imponerende – i alle fall gjorde det inntrykk på meg. At de i slutten av serien understreker hvor glade de er i hverandre synes jeg også er svært positivt. Det tror jeg på. Guttene var litt mer perifere selv om en sesong handlet om forholdet mellom guttene Frikk og Even, altså et homofilt forhold. Men de var absolutt ikke bare statister i serien. Ved siden av Even og Isak, var også Jonas, William og Eskild sentral. Etter hvert kom også en gruppe innvandrergutter med i serien – knyttet til miljøet omkring Sana, som var innvandrer fra Marokko og brukte hijab.

Mye av handlingen i serien handlet om å skaffe seg en russebuss til russetida – enda jentene i begynnelsen bare gikk i 1.gym. Det var tydeligvis viktig for de fem jentene som dermed kom i konflikt med en annen jentegjeng “Pepsimaxgjengen” som var på jakt etter den samme bussen. Kampen omkring russebussen er en slags ytre ramme for handlingen i serien.

For disse unge menneskene brukte mye tid på å snakke med hverandre. Og, noe jeg synes kanskje ble litt overdrevet; dialogen kunne gå svært langsom mellom personene, særlig når de var på tomannshånd. Da var det mimikken og kroppsspråket som fortalte noe om hva som foregikk inne i den enkelte. Så god tid tror jeg ikke unge mennesker i dag vil bruke på konversasjon, selv om konversasjonen er viktig nok.

Det fysiske var absolutt til stede. Her var det mye kyss, klapp og klem – og klining. Rent filmatisk var det hele gjort svært diskret. Selv om det var mye snakk om sex, puling, hooking (hva nå det er) og andre aktiviteter som var tabu i min ungdom, var det nok at det ble snakket om det. Noen syntes det kanskje ble vel mye konkret snakk om samleiestillinger og penislengder osv. Sana var vel den eneste som ikke var med på den “leken”, det stred mot hennes muslimske verdier. Det virket nesten som ungdommene gikk til sengs med hverandre for å prøve ting ut. Såkalt kjærlighet var bortimot fraværende.
De eneste som hadde et kjærlighetsforhold var etter min mening Even og Isak og Noora og William. Helt på slutten oppsto et nytt forhold mellom Sana og Yousef, meget vakkert filmet i solnedgangen ved Operaen i Bjørvika.

Den som kanskje hadde mest bruk for tydelig kommunikasjon, var Sana. Hun var den eneste med muslimsk bakgrunn og hadde blitt mobbet for det i ungdomsskolen. Det var hennes valg at hun gikk med hijab, basta. Det ble respektert av vennene, men omgivelsene kunne være litt tøffe mot henne. Derfor virket hun nokså tøff selv mot folk utenfra. Derfor misbrukte hun Isaks konto og begynte å mobbe andre jenter, særlig en som het Sara fra “Pepsimaxgjengen” ved å “tyvlåne” Isaks konto..

Den siste sesongen dreide seg mye om Sana og hennes situasjon. Hun kom jo fra Marokko, var oppdratt som muslim og brukte bevisst hijab. Det fortalte hun mye om spesielt til vennen Isak som på en måte tok på seg skylda for det Sana hadde gjort av skittkasting på nettet. Sana valgte selv å stå fram til slutt og be om unnskyldning. Jeg synes det sto stor respekt av hennes muslimske overbevisning slik hun møtte utfordringene i miljøet omkring henne. Og miljøet omkring henne lyttet og hun fikk respekt. Hennes islamske tro minner sterkt om den muslimske kulturen jeg kjenner til fra egne omgivelser og som jeg setter høyt. Serien sluttet da med at ramadan ble avsluttet med festen eid mubarak. Sana inviterte alle sine venner til festen hjemme hos familien – en fest uten alkohol!! Sana fikk en tale av vennene som takk.

Skulle nesten likt at serien hadde hatt en tilsvarende kristen ungdom. I det ungdomsmiljøet som ble skildret, virket det som om kristendommen var fraværende.

Noe som var borte, sikkert ganske bevisst, var skoleprat og karakterer, fag, lærere, selv om handlingen mye var lagt til Hartvig Nissens videregående skole i Oslo. Bare av og til dukket skoleproblematikken opp: Eva som holdt på å stryke i matte, og Sana som hjalp Frikk til å få 5 i biologi. Dette skulle ikke være en serie om skoleproblematikk, men om ungdomsproblematikk.

Noen andre som var nesten borte fra serien, var de voksne, foreldrene. Bare en sjelden gang dukket de opp – uten egentlig å forstå hva som skjedde i de unges verden. Noen av de unge var nærmest overlatt til seg selv, som Noora som bodde i kollektiv. Mora til Eva var mye på reise, og dukket bare opp når Eva hadde guttebesøk på rommet. Mora til Vilde var tydeligvis langt nede på grunn av alkoholmisbruk. Den eneste voksne som opptrådte i serien var skolelegen. Hun viste stor forståelse for de unge, lyttet til dem og ga dem gode råd. Av og til synes jeg hun virket litt for selvopptatt, og belærende, men det gjør vel gjerne voksne.

Jeg synes serien var god, spennende og interessant. En fikk en viss innsikt i hva livet dreier seg om for unge mennesker. Serien tøtsjet sjelden temaet politikk eller miljø, mer om menneskelig miljø. Jeg var imponert over ungdommenes positivitet og villighet til å hjelpe hverandre. Har jo selv hatt å gjøre med denne gruppen ungdom som lærer i videregående skole gjennom nesten 40 år. Selvfølgelig var det mer snakk om skolearbeid enn sex og mer intime forhold. Mitt inntrykk var den gang positivt – jeg hadde stor tro på at de fleste ungdommene ville klare seg bra i det som kalles Livet. Det har da de fleste gjort. En sitter f.eks. på Stortinget, en annen er dommer og en var oberst…..

Gjerne flere slike ungdomsserier.

“Frykt sprer seg, men det gjør kjærlighet og”.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg