Det er ikke ofte at andre symfoniorkestre «stikker innom» Kristiansand. Denne gangen var det OFO med selveste sjefsdirigent Petrenko som ville prøve turneprogrammet sitt på publikumet i Kristiansand. Det gjorde de lurt i, for vi fikk en stor konsertopplevselde og orkesteret fikk ovasjoner fra publikum i salen. Orkesteret svarte med «Salut d’amour».
Første delen av konserten var kanskje ikke så interessant. Fredrick Delius «The walk to the paradise garden» var hyggelig og vakker, men ikke særlig spennende med den bakgrunnen denne musikken har. (Romeo og Julie). Kan det være mulig at musikken er inspirert av Delius mange vandringer i den norske fjellheimen – blant annet med Edvard Grieg.
Dermed kan en vel nesten si at den har forbindelse med det neste verket på programmet: Griegs a-mollkonsert med den russiske pianisten Nikolai Luganskij som solist. Det er ikke lenger tilbake enn november at denne konserten ble spilt i Kilden med KSO og en kinesisk solist. Ingen tvil om at Luganskij imponerte med sitt spill og sin innlevelse. Folk kunne nesten ikke holde seg fra å klappe mellom satsene.
For meg ble likevel høydepunktet Rachmaninovs 1 symfoni: Hans katastrofale første forsøk ut i symfoniens verden – så katastrofal at han valgte å holde symfonien borte i mange år, men uten å ødelegge den. Den ble ikke oppført igjen før etter Rachmaninoffs død i 1943.
Dette var ingen katastrofal framførelse – full av energi, kontraster, stemninger og melodier. Det som kom til å bli typisk for Rachmaninoff resten av livet, det stadige sittet mellom dur og moll, og den mørke undertonen (uten bruk av bassklarinett/ kontrafagott!) med det hele tiden underliggende «dies ira» temaet i de dype instrumentene. Her kom kanskje forskjellen mellom OFO og KSO klarest fram: 20 flere strykere. Utrolig fyldig strykerklang.
Og Vasily Petrenko ledet det hele med ungdommelig entusiasme.
