Da jeg fortalte noen venner at jeg skulle en tur til Kenya i sommer, var det noen som spurte; er det ikke forferdelig varmt der nå som det er sommer. Da kunne jeg fortelle at siden vi vil befinne oss 2* sør for ekvator og 1600m over havet, er det vinter og kjølig her nede.
Hittil har jeg snakket sant. Da vi kom hit var det +16, i går var det ganske mye sol og oppe i +22*C – altså normal norsk sommertemperatur. I dag morges var det bare grått, og +15*C – ikke særlig vanskelig å aklimatisere seg fra sommertemperaturene hjemme. Den største forskjellen er selvfølgelig at det er tørke her, alt er brunsvidd og det er støv i luften. En fordel er at det derfor lite mygg (så en i går) slik at det er liten fare for å bli smittet av malaria.
Foreløpig har vi ikke foretatt så mange sprell. Nærmest gått på oppdagelsesreise i nærmeste nabolag. For her skjer det masse rart på bygningsfronten. Det skyter opp det ene fine huset etter det andre. Vårt byggefelt (med ca.80 bungalover) var nærmest pionerer. Nå er vi nesten omringet av nye, store hus med mur, piggtråd, elektrisk gjerde, tvtallerken, fin port og ofte eget borehull for vann med lagertank på stativ og hund som bjeffer i vei. De veiene vi gikk før, er i dag ofte sperret av piggtrådgjerder til folk som krever landområde. Nytter ikke med bare et skilt her.
Veiene er fortsatt et kapittel for seg. Fra hovedveien og ned til oss, ca. 3km er det en sammenhengende krøttersti med innlagte humper så en ikke skal fristes til å komme over 20km/t – det er fort det. Dessuten er det trafikk av gående, bod-bodaer (motorsykler), tuk-tuks og sauer, geiter og kyr på beite i veikanten. Garantert at hvis det kommer et regnskyll blir det hele omdannet til en hengemyr.
Har sett at noen veier er blitt kjørt opp med veihøvel, så kanskje det vil skje noe positivt på veifronten også. (Det viste seg det var en annen bydel, så for oss er det intet håp).
I vårt område er det ikke mye fattigdom å se, mindre enn tidligere. Kitengela er en av de rikeste byene i Kenya, og det merkes på husstandarden. Mange har akademiske jobber i Nairobi. Å komme til Nairobi har etter hvert blitt et større og større problem. I rushtida kan det ta timer å komme til Nairobi, så mange kjører av gårde ved 6 tiden om morgenen.
Det er faktisk konkrete planer om å kjøre lokaltog på den gamle jernbanelinja inn til Nairobi. Stasjon er i ferd ved bygges i Athi River, og det er et stort ønske om å få en stasjon i Kitengela også; det er tross alt en by på noen hundre tusen innbyggere. Dessuten ender den gamle linja midt i Nairobi, det gjør ikke den nye. Den fortsetter i bro tvers igjennom Nairobi National Park.
Ute på savannen – der vi tidligere opplevde et ganske rikt dyreliv – har det dukket opp mange såkalte ”shanties” (blikkskur) der landgrabbere har slått seg ned for å ta land. Det er faktisk ikke helt trygt å gå der nå, dessverre. Det er meldt om ran og vold. Der holder jeg meg unna på mine daglige turer.
At det nå er forbudt med plast og plastposer er svært tydelig. Det er mindre søppel å se – i alle fall i vår nærhet. Butikkene har i stedet fått tøyposer som i alle fall tåler to tre handleturer før de må skrotes. Framskritt?
