HVEM HAR HØRT OM ALFREDO CASELLA?

Det hadde i alle fall ikke jeg inntil her forleden. Nå er han blitt et nytt og interessant bekjentskap i musikkens verden for meg. For Casella var musiker og ikke minst komponist av mange verker. Han var absolutt som navnet tilsier italiener; født i Torino i 1883 og døde Roma i 1947. Han var bare 4 år yngre enn en annen italiensk komponist, Ottorino Respighi, som nok er mer kjent utenfor Italias grenser.

Vanskelig å si hvorfor noen komponister blir mer kjente enn andre, for det har nødvendigvis ikke noe med musikkens kvalitet å gjøre. Casella er faktisk skyld i at en annen italiensk komponist ble «gjenoppdaget» noen hundre år etter han døde: Antonio Vivaldi. Han startet i 1939 Vivaldi uker i Venezia, noe som var starten på denne komponistens nye gjennombrudd etter krigen. (Vivaldi er ikke nevnt i «Musikkens Verden» som kom i 1950!). Selv ble han påvirket av de gamle mestrene. Han skrev blant annet en hyllest til fiolinens store trollmann, Paganini.

Leonard Bernstein er blitt gitt æren for at Gustav Mahler fikk sin store renessanse etter 1960. Skulle gjerne sett at en eller annen storhet innen musikkens verden fikk løftet både Casella og ikke minst en av mine andre favoritter Bohuslav Martinu litt oppover i musikkens adelskalender. Jeg vet at den unge italienske dirigenten Gianandrea Noseda har gjort et slag for symfonikeren Casella ved å dirigere hans symfonier rundt omkring i verden. Og det er virkelig storslagne saker. En kommentator sammenliknet den 2.symfonien med filmmusikken til John Williams.

Hvorfor blir ukjent musikk så sjelden hentet fram – selv om den er aldri så god. Jeg tror det har noe med mangel på kvalitetsbevissthet. Redsel for det ukjente. Redsel for at publikum skal svikte, bli skremt bort. Det gjelder ikke minst såkalt «samtidsmusikk», men også ukjent eldre musikk. Da er det tryggere med de 4 B-ene i musikkhistorien. Men jeg tror også på ildsjeler som brenner for musikken kan gjøre at musikken fatter folks interesse og brer seg.

Nå har ikke jeg fått satt meg så grundig inn i komponisten Casellas mange verk, til det har bekjentskapet ikke vart lenge nok. Han var nemlig en ganske produktiv komponist ved siden av han var konsertpianist og professor ved St.Cecilia-akademiet i Roma. Han starter som romantiker – faktisk kan en høre spor av Mahler i hans andre symfoni, men skifter uttrykk, og må vel si at han ender opp som neoklassiker med sin egen lett dissonerende stil. Han tilhørte generasjonen etter Puccini, han skrev bare en opera. Det ligger mye på YouTube av Casella, heldigvis. For i konsertsalen er slike sjeldenheter fortsatt sjeldne å høre. Og det er synd…..

Og hva med GIAN FRANCESCO MALIPIERO med sine 9 symfonier?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg