Berhard Schlink: HØYTLESEREN (1995 / 1997 norsk overs.)

Denne romanen ble skrevet over 20 år før “Olga”, men tematisk handler det om noe av det samme – det tyske oppgjøret med nær fortid. Denne romanen ble i sin tid litt av en bestselger, spesielt i USA siden Oprah Winffey brukte boka i sine tv-program. Den ble også filmatisert av Hollywood.

Boka foregår sannsynligvis på 1950-tallet – ikke lenge etter krigens slutt – i Rhinområdet. Hovedpersonen, bokas jeg-person, er Wilhelm Berg (navnet forekommer bare en gang i romanen), og er 15 år da han møter den 35 år gamle Hanna Smitz og det utvikler seg et slags kjærlighetsforhold. Han finner ut at hun liker å bli lest høyt for etter at de har hatt sine seksuelle opplevelser. Etter en het vår og sommer, forsvinner Hanna plutselig. Wilhelm har store problemer med å få henne “ut av kroppen”.

Wilhelm vokser til og blir jusstudent. En gruppe jusstudenter blir bedt om å følge en rettssak mot noen kvinnelige KZ-fangevoktere fra Auschwitz. Wilhelm oppdager at Hanna er en av dem. Under rettssaken, som han følger intenst med i, forstår han at Hanna må være analfabet. Det handler bl.a. om marsjen som fangene måtte foreta fra Auswitch og vestover. Mange fanger brant inne i en kirke som ble truffet av bomber uten at fangevokterne slapp dem ut. Hanna får livstidsdom. Wilhelm sender innleste kassetter til Hanna i fengselet, der hun etter hvert lærer å lese. Etter 16 år blir hun benådet og Wilhelm lover å ta seg av henne. Hva som skjer helt mot slutten skal jeg ikke røpe her.

Dette er en roman om Tysklands nære fortid – oppgjøret etter 2. Verdenskrig – men også om menneskers forhold til hverandre – foreldre – barn, menn – kvinner, venn – fiende osv. Vi får faktisk vite hvorfor Hanne valgte å bli KZ-fangevokter – rett og slett fordi hun var analfabet. Det handler også mye om skyldfølelse, om muligheten til å legge ting bak seg. Tanken på og bevisstheten om Hanna ødela faktisk Wilhelms ekteskap. Romanen har også mange tanker om juridisk og etiske spørsmål, sånn sett kan den virke litt tung. Men språket er ellers enkelt.

Denne romanen er først og fremst om forhold mellom mennesker. Det handler mye om skyld og skyldfølelse. Wilhelm får på en måte sjokk av å hatt et intimt forhold til et menneske som har vært direkte ond mot andre mennesker i Auschwitz, samtidig som han fortsatt følte nærheten. Han fortsetter å være “høytleseren” ved å sende lydbånd til Hanna i fengselet, men skriver ellers ikke til henne eller besøker henne. Det gir ham også skyldfølelse.

I “Høytleseren” er Den 2. Verdenskrig nettopp avsluttet. I “Olga” er perspektivet mye videre. Her kommer Schlink inn på noe av bakgrunnen til at den tyske katastrofen kunne skje.