I våres tok Jan Nomeland et intitiativ til en guttetur til Praha. Han hadde fått opplysninger om billig leilighet og flyreise til byen, og foreslo at det kunne vi få til – istedenfor “kjedelige” destinasjoner som Aalborg, Hjørring og Brønderslev! Det var mange som meldte sin interesse, og grytidlig 24. september kjørte 10 trøtte herremenn til Kjevik for å starte ekspedisjon “Praha”. Klokka var bare litt over 5 da vi ankom flyplassen.
Reisen sørover gikk greit den. Frokost ble servert på KLM-flyet til Amsterdam, mens det tsjekkiske flyselskapet ville ha betalt for serveringa. Vi ble møtt på flyplassen av en sjåfør med stor nok bil (i motsetning til han som kjørte oss tilbake til flyplassen). Han kjente tydeligvis en del snarveier før vi kom inn i byen og passerte “det dansende huset”, og etter hvert ble vi geleidet inn i leiligheten, som absolutt så innbydende ut. Vi hadde da et svært så hyggelig opphold der. Mange var glade for den gode toalettkapasiteten nattestid.
Praha var absolutt en reise verdt, og selv kunne jeg gjerne tilbrakt noen flere dager i denne praktfulle og historiske byen. Historie er det over alt, kanskje ikke så kjent historie heller; Tsjekkia er ikke det landet vi hører mest om i historietimene. Det ble mye gåing, selvfølgelig. Den lengste turen var vel da vi gikk hjemmefra over “Karlsbroen” oppover mot borgen på Hradcany høyden. Det gode med Praha er at det er så mange “vannhull”(vann = øl). Dessuten var det billig. Og det var mange av dem. Maten vi fikk servert var meget velsmakende (uten at jeg trenger å gå i detalj). Vi led i alle fall ingen nød når det gjaldt inntak av “vått og tørt”.
Noe av hensikten med turen var også å utvide vennskapet oss imellom. Det synes jeg fungerte veldig bra. Diskusjoner var det både om politikk og andre forhold. Diskusjonsnivået var absolutt vennlig og tolerant. Ingen fløy i tottene på hverandre! Joda, reiste som venner og skiltes som venner.
En slik tur har sine begrensninger. Vi er avhengig av hverandre og kan ikke gjøre annet enn det alle vil være med på. Det fungerte veldig bra. Selv kribler det litt etter å gå eller gjøre ting på egenhånd – oppleve noe på egenhånd har alltid vært viktig for meg. Det var deler av byen vi ikke kom til, og dit kunne jeg gjerne tenkt å dra, f.eks den jødiske bydelen – eller rett og slett gått på konsert. Det ble gitt mulighet til det, men da var ikke jeg helt klar. Når vi har bare 2 dager til å gjøre byen, blir det liten tid til det.
Tsjekkia er jo et musikkens land med mange store navn som komponister, musikere og orkestre, mange er mine favoritter. Hvis jeg skal tilbake til Praha, vil jeg prøve å få med noe av det. Det var det eneste savnet.
Vi hadde hatt en flott tur, været var behagelig mildt og jeg synes at Jan Nomeland var en flink reiseleder.
