EN MUSIKALSK REISE I DET NÆRMESTE ROM: PLANETENE
KSO hadde lovet oss en reise ut i verdensrommet – til astrologiens verden – til planetene. Som reiseleder og guide hadde de valgt den engelske komponisten Gustav Holst. Han har skrevet et storverk, kanskje hans egentlige livsverk, nettopp om planetene.
Det har i alle fall jeg hatt en drøm om å høre «live». Har hørt det på cd, sett det fra Royal Albert Hall i London på YouTube – endelig med KSO i Kilden – godt forsterket med musikkstudenter fra Norge og Polen. Det var fullt på podiet da orkesteret satte i gang.
Men konserten måtte ha et «påfyll» når en først hadde så stort orkester. Hvorfor ikke Richard Strauss – han har jo skrevet mange symfoniske dikt for stort orkester. I disse Meetoo tider kan en undre seg over at musikken om kvinnebedåreren «Don Juan» ble valgt. Ja, det er ungdommelig og frisk og masse støy. Personlig ville jeg kanskje heller hørt «Till Eulenspiegel» – da hadde i alle fall hornistene fått noe å bryne seg på (sikkert mange andre også). Strauss er for meg en komponist som har skrevet mye programmusikk, og jeg opplever han veldig overfladig, så også i Don Juan. Likevel – en storstilet opptakt.
Orkesteret brakte oss i Mars rett inn i planetenes verden. Snakk om flott innledning. Dirigent Bergby ledet det hele med sikker hånd, her var alt på plass – til og med den typiske engelske sound som følger med dette verket. Planetene er for meg et bilde på de forskjellige menneskelige sinnsstemningene som hver enkelt planet har. Vi har noe av dette i oss alle – i større eller mindre grad. Verket virker derfor personlig på sin måte.
Verket er sikkert vanskelig for de enkelte musikerne. Her går det ofte hurtig for seg fra stemme til stemme. Ja, det var noen unøyaktigheter underveis, men det ødela ikke for meg den enhetlige stemningen som hver enkelt sats brakte med seg. Fire fløyter skapte stor mystikk, og av og til kom det musikk som var vanskelig å identifisere hvor kom fra – her var så mange forskjellige instrumenter – til og med elektronisk orgel som i mine ører fungerte bra. Flott med stort orkester – og flott musikk.
Takk for at vi fikk oppleve Planetene i Kilden med det store orkesteret – og må ikke glemme damene på slutten. Det ble sfærisk….. Det var sikkert et stort løft. Men det var verdt det.
Deilig å kunne gå hjem i fullmåneskinn!