19.7. 2019
Vi er i Kitengela, Kenya. Her er det vinter, hjemme er det sommer.
Vinteren her er ikke så forskjellig fra en norsk sommer – i alle fall når det gjelder temperatur. I morges var det 14*C og overskyet. Det som skiller vinteren her fra sommeren hjemme er at her er det overskyet for det meste uten regn, men hjemme skifter det hele tiden mellom regn og pent vær.
Reisen ned var som forventet lang og slitsom. Forbindelsen i Amsterdam var grei, vi rakk flyet til Kenya med god margin. Begge flyene var stu fulle. Vi hadde fått plass helt bakerst i flyet – kort vei til toalettet i det minste. Ellers er det å fly om natta nokså slitsomt. De vekket oss med å slå på lyset ca. Kl.0400 for at vi skulle få litt frokost før vi landet. Det var den mest sparsommelige frokosten jeg noensinne har spist. Vi landet før ruta kl 0545 i Nairobi, og etter litt venting, kom våre venner for å hente oss. Det ble et virkelig hjertelig gjensyn.
På vei mot Kitengela kunne vi observere at det stadig vekk foregår utbygging langs Mombasa Highway. Det være seg boliger eller kjøpesentre eller bensinstasjoner. Bensinen her koster rundt 12kr. literen, og det er dyrt når en ser i forhold til levestandard. Elektriske biler finnes ikke, men hybrider er observert. Veien fra Kitengela setrum og ut til der vi bor hadde imidlertid ikke gjennomgått noen statushevning, snarere tvert imot. Rough kalles det.
Da vi kom frem til Kitengela, ble det et godt velkomstmåltid med mandazi. Virkelig godt. Nå holder vi på å aklimatisere oss, blant annet hadde vi en hyggelig tur til savannen i går ettermiddag. Det var svært hyggelig, selv om savannen har endret karakter fra et sted for ville dyr til et sted for dårlige mennesker. Det gjør den ikke spesiell attraktiv lenger.
Salmah og Rasha fant tilbake til gammelt vennskap trass i noen cm. høydeforskjell (og 4 år i alder)
Akkurat nå sitter jeg og venter på at sola skal varme litt innimellom skyene.