GRENSE 1

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   Grense Norge Sverige

Vi omgis av grenser. Da tenker jeg ikke på begrepet å sette grenser som foreldre gjør overfor barn, men også vi setter grenser for hverandre. For da assosierer vi med det fysiske begrepet grenser som vi i Norge er omgitt av i forhold til våre naboland. Vi har grenser mot Sverige, Finland og Russland, det er de fleste av oss klar over, men vi er vel ikke klar over hvordan disse grensene oppsto og hvilken betydning  disse grensene har for oss som nasjon osv. 

For grensene som Norge er omgitt av er gamle. I vikingtida oppsto landet Norge, men grensene den gang var ikke definert. Kriger raste og grensene flyttet på seg. Kommer vi til 1660, er imidlertid grensene bortimot bestemt gjennom en rekke kriger der Sverige etter hvert blir en stormakt i Norden. Da forsvinner Hjemtland og Herjedalen samt Båhuslen inn i Sverige, og blir der siden, mens Sverige må gi opp å få kontroll over Finnmarkskysten. 

I 1751 ble det inngått en avtale med Sverige om Finnmark der grensene ble trukket som de er i dag: Lappekodisillen. Faktisk holdes det i dag (2018) en rettsak om denne avtalen om svenske samers rett til å sende rein på sommerbeite i Norge! Etter 1751 har det bare vært mindre justeringer av grensa. Napoleonskrigene i begynnelsen av 1800-tallet førte ikke til forandringer i grensa, men at Norge i 1814 ble en slags svensk koloni – men fortsatt med grensene inntakt og at folk måtte betale toll for varer over denne grensa!

Men slik har det ikke vært i store deler av resten av Verden. Grensekonflikter har det vært mange av og mange kriger mellom landene har blitt utløst av grensekonflikter. Det kan man kanskje ikke si om de to verdenskrigene vi hadde på 1900-tallet (1914 – 18) og (1939 – 45), men store konsekvenser for grensene i Europa hadde de – også til en viss grad i resten av Verden. Balkankrigene på 90-tallet var vel de siste krigene i Europa som forandret grenser og en hel rekke nye land dukket opp fordi Jugoslavia gikk i oppløsning. 

****

I steinaldersamfunnet der jakt, fiske og sanking var den viktigste kulturen, var vel ikke grenser viktige. Antallet mennesker var begrenset og de fleste fant områder som de kunne jakte i fred – eller de kom i perioder i strid med naboen.

Jordbrukssamfunnet hadde større behov for grenser. Dette var min åkerlapp, den der borte var din. Slik ble i alle fall den dyrka marken delt opp. Hvis en bonde fikk store jordeiendommer på en eller annen måte, fikk han ofte behov for å vise sin styrke og bli høvding for de andre bøndene. De trengte nemlig beskyttelse mot omstreifere. Det kunne høvdingen gi dem, fordi han hadde større ressurser. Vi kjenner til fra vikingtida hvordan visse høvdinger ble mektige fordi de var dyktige krigere, skaffet seg skatter og slaver fra røveriene eller sterke forbundsfeller ute i Europa. Dermed la de under seg store områder. 

Men i Norge ble dette gjort i samarbeid med bøndene på tingene. Der ga høvdingen bøndene rettigheter mot å få være høvding / konge. Seinere i middelalderen forsvant disse rettighetene for mange bønder. Bare i Norge var bøndene fortsatt frie, mens ute i Europa bredte det tradisjonelle føydalsamfunnet seg der bøndene nærmest var høvdingens eiendom. De sterkeste og rikeste høvdingene la under seg store områder – land. Spiren til de moderne statene som Frankrike, Spania, England, Italia og Tyskland ble lagt, selv om noen av disse statene ikke ble realisert før på 1800-tallet. Grensene var kommet for å bli. 

 Middelalder i Visby, Gotland

Andre deler av Verden hadde ikke grenser før Europeerne dukket opp. Mest klassisk er delingen av Afrika, som ikke hadde noen grenser, og som nærmest ble delt opp av stormaktene på et skrivebord på en konferanse i Berlin i 1884 uten hensyn til språk og kultur. Det underlige er at de grensene eksisterer fortsatt med noen mindre endringer. Problemet er at det fins ingen naturlige grenser for Afrika, folk er blandet gjennom noen hundre års folkevandringer. I Tanzania for eksempel er det over 200 forskjellige stammer og tilsvarende mange språk. 

Men grenser trenger ikke å være så dramatiske. I alle fall ikke i moderne tid der grenser nesten er blitt sett på som et onde. Helt siden 2.Verdenskrig har du kunnet reise til andre Nordiske land uten å ta med deg pass. Handelen mellom  landene skulle foregå så fritt som mulig, og folk skulle kunne fritt flytte til andre land hvis det var behov for det. EU oppsto på 1950-tallet, med EFTA som konkurrent i sin tid. Innenfor EU fikk man Schengenavtalen – som Norge også har sluttet seg til – som ga innbyggere fra EU-landene anledning til å reise til andre EU land uten hindringer. Denne frie handelen og frie flyten av folk har det kommet sterke reaksjoner på i den siste tida – ikke minst fordi mange mennesker kommer fra den tredje verden for å søke arbeid/ muligheter i dette frie markedet. Det var tydeligvis ikke meningen. Derfor har plutselig grensene fått ny betydning, og mange land har skjerpet kontrollen ved grensene. Noen vil til og med bygge en mur!

Folk i vest er redde for terrorister – og de kommer fra den 3.Verden – underlig nok.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg