En av kjennetegnene på den demokratiske krisen i våre dager er det massive angrepet på media – både fra høyre og venstresida. Best kjent er jo president Trumps karakteristikk av media som de som bringer «fake news» – ikke minst om han selv og hans egen regjering. Jeg har inntrykk av at han egentlig ønsker media «dit pepperen gror» slik at han kan drive sin politikk uten at noen hele tiden kritiserer hva han holder på med. At pressen ønsker å gå hans fortid nærmere etter i sømmene, liker han enda dårligere.
I flere år har jeg bodd i et afrikansk land, Kenya, der pressefriheten har vært begrenset – trass i at det står i Grunnloven fra 2010 at det skal være presse og ytringsfrihet. Etter valget i 2013 vedtok parlamentet med stort flertall at pressefriheten måtte reduseres fordi landet var under angrep fra terrorister, les Al-shabbab. Det ble forbudt å bringe bilder og reportasjer fra demonstrasjoner eller angrep foretatt i Kenya. En konsekvens var at folk i Kenya fikk ikke vite om angrepet på Westgate Marked før BBC News fortalte det på sine sendinger. Pressen reagerte med å skrive på første side at “pressefriheten er død”.
Men det betyr ikke at pressen i Kenya ikke er kritisk, men jeg vil karakterisere den som forsiktig kritisk – redd for konsekvensene av sin egen kritikk. Det gjelder ikke minst de private tv-stasjonene som flere ganger har blitt prøvd skviset ut ved å bli nektet lisens – sist fordi en del stasjoner dekket innsettelsen av Raila Odinga som «folkets president». Det har nemlig skjedd at politi har raidet fjernsyn og avisredaksjoner etter kritiske reportasjer i media.
For egentlig burde jo media hylle presidenten for det han får til av gode ting for landet – i følge president Kenyatta. Jeg tror det er slik Trump også ønsker at pressen skal være. Slik var jo media i det gamle sovjetsystemet. Alt var jo bare fryd og glede der, før det hele raknet. En kritisk røst betydde en tur til Sibir uten returbillett. Det er jo vanskelig å få til når presidenten er en lystløgner i storformat og i grunnen er en tvers igjennom usympatisk person.
Media er kanskje mer enn noensinne viktig i kampen mot de angrepene som i dag rettes mot det demokratiske system. Problemet i tillegg er jo at media er også under press fra sine eiere: Tjen mer penger. Konsekvensen er at færre og færre journalister arbeider i media, folk synes at media blir dårligere og dårligere. I tillegg kommer frykten for at det er eierne som tar over bedriften og dirigerer media i den retning de ønsker. Det betyr en eierstyrt mediaverden – og ingen fri og uavhengig presse. Det kan en se i en del kritikk av media i dag: Media er styrt av amerikanske interesser – media i Norge bare dilter etter. Det håper jeg ikke er tilfelle.
Media kan absolutt kritiseres i noen tilfelle. Det er nødvendig for at media skal fungere som det skal. Dekningene av konfliktene i Jemen, Syria og Libya har vært uhyre mangelfull og er blitt kritisert av mange. Men å gå så langt som å si at media er en slags ensrettet blokk som selv bestemmer hva den vil skrive, er å gå for langt.
En uavhengig fri presse er viktigere enn noensinne.
