Vi  (to voksne og to jenter på 11) har vært på tur – som mange andre. Denne gangen ikke til naturskjønne fjell, fjorder og daler, men til brunsvidde åkre, industri, elv, skog og atter skog – til et område jeg nesten ikke har besøkt tidligere: Østfold og området ved grensa til Sverige. Under planleggingen utvidet jeg området til Kongsvinger – som jeg sist besøkte i 1963 på en sykkeltur. Dermed ble det en tur nærmest fra festning til festning.

Første delen ble en ren transportetappe på E18 opp igjennom Agder og Telemark. Stedvis bygger de ny E18, andre steder reparerer de E18 – noe som tydeligvis tar lang tid. For andre år på rad kjørte vi over Brevikbrua – heldigvis uten for omfattende kø. Rart at de skal bruke så lang tid…….

Vi valgte ferga Horten – Moss, der vi nærmest kjørte rett om bord. Behagelig med et avbrekk i kjøringa.

Ikke langt fra Moss til Fredrikstad, gjennom vakre Råde. Ingen tvil om at tørken hadde satt sine spor.

Opplevelser i Gamlebyen og Fredrikstad

Vi installerte oss i Victoria hotell. Et eldre hotell som fortsatt holdt på en gammel stil. Det var greit nok, men det luktet litt på rommet. Hotellet trengte nok en ansiktsløfting, men helst i gammel stil. Da ville det bli et riktig koselig hotell. Pussig at jeg møtte så mange fra Lillesand på dette hotellet….

Fredrikstad er en by jeg aldri hadde besøkt før, kun jernbanestasjonen. Den ble ikke besøkt denne gangen, men vi valgte å dra rett til Gamlebyen, kanskje det mest interessante ved denne industribyen. Flott med gratis bybåt fra bydelen Cicignon over Glomma til Gamlebyen.

Gamlebyen er nesten utrolig i norsk sammenheng. Her er en hel bydel tatt vare på i sin historiske utforming som en festningsby. Til og med det ytre forsvarsverket med de spisse utstikkerne var beholdt. Hadde det ikke vært for bilene, kunne en blitt hensatt til i alle fall 1800-tallet, fordi mange branner opp igjennom hadde ødelagt mange av de eldste kvartalene. Biltrafikken var da heldigvis begrenset, det var enkelt å vandre rundt i gatene og bare se: Mange fine, gamle hus, noen spennende butikker med et visst antikvarisk innhold, restauranter og kafeer. Statuen av Fredrik 2. minnet oss om historien bak Fredrikstad med røtter tilbake til 1600-tallet. Sånn sett er Fredrikstad bare 26 år yngre enn Kristiansand.

For jentene var det kommunale utendørsbadet mer interessant. Vi fant imidlertid fort fram til Modelljernbanemuseumet i et av de gamle kvartalene. Utrolig stort anlegg som gikk fra rom til rom i det gamle huset, både i taket på broer eller i tunneler under gulvet. Dette var ikke et spesifikt norsk anlegg, her gikk ikke minst mange europeiske tog, men noe norsk var det innimellom. Noen vil vel også rynke litt på nesen av at dette var et Märklinanlegg med vekselstrøm med synlige midtkontakter og ikke et likestrømsanlegg helt likt originalen slik “entusiastene” vil ha. Siden jeg har drevet med Märklin selv og vet det er uhyre driftsikkert og robust, har jeg ikke så mange motforestillinger. Imponerende var det.

Dessuten hadde anlegget en flott modell av Gamlebyen.

Hyggelig at det var en Peppes pizzarestaurant i bydelen. Det satte i alle fall jentene pris på. En rustikk restaurant i et rustikt miljø er topp.

Fredrikstads moderne sentrum på den andre sida av elva var ikke så interessant.  Jentene og jeg tok en vandretur. En vakker park, noe bykunst, men de fleste butikkene finner du de samme over alt i hele Norge. Arkitekturen var heller ikke spesielt original.

Så ingen bomstasjoner i Fredrikstad. Byen har da nesten like mange innbyggere som Kristiansand. Hva kan det komme av?

Koselig å kjøre litt mer lokale veier. Da får en se og oppleve mest. En av dem brakte oss innom Sarpsborg, bare for å ha vært der. Der var jeg innom på sykkeltur i 1958, så da har jeg vel vært der – en gang. Brua over Sarpefossen ga oss et inntrykk av Borregaard, men noen foss fikk vi ikke se. Den er mer synlig fra jernbanen.

Turen videre gikk gjennom Skjeberg, som så nokså død ut. På stasjonen stoppet tydeligvis ingen tog, selv om området rundt stasjonen fortsatt het “stasjonsbyen”. Like utenfor Skjeberg tok vi igjen en gruppe som var på sykkeltur, men sykkelen ble syklet liggende og hadde minst tre hjul. De var forsynt med baklys og lys foran så de kunne bli sett i mørket. Ikke særlig praktisk spør du meg….

Fredriksten og Halden

I Halden var det en ting som var interessant: Fredriksten festning. En feilnavigering brakte oss forbi Saugbruksforeningen, og vi så tømmer som ble vannet, men om det var særlig drift der, vet jeg ikke. Til slutt kom vi opp til festningen.

Det var absolutt et imponerende byggverk. Jeg vil påstå vi “klatret” Fredriksten festning, for her gikk det både høyt og lavt. Flott utsikt over Halden by hadde vi hele tida. Festningen er interessant fordi den kanskje var den festningen som måtte ta støyten da Sverige angrep utover på 1500-tallet, Mange alvorlige angrep. Men svenskene erobret vel aldri selve festningen selv om Halden by ble brent flere ganger. Berømt ble festningen fordi kong Karl 12 i sitt forsøk på å ta Norge, ble drept av et skudd i hodet, som etter all sannsynlighet ble avfyrt fra svensk side. Etter 1814 har aldri festningen vært i kamp (og Norge og Sverige vært i krig), selv om det ble gjort visse forberedelser i 1905.

Jentene våre syntes det var morsomst å løpe omkring, stå på kanten av vollene, klatre på kanonene eller stå i gapestokken. De tenkte nok ikke over hvilken forsmedelse det var å stå der og bli latterliggjort og spyttet på.

Fredriksten er full av historie. Faktisk ble den bygget omtrent samtidig som Fredrikstad og Kongsvinger festning, som var vårt neste mål.

Men først lurte vi oss en tur over til “fiendelandet” på veien nordover. Bare for å ha vært der.

Turen nordover gikk på en grei vei gjennom Aremark, Ørje, Rømskog og Vestmarka med mye skog, vann og noen brunsvidde gårdsbruk. Tistedalskanalen så vi veiviser til noen steder, men vi lot det være.

Kongsvinger med nok en festning

Kongsvinger hadde jeg overnattet en gang før: På min sykkeltur til Trondheim i 1963. Det var siste overnatting på den turen. Budgethotellet på Kongsvinger var ikke siste overnattingen vår, men det viste seg å være et greit, men noe dyrt hotell – trass i navnet. Ikke minst personalet var hyggelig, og det er viktig.

Kongsvinger sentrum ble besøkt – igjen for å finne et sted å spise. Det ble “fish and chips” på et gatekjøkken. Fett nok! Jentene spiste seg så mette at de måtte kjøres til hotellet, mens den eldre generasjonen valgte å gå de to kilometerne til hotellet.

Kongsvinger var en hyggelig liten by, som også hadde en avdeling på den andre siden av elva. Vi holdt til på Leiret, fordi her var det i sin tid en militærleir som bemannet Kongsvinger festning. Dit dro vi tidlig neste morgen. Da var vi de eneste turistene. Også denne festningen var et besøk verdt. Noe yngre enn Fredriksten festning i Halden – bygget under den gale Christian 7. Festningens historie var ikke så ærerik som Fredriksten festning, fordi den aldri var blitt angrepet. Dermed hadde den egentlig gjort nytten sin.  Flott utsikt over Vinger og Glåmdalen. Dessuten heldig med været.

Seinere på dagen kom det etter hvert noe lett regn. Det var ikke så mye hindring. Det som var irriterende var at det var umulig å unngå å kjøre ut på hovedveien rv2 mot Oslo. Ikke før ved Skarnes klarte vi å liste oss over elva tilbake til veien vi egentlig hadde tenkt å følge. Vi tok en god pause i hjembygda til nr.91: Sørumsand.

Sørumsand med Tertitten

Det var bare jeg som var interessert i å ta en titt på en av stedets turistattraksjoner: Tertitten – en jernbane som gikk fra Sørumsand til Skulerud i Aurskog, og som hadde en svært smal sporvidde: 750mm. Her gikk det tog til 1960, men noen entusiaster hadde klart å redde noe av “stumpene”, vognhall, to lokomotiver, ca. 3 km med spor og en del annet materiell. En del måtte bygges på nytt da banen ble tilbakeført til Sørumsand i 1987. Jeg fikk en rask titt inn i lokomotivstallen der to mann drev og stelte med lokomotivene.

Jo da, interessant, men hele miljøet er omgitt av et moderne kjøpesenter og NSBs stasjon. Da må jeg si at Setesdalsbanen er heldigere som har et unikt miljø uten nyere bygninger/miljø, bortsett fra NSBs tog som raser forbi en gang i blant.

Men Sørumsand hadde bakeri med god bakst som gjorde at vi forlot stedet rimelig mette.

Turen videre gikk greit i lett regn. Det jeg var litt redd for at når vi kom til Lillestrøm, ville bli dradd inn i “suget” mot Oslo. Det var det jeg av alle ting ønsket å unngå, men heldigvis. Et skilt merket Rælingen / Enebakk fortalte at vi var på rett vei. Det ble en heller landlig tur met utsikt mot Øyeren og gårder og skog i Enebakk. Etter å ha svingt oss nedover på lokale veier, ble det plutselig bom stopp – en jernbanebom gikk ned og et flirttog krysset foran oss. Tomter sto det på et skilt. Dit skulle vi da ikke. Hadde visst oversett et skilt oppe ved Ytre Enebakk. Men så store omveien ble det likevel ikke.

Ski

Ski var vårt bestemmelsessted. Her hadde vi bestilt overnatting på Thons og her fikk vi billetter til siste dags store begivenhet: Tusenfryd. – som en pakke. Greit nok. Vi fikk rom med balkong, der det var så vått at vi ikke kunne bruke den. Fin å ta oversiktsbilder fra.

Her opplevde vi turens mest “dramatiske” opplevelse. Vi fikk parkeringsbillett til kjelleren under hotellet, men kom av en eller annen grunn inn i feil garasje. Det var litt forvirrende, men vi fant ut av det til slutt og klarte å finne riktig kjeller merket Thon på porten. Egon leverte matopplevelsene.

Tusenfryd

At jeg klarte å kjøre litt feil retning Tusenfryd, får veiarbeid ta skylden for – det ble 15 km i stedet for 6 km. Dessuten var vi blant de aller første, for parken åpnet ikke før 1030. Ingen morgenmennesker der. Men så slapp vi inn blant noen tusen andre. Ingen problemer med parkering eller billetter.

Jentene kastet seg over alt som var og kjørte bergogdalbane, radiobil, spøkelseshus og karuseller osv. osv. i flere timer utover dagen. Selv observerte jeg livet i det fine været, masse unger som gledet seg og var spendt. (Dessuten tok jeg en liten tur ned til det nedlagte sporveismuseet på Vinterbro. Det var et heller trist syn). Kan forstå stedets popularitet, men jeg foretrekker det langt mer varierte tilbudet vi har hjemme i Kristiansand med Dyreparken.

Da var det bare å komme seg hjem til Kristiansand så fort som mulig……

I det jeg kjørte ut på E18 og inn i en tunnel, ser jeg et skilt det står Oslofjordtunnelen på. Oj, har jeg kommet inn i feil hull? Tunellen fører oss nedover og nedover, men ved utløpet av tunnelen ser jeg det står et skilt med avkjøring til høyre: Drøbak / Oslofjordtunnelen. Jeg pustet lettet ut…..

Konklusjon: Det var en fin tur. Jeg hadde i alle fall glede av den. Ikke for lange etapper, mye historie, variert landskap, men ikke storslagent på noen måte. Tror også jentene hadde det gøy, i alle fall den siste dagen i Tusenfryd. Det var derfor vi tok turen dit.