GLEMTE TURER I OSLOMARKA

  Brunkollen i Bærumsmarka

Husken er ikke bestandig så pålitelig. Jeg har to hjelpemidler til å hjelpe husken:

1) Fotografiapparatet jeg veldig ofte brakte med på turene. Masse bildedokumentasjon fra turene jeg har tatt, men ikke alle.

2) Syvende sansen der jeg skrev ned i alle fall hvor turene gikk og hvilken dato.

Når jeg nå skrev minner fra Krokskogen og Nordmarka, så var det først og fremst ut fra hukommelsen og fotografiene. Jeg har brukt mye tid på å digitalisere bildene fra marka opp igjennom, og det ligger sikker en del igjen. Stort sett har jeg likevel sånn noenlunde oversikt over hva jeg har av bilder. Jeg tok nemlig flest bilder i lysbildeformatet (slides) og de er (heldigvis) enkle å overføre digitalt. Det største problemet er fargene.

  Kolsås i Bærum oktober 1971

Dagbøkene forteller at jeg har glemt turer jeg har gått i marka som var litt spesielle – eller at det skjedde ting det er rart at jeg ikke husker. Jeg for nøye meg med forklaringen at hjernen gjør sine valg – at den på en måte velger ut hva du skal huske. På den andre siden varierte jeg turene mye, gikk sjelden samme turen flere ganger, eller med en eller annen vri.

Selvfølgelig husker jeg turen da vi var fire unggutter som feilberegnet alt, også tida og kom til slutt til Løvlia alt for seint, så vi valgte å gå skogsbilveien nedover fra Søre-Heggelivann fordi det var blitt mørkt. Det var lite snø, men vi kom nå fram til Skansebakken til slutt. Husker ikke når vi endelig var hjemme, men det er den eneste gangen foreldrene våre har vært redde for oss.

Kustein mot Søre-Heggelivann

10.januar 1970 dro jeg på ski fra Guriby i Lommedalen via Kampen, men det neste stedet jeg nevner er Kustein ved Søndre Heggelivann. Hvorfor gikk jeg dit – og hvilken løype førte meg dit? Neste stopp var Løvlia (selvfølgelig), for så å returnerer til Guriby – ikke over den vanlig traseen over Trehjørningen, Byvann osv, men over Monsebråtan som ligger atskillig mer mot vest. Det var ikke der jeg vanligvis gikk.

  Monsebråtan – en gammel finneplass

Kan heller ikke huske en tur fra Ringkollen 22.mars 1970 sammen med en kamerat. Kom sannsynligvis til Ringkollen med buss, for noe annet framkomstmiddel hadde jeg ikke. Turen ellers hadde en vanlig trasé: Storflåtan – Løvlia – Fløyta – Vensåsseter –  Bekkestua i Bærum.

  Storflåtan 1969

En tur jeg burde huske gikk også retning Løvlia, men kameraten min var så uheldig å brekke skia. Vi klarte å ta oss ned til Skansebakken, og kameraten min tok bussen herfra, mens jeg fortsatte turen hjemover over Vensåsseter i Bærumsmarka. Selv kan jeg ikke huske å ha brukket verken ski eller staver på turer i Oslomarka, men du vet denne husken…..

  Vensåsseter i Bærumsmarka – løypekryss

Tilsvarende hadde jeg en tur som startet på Jevnaker 30.mai 1970 (48 år siden i dag) – sannsynligvis igjen med buss. Det var utforsking av de nordvestlige delene av Krokskogen som sto for tur: Øyangen – Uglaseter – Steinbuseter – Storflåtan – Gagnomseter – Atjern – Løvlia, med overnatting der. Dagen etter gikk turen til Gyrihaugen – Retthellesetra – Kleivstua – Finneflaksetra – Sørsetra – Nedre Steinlausseter – Frøshau – Jonsrud og Lommedalen. Tøff tur, men kan ikke huske den. Mange seterbesøk på denne turen, men alle setrene på Krokskogen var for lengst nedlagt. Bare vollene igjen:

  Øyangsrøysa mot Steinbuseter

På noen av vollene gikk hester og beitet, andre bare grodde ned og setrene var enten borte, eller ruiner eller det var kommet hytter i stedet. Sauer var også vanlig å møte på skauen, i nordre del av marka også (mannevonde)  kviger. Må ha vært litt av et liv på disse setrene i gamle dager. Det var bønder fra Hole som hadde setre på Krokskogen.

  Øskjevallseter var den setervollen med flest hus. Dette litt diffuse bildet fra 1970 kan en også se at det er kommet en hytte på vollen.

Jeg har aldri på mine turer i marka møtt på ville dyr som mår, rådyr eller rev. Elg har jeg møtt noen få ganger, blant annet en årskalv like ved Holmenkollbakken. Den stoppet og kikket på meg mens jeg tok bilde, men jeg var litt nervøs for at en sinna mor var i nærheten.

  – men det var ingen mor i nærheten….

  Full fart over Sørsetervollen 

5 kommentarer
    1. Ah, nok en historie nærområdet mitt! Du husker sannelig mange stedsnavn, selv minnes jeg bare Brunkollen og Vensåsseter. Jeg bodde ikke så langt unna (Hosle), og veien opp til Muren var plankekjøring, men derfra videre opp til Brunkollen var det bratt! Og nedover skulle man være varsom så ikke skiene og annet brakk! Hvor bodde du da?

    2. Tombola: Jeg flyttet til Egne Hjem i 1959. Min mor hadde arvet en tomt etter sin far, og vi bygde hus i 1950-årene. Fra 1959 til 1971 bodde jeg på Egne Hjem, like ved trikkeholdeplassen på Kolsåsbanen nær familie: Fire tanter og onkler, fettere og kusiner – eine familieklanen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg