– har nettopp holdt sin vårkonsert i foajeen på Kilden, huset de hører hjemme i. Mange strømmet til, arrangøren gikk tom for stoler, kanskje ikke så rart siden konserten var gratis. Denne gangen slo våren virkelig til. Konserten ble holdt i strålende vårvær. Det kunne vi i koret nyte fra våre plasser i foajétrappa med utsikt over havna, om vi tok blikket vekk fra dirigenten et øyeblikk. (FY).
Repertoaret var da også preget av vår, vet ikke hvor mange sanger med tittelen “vårsang” vi sang, og da pianisten slo til med en komposisjon av Sinding med tittelen “Vårsang”, fikk Petter Hangeland publikum virkelig til å le. Petter var nemlig vår konferansier – noe han gjennomførte med glimt i øyet. At noen av disse sangene – de fleste svenske – var noe trauste, fikk nå stå sin prøve. Allsangene var også tradisjonelle, med ett unntak, en mer lokal vårsang, “Vårvise”: “Nå klokker det så herlig og befriande…”. Som kormedlem har jeg jo en viss følelse av hvordan det gikk, mye vakker sang omkring der jeg sto. Og publikum klappet velvillig.
Det var imidlertid ikke den eneste oppgaven koret hadde i vår. Det har blitt en tradisjon at vi drar på tur. De første turene tidligere år har gått til nabolandet i øst, ja, for to år siden var vi til og med over grensa til Schleswig.
I år gikk turen innenlands til Stavanger. Der møtte vi tre andre kor – i en konsert i Sunde kirke – der vi møtte blant annet et kor med kolleger, “Sangbrødrene” med gjennomsnittsalder på 82 år. Eldste deltaker var 93 og han opptrådte som solist. Ellers deltok to damekor, “Tastakvins” og “Kløverdam” som begge holdt etter mitt skjønn høyt nivå. Konserten var fin den. Hyggelig å høre andre kor og hva de strever med. Vi hadde også noen fellesnumre, så da ble det skikkelig trangt på scenen. Imponerende av Alexandra Orzechowska-Niedziela som sto som dirigent og konferansier.
Dagen etter var den første tiden til fri disposisjon, men noen av oss benyttet anledningen til et besøk i Stavangers nye konserthus. Vi ble imponert over hva vi så, ikke minst den romslige scenen der Sølvstrupene fint hadde fått plass.
Hvor viktig er Sølvstrupene for Kilden? Sølvstrupene er i alle fall viktig for oss som er med. Vi er ca. 150 aktive sangere, og flere står på venteliste for å komme inn. Dirigentene våre, Anne Balsnes og Bodil Nørsett, står begge på under øvelsene for å få mest mulig vellyd ut av koret. Og etter mitt skjønn har de lykkes med det langt på vei. Noen av oss har ingen bakgrunn i korvirksomhet tidligere, men mange har vært med i kor (og er med i andre kor fortsatt) og har lang erfaring. Selv startet jeg i kor i 1965. Under presentasjonen av Kilden og virksomheten der på Tv (Hovedscenen) ble ikke Sølvstrupene nevnt med et ord. Ok, da er vi kanskje ikke viktige nok?
Men for å sitere Anne Balsnes: Å være med på en øvelse i Sølvstrupene er ingen jobb for pensjonister….
Det er vi godt fornøyd med.
PS: Det er sjanse til å høre koret på 17. mai i Kilden kl.1400. Da skal vi synge med KSO – fullt symfoniorkester. Det gleder vi oss til 🙂
