FRA DEN NYE VERDEN med Crescendo

  Jeg har i flere år skrevet om hvordan jeg har opplevd konsertene til KSO – først og fremst på facebook, men også til musikere i KSO som ville vite hvordan jeg opplevde konserten. Nå tillater jeg meg å dele med medlemmene av Crescendo.

Kort om meg selv: Jeg har hatt musikk som hobby i alle år. Spilte fiolin i skoleorkester helt opp i gymnaset, gikk over til å bli korsanger og har sunget i mange kor både i Oslo, Bodø og på Sørlandet. Jeg er fortsatt aktiv i Sølvstrupene. Dessuten har jeg opp igjennom skaffet meg hundrevis av lp og cd, og er i dag veldig glad for YouTube, der det ligger utrolig mye fin klassisk musikk. De 30 siste årene før jeg ble pensjonist jobbet jeg på Møglestu videregående skole i Lillesand.

Før konserten hadde vi møte i venneforeningen, godt over 100 møtte. Vi er nå over 250 medlemmer, og vi håper på å få minst 500. Håper vi kan være til god støtte for orkesteret. Det kom fram mange tanker om hvordan venneforeningen kan virke for orkesteret. Et område var sosiale medier. Dette er i alle fall et bidrag i den sammenhengen.

Ingen tvil om at Dvoraks symfoni kalt “Den nye verden” ble høydepunktet på konserten.

Brahms kom heldigvis først. Schicksallied ble vakkert framført både av kor og orkester. Nokså triste saker. Jeg hadde ikke hørt verket før, men for meg var det lite spennende, litt for typisk Brahms. Altrapsodien kjente jeg fra før og både solist og orkester gjorde den til en vakker opplevelse, men jeg synes mannstemmene sprikte litt for mye. Jeg hørte lite til tenorene. Kummervold sang ganske svakt for mine ører, og jeg måtte virkelig anstrenge meg for å få med sangen. En sangpedagog jeg snakket med i pausen, syntes at stemmen hennes var vakker, men manglet substans. Det kan jeg nok være enig i.

På førsnakk hadde Stefan Schöld og Hans Brodin en hyggelig prat om Brahms – og ikke minst hans dårlige selvbilde og vanskelige forhold til kvinner. Det var både levende og interessant. Stefan Schöld er et oppkomme av historier og kunnskap om musikk. Jeg har forresten hørt at da Schumann døde, åpnet Clara for mulighetene for noe nærmere, men Brahms trakk seg skyndsomt tilbake.

Med Dvorak var det slutt på tristessen, selv om symfonien handler også om hjemlengsel. Det ble en skikkelig “utblåsning”. All musikk trives best “live” synes jeg. Dette var virkelig live – med spontan applaus etter hver sats!

Det jeg likevel synes orkesteret er svært gode på er å spille svakt – piano. Derfor ble largosatsen mitt høydepunkt, og Marion Walker satte jo standard for satsen med sitt eminente spill på “engelsk horn”. (I programmet skrev hun jo om instrumentet, men nevnte ikke at navnet er en stor misforståelse. På fransk heter instrumentet “cor anglais” som ikke har noe med engelsk å gjøre, men nærmest betyr bøyd horn, siden engelsk horn har et buet munnstykke). Noe jeg liker godt i denne symfonien er de mange kontrastene. Noen ganger er det bare en kvartett som spiller, andre ganger en oktett osv. Det kammermusikalske i den store helheten. Interessant var det også at det var “toernes” dag – i alle fall hos treblåserne. (de som vanligvis spiller andrestemmen spilte nå førstestemmene) Synes de kom veldig fint fra det.

Selv opplevde jeg denne symfonien for første gang som bakgrunnsmusikk for en film om de franske alper. De er jo ganske dramatiske – som musikken. Ikke lenge etter hørte jeg den i Aulaen med Oslofilharmonikerne. Det ble en livslang kjærlighet.

Vet ikke om noen la merke til det, men det holdt på å skje en ulykke – heldigvis bare nesten. Konsertmesteren var så ivrig på slutten av første sats at han mistet grepet på fiolinen og holdt på å miste den. Det gikk bra.

Dette var virkelig en konsert som viser hva KSO duger til. At svenskene strømmer til er bare vel og bra (både i ledelsen og i orkesteret). At musikerne også tenker på framtida, forteller jo at en av musikerne er i barselpermisjon, og 5 er gravide, så her spirer og gror det….

PS: Konsertmester Adam Gruchot har skadet hånda, men vil være på plass etter påske.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg