Det nye året begynte med en hviledag, men så inviterte Buda oss på tur til Nairobi National Park. Jeg hadde lest om den på forhånd, den ligger rett utenfor sentrum av byen og skulle ha alle typer ville dyr – unntatt elefanter.
Vi gjorde noen forberedelser som å ta med litt mat og ikke minst vannflasker, før vi satte av sted i Budas Honda. Parken når faktisk helt bort til Kitengela, og det var en port i nærheten av Athi River, Cheetah gate. Vi kjørte bortom, men den porten var stengt. En årsak til det var at en del matatuer fant ut at det gikk raskere å kjøre gjennom parken enn på hovedveien til Nairobi sentrum. Den gjennomkjøringa var ikke parkmyndighetene, KWS, interessert i.
Vi hadde forresten en stopp ved et varemagasin rett ved Wilson Airport. Derfra går alle småflyene ut til distriktene, ofte med safariturister, som på den måten unngår de elendige veien for eksempel til Maasai mara.
Vi kjørte deretter videre til hovedporten for parken i Langata. Der skulle vi kjøpe billetter. Prissystemet i parken er slik at turistene betaler mest. Tror prisen den gang var 60 USD for meg og 1000 Ksh for mine kenyanske venner – en viss forskjell i pris. Så viste det seg at det var umulig å betale med kort. Det var ikke mobildekning! Heldigvis hadde jeg nok i kontanter, så inn kom vi etter hvert.
Safari er fascinerende. Har vært på safari i Sør-Afrika, så det var ikke første gangen, men det var første gangen i Kenya og Nairobi. Den største forskjellen var at her kjørte vi inn i parken i egen bil. Det varte ikke lenge før vi så vårt første dyr, en impala. Men så gikk det heller treigt. Vi kjørte og kjørte, men ingen dyr var å se. Da forsto jeg hvor stor denne parken er. Til slutt så vi en kongoni (noen kaller den hesteantilope). Vi valgte å velge en annen vei, og plutselig så vi store mengder med dyr, særlig sebra, giraff, bøfler, antilopearter, gaseller, struts og en ensom sekretærfugl. Fascinerende å være på safari med en kulisse av storby i bakgrunnen. Ingen løver eller neshorn denne gangen, men jeg hadde igrunnen sett mer enn nok…
Til slutt besøkte vi et minnesmerke over den store brenningen av elefantstøttenner som ble gjennomført av president Moi en gang på 90-tallet. Det var støttenner beslaglagt av KWS og politi gjennom mange år. (Det ble gjentatt av president Kenyatta i 2015 i et forsøk på å intensivere kampen mot krypskyting.)
Jeg har vendt tilbake til Nairobi National Park mange ganger i ettertid. Den er fortsatt fascinerende og spennende. Har fått med meg både løve og svart neshorn, samt krokodiller og skilpadde. Men noen er flinke til å holde seg skjult.
Skjult var ikke Nairobis største slum, Kibera, som lå på veien ut av parken – ikke langt fra Langata og Nairobis største golfbane. Vi hadde god utsikt mot den enorme slumbyen. Jeg følte ingen grunn til å stoppe. Elendigheten og fattigdommen var jeg godt kjent med fra før av. Det skal bo over 1 million mennesker her, ingen vet vel egentlig hvor mange.
Da var utsikten mot Athi River og Kitengela vakrere:
Veldig bra og spennende innlegg
fine bilder du har på bloggen din
du skriver utrolig bra. fortsett med den gode jobben
Kan du vær så snill ta en tur innom bloggen min :)? Legge igjen en kommentar?
Joachim Hovland Vik: Takk for kommentar. Fant ikke noe sted å legge igjen en kommentar. Mine og dine interesser er ikke helt de samme, men det jeg har lest (filmanmeldelser) virker ok på meg. Har selv ikke sett disse filmene.