Konserten i går, torsdag, var en stor opplevelse. KSO var i storform.
Innledningen var en urframføring av den svenske komponisten Rolf Martinsson: Shimmering island.. Jeg har vært inne på YouTube for å finne ut om det var noe av Martinsson der, og det var det. Men det vi fikk høre var langt fra eksemplene på YouTube. Etter innledende mystikk, fikk vi mange kontraster, både sterkt, svakt (ingen kan spille svakt som KSO), høyt og lavt (tuba /kontrafagott og bassklarinett – piccolo) – rytmiske variasjoner osv. Jeg fikk i grunnen ikke lyst til å gå i land på den øya, men jeg tror stykket må høres igjen for å yte det rettferdighet. Det må ha vært spesielt for KSO å arbeide sammen med komponisten for å gi musikken sin endelige form.
Beethovens 1. Klaverkonsert var en opplevelse. For 50 år siden var jeg selv med i Studenterorkesteret i Oslo og framførte samme konserten med Eva Knardahl. Jeg husker selvfølgelig ikke detaljene fra denne konserten, men det var et pianospill fylt av kraft som jeg satt igjen med. Pavel Kolesnikov var ingen kraftpianist, men hadde svært mange andre kvaliteter. Han overbeviste meg om at denne konserten kan spilles på en mer “sofistikert” måte uten at noe går tapt. Kadensen i første sats var spesiell. Hvem som hadde komponert den, vet jeg ikke, men den tok nesten 4 minutter. Det synes jeg var i meste laget. Men det skyldes kanskje mitt eget syn på solistkonserter: Det er musikken som skal eksponeres, ikke solisten! Ellers overbeviste Kolesnikov gjennom sitt spill. Ekstranummeret – skal jeg gjette noe av Chopin (masurka?) – var stillferdig og vakkert, og utrolig flott spilt. Jeg tenkte at dette er pianisten egne tanker om seg selv. For han så beskjeden ut og var nesten flau over all jubelen.
Sibeliussymfonien fortalte meg om et utrolig godt samarbeid mellom Eivind Aadland og KSO. Jeg har strevd med “å få tak på” denne symfonien og har lyttet til Bernstein og Saraste, men det var KSO som overbeviste meg mest. Å være til stede der musikk skapes er et must! Fortsatt strever jeg litt med å følge med i den første satsen, men resten var bare utrolig bra. KSO framførte Sibelius på det beste. Samarbeidet mellom Eivind Aadland og KSO må ha vært det beste. Stor jubel i orkesteret over dirigenten. Det merket også publikum.
Vi gikk beriket hjem etter en stor konsert.
