Det var en flott kveld. Salen var stappfull av forventningsfullt publikum. Fullt av overskudd. Litt vanskelig å lene seg tilbake i stolen der jeg satt, men nøt konserten likevel. Lenny Bernstein kan da vel ikke skuffe noen?
Det var Kilden og Kristiansand symfoniorkester som hadde invitert til nyttårskonsert. Tema var “Bernstein og Broadway”. Musikk fra operetter og musikaler han hadde skrevet for Broadway: On the Town, Wonderful Town, Trouble in Tahiti, Peter Pan, Candide og (ikke minst) West Side Story. Det var ett unntak – SLAVA – et hyllingsverk til Mstislav Rostropovitsj – da han ble sjefsdirigent for National Symphony Orchestra i Washington i 1977. Utvalget var nokså tilfeldig, men fungerte greit. Mye humor underveis.
De tre svenske solistene, Evelyn Jons, Alexandra Büchel og Christer Nerfront, var absolutt med på å gjøre kvelden stor – særlig de to damene. Hadde et lite problem med å forstå alt hva Evelyn Jons sa, men etter pause var det mye bedre. Nei, jeg kjenner ikke all musikken til Bernstein, kanskje minst Broadwaymusikken hans fra tidlig i livet (mye ble skrevet under 2.Verdenskrig. Interessant og festlig. Candide var mer kjent, og West side story er jeg vokst opp med; så filmen, så forestillingen på Det nye teateret i Oslo, kjøpt cd osv. (Er litt skuffet over den siste med Carreras og te Kanawa fra 80-tallet, han kunne jo knapt snakke engelsk) Vi fikk høre både ouvertyren og balkongscenen (Klar parallell til Shakespeare). At “Somwhere” ble sunget av Evelyn og ikke de to (Tony og Maria) stemmer jo ikke med originalen, men hva gjør det? Hele konserten sluttet med “America” fra West Side Story, en morsom og humørfylt sats – ikke minst fordi de to jentene (fra Puerto Rico) diskuterer om hvor bra det er for dem i det “lovede” land, USA – Amerika. Kanskje Evelyn Jons burde fortalt litt om at det er to puertorikanske jenter (flyktninger) som synger “America” – der tittelen er ironisk ment.
Jeg synes Bernstein lyder best i original. Som dyktig komponist og utøver (dirigent/pianist) kjente han sin fag. Her er virkelig kvalitet over utformingen, selv om det virker lett. Av og til mistet jeg litt av den Bernsteinske lydfornemmelse – det lød litt norsk – og det var vel ikke meningen?
Jeg prøvde underveis å komme på den tyske liedsangerinnen som opptrådde mye sammen med Bernstein med Mahler. Da jeg kom hjem hjem kom jeg på det: Christa Ludwig. Hun framførte nemlig en sang fra Candide da Bernstein var 70. https://youtu.be/E-SkyFJMC4g
Snakk om å ta seg selv lite høytidelig. Det gjorde heller ikke Lenny Bernstein – en stor ambasadør for klassisk musikk blant unge mennesker, men også for mer ukjent musikk – ikke minst gjorde han Gustav Mahler til et stort navn.
0 kommentarer
