På et stort maskeball i Boston dreper sekretæren Renato sin herre Riccardo, som er guvernør i Boston. Dette skaper stor forvirring.
I virkeligheten er dette bare kamuflasje for det som virkelig hendte: Det var kong Gustav 3. (1746 – 1792) av Sverige som ble myrdet av sin venn kaptein Ankarström på et maskeball i Stockholmsoperaen. Men å la konger bli drept på operascener i Europa var for farlig hevdet sensuren. Derfor flyttet Verdi handlingen til USA!! I dag framføres operaen “Maskeballet” slik den opprinnelig var tenkt fra Verdis side med mordet på Gustav den 3. som utgangspunkt. Men det var nok ikke sjalusi som var den egentlige årsaken til mordet slik det er i operaen.
En måned seinere ble Gustav 3. ført til graven under pomp og prakt og til tonene av et Requiem skrevet av hoffkomponisten Joseph Martin Kraus, også kalt “Sveriges Mozart”. At han hadde skrevet sitt eget Requiem visste han ikke da, men allerede seinere dette året 1792, ble han selv ført til graven. Tuberkulosen hadde tatt et nytt liv. Han levde i tid helt parallelt med Mozart; 1756 – 1792, men fikk altså ett år ekstra…..
Som navnet forteller kommer Kraus fra det tyske området; fra Franken og fikk sin utdannelse i Mannheim, et viktig tysk sentrum for musikk. Han kom til Stockholm 21 år gammel for å skrive musikk for den svenske kong Gustav 3. og hans hoff. Gustav 3. hadde lagt forholdene til rette for stor kulturell aktivitet omkring slottet Drottningholm litt utenfor Stockholms sentrum. (Der bor kongen forresten i dag). Der bygde hans mor et eget teater som står der den dag i dag med sin 1700-talls innredning og der ville han framføre teater og operaer. Og det fikk han – takket være blant andre Joseph M. Kraus og andre. Kongen innførte fransk som hoffspråk og var en sterk beundrer av det opplyste eneveldet. Sverige var inne i en kulturell blomstringstid.
Men det store navnet på denne tida var i utgangspunktet ikke tilknyttet hoffet. Jeg tenker da på Carl Michael Bellmann som skrev sine sanger og viser på kroene og restaurantene i Stockholm. Men han ble også poet ved hoffet uten særlig suksess. Det påstås at Bellmann og Kraus møttes og Bellmann brukte i alle fall i ett tilfelle musikk av Kraus i sine sanger.
Kraus var nok ikke så produktiv som sin samtidige Mozart, men mange av hans symfonier framføres stadig. En av dem ble framført for Joseph Haydn, og Haydn skal ha uttalt at det var et mesterverk. Ingen musiologist som jeg har lest har sagt noe annet at Kraus var en dyktig komponist. Hans stil var absolutt klassisk, men han hadde enda mer enn Mozart en mørk undertone i musikken sin. Kanskje er det det jeg liker best ved Kraus musikk. Symfonien i c-moll er min favoritt.
(Hva ville skjedd hvis ikke Gustav 3. hadde blitt myrdet i 1792? Ville vi fått vår egen grunnlov og selvstendighet i 1814 uten Karl Johann? Interessant tanke….?)
Interessant historie!