HEINICHEN OG ZELENKA

   Heinichen

Ølreklame? Nei, det er navet på to komponister som hører hjemme i barokken og som begge virket i samme by, Dresden. Johann David Heinichen (1683 – 1729) var tysk og ble ansatt som kapellmester ved hoffet til den saksiske kurfyrsten, selv om kurfyrsten var katolsk og Heinichen lutheraner. Kurfyrsten av Sachsen var tidvis konge av Polen før Polen ble spist opp av Preussen/Østerrike og Russland. Den noe eldre Jan Dismas Zelenka (1679 – 1745) var egentlig fra Böhmen, men fikk etter hvert et vikariat for den syke Heinichen ved hoffet i Dresden.

  Zelenka

Samtidig var J. S. Bach i Leipzig, G P. Telemann i Hamburg,  G. Fr. Händel i Halle før han “rømte” over til England. Hver fyrste med hoff hadde sine orkestre og hoffkomponister som skrev musikk til enhver anledning. Det som er spesielt med Heinichen og Zelenka var at de skrev masse kirkemusikk (det gjelder ikke minst også Bach), men til forskjell fra Bach ble deres musikk glemt helt opp til vår tid. Det sies at det som var problemet med Zelenkas musikk var at den var krevende å spille, og til dels forut for sin tid. Kanskje det var derfor han aldri fikk stillingen som kapellmester ved kurfyrstens hoff?

  Telemann

I dag er deres musikk tilgjengelig på YouTube (det skulle de bare ha visst) og blir framført på beste vis av musikere som har spesialisert seg på barokkmusikk og spille på såkalte “autentiske” instrumenter. Jeg har blitt spesielt glad i Zelenkas musikk, og jeg liker svært godt den ungdommelige og friske framføringen som Collegium 1704 under ledelse av Vaclav Luks gir av denne musikken. Ikke minst koret har en flott klang og har med seg solister som Katarina Knezikova og Hana Blazikova – da må det bli bra. Det går så tydelig fram av opptakene at musikerne trives med det de gjør.

Jeg har alltid likt barokkmusikk. Kanskje fordi den er rytmisk og spenstig, ikke utflytende og drømmende. Allerede da jeg lærte å spille fiolin, kom jeg bort i denne musikkforma. Det var Antonio Vivaldi – den italienske presten som ble lærer på en skole for bortkomne jenter i Venezia. Så hvorfor ikke lære dem opp til å bli gode musikere? Han skrev bortimot 250 fiolinkonserter, men av en eller annen grunn måtte vi velge den i A-dur. (Kanskje fordi den var lettest?)  Det ble den gang mitt lille glansnummer….

  Vivaldi

Seinere – da jeg hadde hoppet av fiolinspillingen (var kommet inn på feil spor), gikk jeg over til kor og det første jeg var med på var Händels Messias” – noe jeg for øvrig gjentok 40 år seinere, da med KSO og Tonu Kaljuste som dirigent. Det var utfordrende, men gøy.

  Handel

For noen nærmere 20 år siden var Kaljuste også i Kristiansand med sitt estiske radiokor og Det norske kammerorkester. Det var Arvo Pärts Berliner Messe” jeg var kommet for å høre, men fikk i tillegg Händels “Dixit Domus” på kjøpet. Det var Dixit Domus som ga det store hakeslippet. Så ungdommelig og friskt verk som var ukjent for meg. Den unge Händel gjorde inntrykk – og det skulle han gjøre på nytt mange år seinere. Mens jeg lette etter musikk av Zelenka, fant jeg at Collegium 1704 med Vaclav Luks også hadde framført Oratoriet “La Resurrezione” (Oppstandelsen) av den unge Händel som også var lagt ut på YouTube. Det ble et nytt hakeslipp for meg. Hvorfor framføres ikke dette flotte ungdomsverket oftere? Litt synd at Messias blir gjentatt nesten årevisst – noen vil bare ha dette verket, mens det meste av Händels oratorier blir liggende nedstøvet – bare framført en sjelden gang i hovedstaden.

  Johann Sebastian Bach

Det er mange andre barokkomponister jeg kunne ha nevnt, ikke minst J. S. Bach. Nesten alle har et forhold til Oratoriene hans til jul og til påske. Da er det høysesong for nettopp denne musikken. Han er blitt av mange karakteristert som geniet blant barokkomponistene. Jeg har lyttet til mye av Bachs musikk og vært med på litt. Likevel har jeg aldri fått Bach helt under huden, er han for akademisk og for lite folkelig? De fleste barokkomponister har på en eller annen måte kontakt med det folkelige musikklivet, som de til dels viderefører i kunstmusikken. Det finner jeg lite av hos Bach. Men det er kanskje meg det er noe i veien med?

  Jean Philipe Rameau

Jeg vil forresten nevne en fransk barokkomponist jeg setter pris på: J Ph. Rameau. Hans ballettmusikk er en glede å lytte til og Mark Minkovsky gjør den svært levende med sitt orkester: Les Musiciens du Louvre. 

Det er mye annen barokkmusikk som jeg kunne ha nevnt. Jeg har sans for det meste…..

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg