Ja, jeg har stemt. Det har vært min borgerplikt siden 1965. Den gang var stemmerettsalderen 21 år. Jeg gikk til og med på borgerkurs i Bærum rådhus og fikk borgerbrev, (som jeg forresten ikke har tatt vare på). Siden har jeg alltid stemt, både på politiske partier og for og imot den europeiske union (EF/EU). Jeg har hele tiden hatt tro på demokratiet som den beste form for styresett for et land som Norge.
Dessuten har Norge over 200 års tradisjon for demokratiet. I løpet av disse årene har det skjedd store forandringer i det norske demokratiet, bare for å nevne noen: Allmenn stemmerett, parlamentarisme og kvinnestemmerett. At vi derfor har fått et partivelde på grunn av dette er en annen sak. Jeg er av dem som synes det er bra at vi har et mangfold av partier. Et topartisystem som f.eks. i USA, er ikke særlig demokratisk.
Men jeg føler at det fortsatt er stor avstand mellom politikerne og oss vanlige velgere. Vi sparker ofte (oftere og oftere?) på politikerne når noe er galt i samfunnet. Kanskje sosiale media har hjulpet litt på dette. Det var faktisk mulig å drive meningsutveksling med viktige politikere på fb – uten at jeg følte jeg kom så mye nærmere dem av den grunn. I valgkampens hete er det kanskje ikke så lett å lytte til folk som å forsvare sine egne meninger. Det som har vært av politikk på fb, har vært interessant, men det har vært mer bekreftende enn gitt ny innsikt. Jeg synes mange av mine venner (på samme alder!) hadde de nyttigste innspillene! Det var ikke fb som fortalte meg hva jeg skulle stemme på.
Valgkampen har vært tøff. Det har vært mye verbal skittkasting, noen ganger under beltestedet. Politikerne er flinke til å fortelle hva som er galt med de andre partiene, men kanskje ikke så flinke til å fortelle om hva som er så bra med egen politikk. De er utrolig flinke til å snakke i munnen på hverandre – viser ikke akkurat god debattkultur. Det er også en tendens til å ta mannen i stedenfor “ballen”. Kanskje det var her det sviktet mest for Ap?
I løpet av valgkampen har det kommet flere utspill som jeg har følt har vært inhumant – en Frp politiker sa at i visse tilfeller måtte vi bryte med Menneskerettighetene. Særlig har det kommet fra Frp-politikere i innvandringsdebatten. Dette gjelder ikke bare Listhaug, men også andre. Mitt forhold til Frp har ikke blitt mer positiv i løpet av denne valgkampen. Derfor forstår jeg godt politiske partier som ikke vil sitte i regjering med Frp.
Det virker som det de kaller for klar tale, bevisst er provoseringer – som gjør at tilhengerne flokker seg omkring dem. Dette har politikere aldri sagt før. Nå er det en politiker som sier det jeg innerst inne alltid har tenkt, men som jeg trodde var ulovlig å si. På den andre siden bringer media utsagnene ukritisk, tatt litt ut av løse lufta og som oftest ikke sitert i sin sammenheng. Derfor blir utsagnene enda tydeligere og mer kontroversielle.
Det er medias største svakhet. Media tolker alltid i verste mening – eller på en slik måte som selger best. Sannheten får ofte lide. “Sannheten” finnes i media bare på desken. Kanskje “sannheten” også mer og mer finnes hos dem som har eierinteresser i media.
Jeg er ikke så tykkhudet at jeg kunne ha vært politiker. Dessuten er jeg ikke bestandig enig med “mitt” parti i alle saker. Jeg ønsker å være fri og mene hva jeg synes er rett – uavhengig av parti.
Valget i år var i år som i mange år et ideologisk valg. Jeg er ikke så ivrig etter å dele politikken inn i en borgerlig eller en sosialistisk side – blå mot rød. Politikken har flere sider, og den grønne burde nok sterkere fram – også hos de store partiene. De snakker om grønne verdier, men de ser ikke konsekvensene av det. Det blir med snakket. Personlig er jeg opptatt av sosial rettferdighet, at velferdssystemet vårt må bestå og at avtaler i arbeidslivet må respekteres, ikke undergraves og at de som sliter, må få den hjelpen de trenger. Vi må respektere hverandre som medmennesker, uavhengig av status, kjønn, inntekt eller religion. Menneskene er til for hverandre. Det er vårt privileium i vår verden, selv om det ikke bestandig virker slik.
Vi som er opptatt av klimaforandringene, har jo fått en skikkelig påminnelse med nyheten om de enorme stormene i Karibien. Egentlig synes jeg debatten om menneskelig påvirkning på atmosfæriske forhold som uviktig, fordi vi må handle uansett for å unngå at vår aktivitet skal kunne påvirke klimaet i noen som helst retning. Vel, etter min mening må klimaet ha blitt påvirket av all den dritten vi har sendt opp i atmosfæren de seineste 200 årene.
Jeg har blitt mer og mer skeptisk ettersom årene har gått til det kapitalistiske system. Teoretikerne på 1800-tallet har rett i at det er et umenneskelig system (Den jernharde lønnslov gjelder fortsatt). Mye vil ha mer. Det er nok mange her i Norge som tenker i en valgsituasjon – hvilket parti vil gi meg mest muligheter til å tjeneste mest mulig. I Afrika har jeg sett en utrolig griskhet utvikle seg i den øvre sjiktet i samfunnet. Korrupsjon er bare forbokstaven. Nei, slik vil vi ikke ha det. Vi må ha en sterk stat som kontrollerer de sterke kapitalkreftene – som nå er svært internasjonalisert. I USA var det jo en storkapitalist som ble valgt til president. Akkurat her er jeg svært skeptisk. Er det mulig å stoppe denne utviklingen? Men var dette et tema i valgkampen?