Det har vært viktig for meg å vise hvor fint landet Norge er for familien min. I fjor tok vi en rundtur på Vestlandet. Denne gangen valgte vi å ta en tur til det nære Østland – for at ikke reisen skulle bli for lang. Vi bor jo på Sørlandet og det kan bli fort lange avstander. Planen var i utgangspunktet å reise til Trondheim, men det ble i grunnen for langt når jeg tenkte nøyere etter i planleggingsfasen. Etapper på rundt 200km ville være langt nok. Antallet dager underveis burde ikke være mer enn 5. Da ville vi få tid til å stoppe og se oss litt om på noen av stedene vi passerte. I tillegg kunne jeg fortelle om da jeg syklet her for 30 år siden?..

Dag 1: Indre Agder og Telemark

Værutsiktene var ikke de beste, og vi hadde absolutt varierende vær under turen. Dårligst vær var det på den første dagen, med jevnt sil fra start til mål. Derfor hadde jeg ikke bundet meg opp til en spesiell rute, vi måtte ta det som det kom. Ruta ble derfor Kristiansand – Skifjelltunnelen – Birkeland – Herefoss – Åmli – Tjønnefoss – Fyresdal – Dalen – etter mitt skjønn en ganske vakker rute langs Tovdalselva og seinere Nidelva. Fyresdalsvatnet lå dypt der nede i regntåka, og Fyresdal var heller våt enn innbydende til et besøk. Det var synd fordi Fyresdal er en vakker grend i Telemark.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

     Veien ned til Dalen er alltid spennende med sine bratte svinger med enkelte svimlende utkikkspunkter. Trygt ned kom vi og endte opp foran eventyrhotellet der Aage Samuelsen holdt hus en periode. Like fascinert hver gang jeg passerer stedet.

    For noen år siden hadde jeg med noen amerikanere. Min amerikanske venn ble så begeistret at han sa han ville kjøpe hotellet. Det var de som også fikk servert fårikål på Tjønnefoss. Norsk skulle det være!

Det var nå jeg foreslo at vi skulle gjøre eventyret til virkelighet og overnatte. Det gjorde vi! Ikke billig akkurat, men gøy å ha gjort det. Hotellet ble jo bygd i 1894 og nå var det pietetsfullt restaurert tilbake til sin fordums prakt. (Det var jo en tid nokså forfallent). Og det var mye flott å se. Pianisten spilte vakkert fra sitt klassiske repertoar. Personalet var tjenestevillig og beklaget sterkt hvis det var noe bagatellmessig “galt”. Jeg synes spisesalen var praktfull, men lurte etter hvert på hvordan det rommet var om vinteren. Iskaldt? Trolig.

Været endret seg til det bedre. Sola tittet fram og vi tok en sleng på “byen”. Spørsmålet som hang i lufta var: Hva lever de av på dette stedet? Så ikke ut som om Dalen var et sted som vokste – kanskje den innestengte beliggenheten har sine begrensninger

Må innrømme at vi spiste utmerket på Oles Bar, og hygget oss med å ønske “Henrik Ibsen” velkommen etter en dags ferd opp Telemarkskanalen. Utrolig at det går an å reise med båt så langt inn i landet. Slusesystemet er jo et enkelt system, og ikke minst tidkrevende. Bra at dette er tatt vare på.