Ngugi wa Thiong’o, den berømte kenyanske forfatteren, skulle besøke Litteraturfestivalen på Lillehammer, og jeg ville oppleve det. I tillegg har jeg en barndomsvenn som bor der og som jeg ville besøke.
For å nå Lillehammer innen kl 1400 måtte jeg tidlig opp. 0445 gikk toget fra Kristiansand. Det er tidlig det. Drosjen brakte meg trygt til stasjonen. Godt om bord på det nesten tomme toget, ringte vekkerklokka. Oj, jeg hadde stilt den en time for seint. Godt jeg hadde våknet av meg selv i god tid.
Å reise med toget ble denne gang en riktig nytelse. Togets viktigste fordel er at det flyter gjennom landskapet, ikke humper og dumper som en bil eller buss ? akkurat så myke bevegelser så en kan slappe ordenlig av. Den eneste ulempen er at de harde setene på nyreviderte BM73 ikke helt passet min rygg. Drømte om myke seter slik de var på B3 vognene. Men jeg fikk sove – i alle fall litt.
Det var forsommer – landskapet fløt forbi – sola spredte etter hvert sine forsiktige stråler helt inn i toget, i alle fall ut over naturen. Over vannene og elvene sto røyken opp – som om det kokte og sola spredte sine stråler inn i dette mystiske trollbrygg.
Slik fløt vi av gårde langt inn i Telemark. Da jeg kikket meg omkring var det kommet mange folk i dette toget. Skoleungdommer på vei til skolen, blant annet. Underlig nok møtte vi ingen “hindringer” underveis, kryssende tog. Hvor var alle godstogene? De dukket ikke opp før etter Kongsberg. Da stoppet vi rett som det var og jeg begynte å lure på om vi var forsinket. Jeg hadde bare 9 minutter på meg til neste tog til Lillehammer. Da vi kom til Drammen, forsto jeg at jeg trengte ikke å bekymre meg. Vi ville rekke det med god margin.
Jeg spurte forresten konduktøren om jeg ikke burde bytte tog allerede i Drammen. Nei, sa han, det er lurest å være med inn til Oslo S. Toget til Lillehammer ville stoppe på samme perrong. Det var et meget dårlig råd!!
Det var en eller annen maritim konferanse på Lillestrøm (er Øyeren blitt hav nå?) og minst tusen presset seg på toget på Oslo S. Denne gangen var det BM74 Flirt, det nyeste nye til NSB. Det var ikke snakk om å sitte for meg, nei, måtte nøye meg med noen få cm2 mellom kinesere, japanesere og en brite. På Lillestrøm forsvant den store hop, og et nesten åpent landskap åpnet seg for meg. Sitteplass i kjøreretningen dukket opp.
Turen videre ble nesten som en reise i barndommens rike. Hvor mange ganger har jeg ikke reist denne veien som barn og ungdom med tog. Det var ikke få. Damptog til og med. Da passerte toget koselige små stasjoner som Kløfta, Frogner, Jessheim, Dal osv. De ser vi ikke mye til i dag.(Men de er der, for de som skal den veien).
I dag raser toget av gårde i en eventyrlig fart til en stasjon som kalles Oslo Lufthavn. Jo da, det var flyplass her i gamle dager også, men da gikk toget der folk bodde. Men fort gikk det – og plutselig var vi på Eidsvoll.
I Australia besøkte vi den lille byen Eidsvold. Brødrene Archer fra Larvik kom her 17.mai 1848 og grunnla en farm her. Da vi besøkte byen, fikk vi spørsmål om stedsnavnet hadde noe med vold å gjøre. Vi prøvde å forklare at det hadde med en haug å gjøre, og at det i Norge hadde skjedd en språklig utvikling fra dansk til norsk. Det tror jeg ikke de fikk med seg. De hadde faktisk en utstilling fra det norske Eidsvoll, så det hadde vært kontakt. For meg er Eidsvoll stedet for Grunnloven og for Skibladner, Mjøsas dronning.
Da var det koseligere å reise forbi Tangen og Stange. De var absolutt gjenkjennbare. Mellom Eidsvoll og Tangen var det mye nytt som tydeligvis ikke var helt i “boks” ennå. Framskritt kalles det. (Jeg tror da på framskrittet?)
Så kom den virkelig nostalgiske biten – fra Hamar forbi Furuberget til Jessnes. Det var min barndoms paradis. Her var jeg på søstrene Oppsals feriepensjonat sammen med mange andre glade barn som fant på utrolige morsomme ting. Her lærte vi å omgås hverandre. Her hadde vi olympiske leker sommeren 1952. Her lærte jeg å svømme. Her lærte jeg å ro og rodde den tungrodde båten både til Hamar og Brumunddal. Her hang vi på gjerdet og beundret damplokomotivene når de ventet på kryssing på Jessnes stasjon. På utedoen lærte noen at det var forskjell på gutter og jenter. Her fikk vi pakker hjemmefra med blant annet en boks ananas fra “Del Monte” oppi. Her ble vi belønnet om vi klarte å få has på noen av kråkene som av og til nappet noen kyllinger. Her lærte jeg at høner har et liv etter at de ble kappet hodet av og løp videre bortover før tante klarte å innhente dem. Utrolig mye vi lærte på dette stedet.
Det var forresten mellom Moelv og Lillehammer at toget klarte å bli ca. 5 minutter forsinket – uvisst av hvilken grunn.
Oppholdet i Lillehammer ble svært hyggelig. Hadde jo vært der mange ganger før blant annet i februar 1994. Noen år seinere hadde vi med en australier som trodde at det ikke gikk an å hoppe i Lysgårdsbakken. Det fikk han faktisk demonstrert var mulig av elevene fra hoppgymnaset.
Møtet med forfatteren fra Kenya med det vanskelige navnet ble akkurat slik jeg hadde håpet. Han snakket mest om språk og forfatteres rett til å kunne bruke sitt eget språk i skriveprosessen. Møtet med mine barndomsvenner ble svært hyggelig. Det var mye å fortelle og snakke om. Flott utsikt mot Lillehammer hadde de også. Veldig gjestfritt.
Fredag – dagen derpå:
Hadde bestemt meg for ikke å overdrive begrepet tidlig. Hyggelig med frokostprat. Klokka ni var jeg klar for avreise. Hyggelig farvel på stasjonen. Så begynte problemene å dukke opp.
Det var nemlig fredag før pinse og ingen billetter å få til Kristiansand. Alle tog var fulle. Jeg hadde tenkt å ta tog til Oslo – være der en time før jeg tok tog videre. Den planen måtte kanselleres. Alternativet var buss. Det hadde jeg liten lyst på en så trafikktung dag som dette.
Vi var kommet til Brumunddal da togføreren forkynte over høytaleren at toget var innstilt etter Hamar og at det måtte finnes alternativ transport. Konduktøren ville gå rundt og sjekke hvor vi, passasjerene, skulle. Siden det var litteraturkonferanse på Lillehammer, var det mange som skulle til Gardermoen, blant annet to damer fra London som ikke helt oppfattet hva som skjedde. De pustet lettet ut da togføreren forkynte at toget ikke lenger var innstilt fra Hamar; det var “fake news” som jeg forklarte dem. Hadde følelsen av at problemene lå mellom Tangen og Eidsvoll; der krøp toget av gårde i sneglefart.
Mellom Oslo Lufthavn og Lillestrøm hadde jeg en følelse av at vi konkurrerte med SAS. Bilene på motorveien sto stille i forhold til toget som fløy forbi. Oslo S ble nådd – med en unnskyldning fra konduktøren til reisende på Vestfoldbanen, som dessverre ikke rakk toget.
Busstasjonen i Oslo neste.
Det gjaldt å komme av gårde så tidlig som mulig. Første buss var Sørlandsekspressen til Nettbuss kl. 1215. Den hyggelige bussjåføren fortalte at turen ville ta 5 timer. Ingen forbehold. Jeg hadde mine bange anelser. Og jeg hadde rett. Turen tok over 6 timer. Men stort sett beveget vi oss hele tida…..
Bussen var bare neste full. Det var veldig ok. Jeg oppdaget at setene på denne bussen var nesten like harde som togsetene og hodet hadde ingen støtte. Jeg har begynt å oppfatte at jeg egentlig er litt for lang for kollektive seter og heller ikke så bøyelig i ryggen.
Det var først og fremst veiarbeidene som forårsaket trafikkorkene. Stor trafikk og tunnelrensk er en dårlig kombinasjon. Det startet ved Sande i Vestfold, fortsatte ved Larvik med bygging av ny motorveiparsell (så nesten ingen forskjell fra i fjor), så ved Langangen og ble avsluttet ved Brevik hvor vi ble virkelig nostalgiske og la turen over Brevikbrua. Ved Langangen var bussjåførene (det var to busser i følge) obs og valgte å kjøre den gamle veien over Langangen. Vår bussjåfør mente vi sparte en halv time på det. Ganske artig synes jeg der vi snodde oss over og under på den gamle veien.
Den siste delen fra Brevik og hjem ble i grunnen “plankekjøring”. Trafikken var stor, men den gled unna. Ved litt over seks tida svingte vi inn på Busstasjonen i Kristiansand. Der sto mange utålmodige og ville reise den motsatte veien.
Jeg var likevel glad for at jeg hadde kommet såpass tidlig av gårde. Så for meg at mange bilister og seinere busser nådde fram til bestemmelsesstedet i skumringen…..
Zithromax Before Ivf Orlistat Without Prescription Cialis Una Volta Al Giorno cialis 20mg for sale Prix De Xenical 120 Mg