Vi har aldri hatt for vane å bestille på forhånd de stedene vi har tenkt å overnatte. Det tar vi på sparket der og da. Stort sett har det gått greit. Tror vi har sluppet billigere fra det enn ellers!
Da vi ankom Diani i Kenya, ett av Kenyas mest kjente steder ved stranden med kritthvite strender, passerte vi en rekke turiststeder før vi fant et sted vi kunne tenke oss å være. Stedet het Papillon Lagoon Reef. Det så virkelig innbydende ut. Vi gikk inn og fikk et tilbud på 56000 Ksh for to dager. Vi syntes det hørtes greit ut, men noe i overkant av hva vi hadde tenkt. Vi fikk beskjed om at vi ikke kunne få noe ytterligere tilbud fordi vi ikke hadde bestilt på forhånd. I det vi fylte ut skjemaene og viste ID, oppdaget resepsjonssjefen at både Buda og Fatma var født i Machakos. Derfra var nemlig også han. Han var derfor villig til å gi et tilbud til sine bysbarn på 20%, det vil si en pris på 41000Ksh – som vil si ca. 4000Kr for 5 personer (3 voksne og to barn) for full forpleining i 2 dager. Ikke noe å si på det!
Stedet var virkelig verdt hver krone. Bra rom med utsikt mot den sentrale poolen, men med masse trær omkring blant annet et ca 1000år gammelt baobabtre som apene koste seg i. Rett bak poolen – stranda av hvit sand. Flott å vasse og finne skjell. Varmt hav! God mat og drikke – virkelig avslappende både for voksne og barn.
****
Hyggelig var det også å besøke Kibo Tented Camp rett utenfor Amboseli National Reserve. Vi hadde bodd der før for tre år siden. Det var et usedvanlig hyggelig opphold, og utsikten mot Kilimanjaro var upåklagelig. Salmah hadde nevnt stedet flere ganger om steder hun kunne tenke seg å besøke på nytt.
En av de positive opplevelsene vi hadde den gang var i spisesalen der en ung Doreen serverte oss etter alle kunstens regler. Da vi nå kom til spisesalen, så vi ikke noen Doreen. Vi spurte kelneren om han kjente henne, men vi fikk til svar at han var ganske ny. Det var ikke mange gjester, men noen bord bortenfor satt en ung kvinne med et lite barn som tydelig hørte til stedet. Men det var mørkt, og vi fikk ikke noe skikkelig glimt av henne.
2014
Dagen etter, til frokost, var det en litt eldre kelner der. Kvinnen med barnet kom også, sammen med en mann. Da syntes jeg at det var så mye likt at jeg spurte kelneren på nytt om det kunne være Doreen fra tre år tilbake. Han så rart på oss og sa vi fikk gå og spørre henne. Det gjorde vi og det var Doreen – gift med en av sjefene på stedet. Hun ble virkelig overasket at vi husket henne. Det ble et virkelig hyggelig gjensyn. Kanskje vi kan få noen ekstra prosenter neste gang vi besøker Kibo!!?
2014
Nysnø på Kilimanjaro