Hadde aldri drømt om å reise til Australia. At jeg skulle reise dit hele tre ganger, var enda mindre sannsynlig, men slik ble det. Det ble tre fantastiske besøk hvor vi fikk oppleve mye av Australia, men det er mye vi fortsatt ikke har utforsket.
Årsaken var: Sirens datter Marit. I 1997 fikk hun muligheten av å være utviklingselev på et gymnas for jenter i Toowoomba i Queensland – et stykke inn i landet fra de berømte strendene utenfor Brisbane. Vi besøkte henne idet hun var i ferd med å avslutte skoleåret i juni 1998. I 2001 dro vi igjen på tur til Australia. Da var Marit godt i gang med å studere ergoterapi ved universitetet i Sydney. Det var et valg hun gjorde etter at hun ble ferdig med videregående i Norge året før. I 2003 kom vi igjen på besøk. Da var Marit i ferd med å avslutte sitt studium. Men den gangen kom vi ikke for å hente henne hjem, det ordnet hun selv.
Marit dro til Australia gjennom organisasjonen Rotary i 1998. Det innebar at hun bodde hos fire forskjellige familier mens hun var i Toowoomba, en by på rundt 100 000 innbyggere. Det fungerte svært bra. Jeg tror Marit er enig i at det ble ett av de viktigste årene i hennes liv. Vi møtte henne som en helt annen og mye mer voksen og selvstendig jente da vi besøkte henne. Vi var tilstede da hun tok avskjed med Rotary i Toowoomba der hun holdt en meget god takketale. Den viste hvor mye denne jenta hadde vokst dette året.
Vi opplevde dette miljøet idet Marit skulle reise hjem. Det var stort sett forretningsfolk med gode inntekter, store hus og god plass. Men vi opplevde absolutt varme og hjerterom. Kanskje det å være businessmann i Toowoomba ikke var så stressende, at de hadde mer tid til familie og venner? Marit hadde fått mange venner i løpet av dette året.
Vårt første møte med Australia var imidlertid Sydney. Etter en “evigvarende” flytur over Stillehavet, landet vi endelig tidlig en morgen i Sydney og ble hentet på flyplassen av Nannet, mor til Elise, som var gift med Sirens bror, Ragnar. Det første vi så på turen gjennom byen var høyhusene i CBD. Vi måtte nemlig kjøre gjennom byen for å komme hjem til Nannet og hennes manns hjem. Ble absolutt overveldet av det jeg så. Men vi opplevde ikke, som i L-A en bilkø som stanget innover mot sentrum av byen. Her gikk det greit å komme seg frem over Harbour Bridge til Nord Sydney der familien bodde.
Seinere tok hun oss med på en liten runde i byen – stort sett til hyggelige strender og utsiktspunkter som denne byen har så mange av. Mange av dem skulle vi besøke etter hvert. Dagen etter ble vi overlatt til oss selv, vi skulle bare ta en tur på byen, og så komme oss til flyplassen for å fly videre til Brisbane der Marit var. Jeg husker ikke så mye av det, men vi fikk i alle fall travet litt i Sydney sentrum før vi kom oss til flyplassen. Denne gangen konsentrerte vi oss om sentrum av byen – av den imponerende Sydney Harbour Bridge (som vi reiste over med toget) , operahuset, Royal Botanic Garden, et aborigin museum osv; stort sett CBD området. Dermed fikk vi inntrykk av at Sydney var en by med fullt av skyskrapere. Det stemte ikke helt med seinere inntrykk. Jeg vil kalle besøket “a taste of Sydney”; det skulle bli mer ved neste besøk i 2001/03.
I Brisbane ble vi møtt av Marit og hennes vertinne Beryll, viss datter, Kate, var utvekslingsstudent i Kristiansand. Vi ble tatt med rundt i Brisbane og fikk se byen fra utkikkspunktet Mount Coot-tha. Flott beliggenhet ved utløpet av elva. Brisbane er Australias tredje største by med mange høyhus i CBD, men er ellers omgitt av et stort omland med mer villaaktig bebyggelse. Vi reiste et godt stykke ut fra sentrum mot Cleveland der Beryll bodde. Hun hadde et tradisjonelt hus, og leide ut en del av huset til en hyggelig dame. Selv om det lå et godt stykke utenfor Brisbane, gikk det lokaltog fra stedet til byen, så det var ingen problemer med å komme til byen på egenhånd.
Vi hadde forresten to spesielle opplevelser mens vi var der ute. Det ene var en aktivitet for venner og bekjente i nabolaget – en form for rebusløp (som jeg dessverre ikke husker innholdet av), men vi skulle løpe etter visse opplysninger som ble gitt, og mulighetene for å ta feil var absolutt tilstede. Dette skjedde med stor munterhet og mange nøt medbrakt øl underveis. En deltaker fant en wallabee baby, som ble vist fram på samlingen etterpå. Det hele var en form for fysisk og sosial aktivitet – kanskje det sosiale var det viktigste?
Det andre var at vi en dag dro til øya Coochiemudlo – et lite øyparadis rett utenfor Cleveland. Det var vinter i Australia nå, men det var nå blitt såpass at vi følte sola varmet mens vi gikk omkring på denne vakre øya og nød de hvite strendene. Men ingen gikk i vannet for en dukkert.
En dag da vi gikk i et skogområde nær huset til Beryll, oppdaget vi en koala i et tre. Det var litt spesielt, fordi koalaen er mest aktiv om natta. Vi besøkte også et koala sanctuary like utenfor Brisbane der vi fikk nærkontakt både med koala, wallabee og kenguru.
I Toowoomba bodde vi hos en av vertskapsfamiliene. Det var hyggelig. Vi hadde vårt eget rom. Men vi merket at vi var kommet til innlandet og 600 meter over havet. Det var kjølig og en morgen var det antydning til frost. Den kaldeste opplevelsen hadde vi imidlertid ikke i Toowoomba.
En av Marits skolevenner, Emma, kom fra landsbygda, nesten 400km fra Toowoomba. Vi ble invitert til å besøke dem. Da måtte vi ta bussen. Det var i seg selv en spesiell opplevelse. Du måtte bestille plass på bussen på forhånd. Underveis viste de en videofilm som alle passasjerene måtte se. Vi måtte se “Independence Day”, men heldigvis var videospilleren defekt på en av turene. Da kunne vi nyte landskapet underveis. I Roma ble vi hentet av mora til Emma og kjørt ut til farmen “Oakwell” – ca en times tur. Da var det blitt såpass mørkt at vi ikke fikk noe inntrykk av stedet, men faren fortalte entusiastisk om farmen og kvegdrift som de drev på med. Dessverre snakket han så bredt australsk at jeg forsto knapt 50% av det han fortalte. Den natta frøs jeg selv om jeg hadde elektrisk varmeteppe over meg…..
Morgenen etter gikk vi en tur rundt farmen for å få igjen varmen. Det lykkes jeg ikke helt med, men at Australia var kenguruenes land, ble ettertrykkelig bevist. Det hoppet og spratt over alt. Det gjorde det også da vi kjørte til den andre farmen han også hadde ansvaret for. Den lå 100km unna og det tok ca en time å kjøre dit. Da hendte det at han kjørte ned noen kenguruer som hoppet i veien for bilen – (en Toyota Landcruiser – som selvfølgelig var utstyrt med kengurufanger). Men ikke denne gangen. Måtte skåne oss. Han viste oss farmen, kveget og den forskningen som foregikk omkring kenguruenes beiting. Var kveget og kenguruene konkurrenter om det samme gresset? Han mente at ryddingen av skogen også hadde vært til fordel for kenguruene. Vi så flere ørner, dingo og en kori bustard – som jeg har sett mange av i Afrika. Dessuten var det “bottletrees” her – trær som var i slekt med baobabtrærne i Afrika.
Ja, vi hadde et spennende opphold i Injune i det australierne kaller “outback”. Ser en på kartet over Australia, var det ikke lange biten vi hadde beveget oss innover fra kysten (ca. 550km), så outback var et enormt område av Australia.
Toowoomba var en trivelig by. Litt større enn Kristiansand, men mye tettere og ingen høyhus. Vi besøkte de forskjellige vertsfamiliene til Marit, og de var svært fornøyd. Jeg vet at Marit har hatt forbindelse med dem i ettertid. Marits opphold ble avsluttet med BBQ i hagen til Smiths der mange i nabolaget kom innom; blant dem to jenter – en som hadde vært utvekslingselev i Norge og en som skulle til Norge for ett år. Hun skulle til en fjellgård i Gausdal! Det ble en spesiell opplevelse. Vi besøkte henne en gang oppe på fjellet.
De siste dagene valgte vi å tilbringe ute ved kysten – i Coolangatta – et feriested ved Gold Coast, Queensland. Der ute var det ikke så kaldt, men en heller behagelig temperatur. Det ble ingen bading, men mye vassing og vandring på den enorme stranda. Nå var det bare de mest ihuga surferne som holdt på. Området var fullt opp av hoteller – mange av dem reine skyskrapere. Veien til Brisbane var ikke lang. I dag har de forresten bygd en hurtigsporvei langs kysten. Et universitet, Griffith, lå i Gullkystområdet. Mange studenter synes det var topp å kombinere studier med strandliv, men etter hvert viste det seg at strandlivet tok mer og mer over for mange.
Med noen avslappende stranddager i Coolangatta, forlot vi Australia sammen med Marit. Vi hadde en slags parallellreise der vi møttes til slutt i København for den siste etappen hjem til Kristiansand – den eneste gangen der flyet var forsinket på hele turen jorda rundt.