På sangens korvinger: AKF – perioden 1966 – 1972

  Stilig oppstilt i Universitetets aula, Oslo
STARTEN

Jeg startet som fiolinist som barn og ungdom, men da øving ikke var aktuelt i studietida, fant jeg ut at korsang passet bedre for meg. I 1967 ble jeg medlem av koret. Da var jeg 23 år gammel. Jeg hadde flere familiemedlemmer i koret fra før av, i tillegg til at Händels Messias sto på programmet. Det var nok det siste som fristet mest. Jeg var med på den første framføringen på fjernsyn 11. desember 1966 i Oslo Domkirke – altså før jeg ble offisielt opptatt i koret! Selv har jeg alltid sunget tenor, det har det aldri vært noe tvil om. Selv i dag synger jeg tenor.

  en tenor i farta, Harstad, St Hansaften 1970

AKTIVITET

I denne perioden hadde koret stor aktivitet – selvsagt under ledelse av Arnulf Hegstad. Jeg kan huske vi hadde konserter i Osloområdet, i Aulaen, på Munchmuseet, i Trefoldighetskirken, vi hadde turne til Tinn Austbygd, Uvdal stavkirke, og til Trefoldighetskirken i Arendal med tur i skjærgården og Merdø osv. Mye var a capella eller med klaverakkompagnement. Av større verker jeg har vært med på å framføre, er bl.a. det nevnte Messias, oratoriet “Kong Olav” av Arne Eggen og “Nelsonmessen” av Joseph Haydn. Og øvelsene foregikk i det gamle UB på Drammensveien i kantina med det velklingende navnet “Andhrimner”. Helt på slutten flyttet koret til studentenes eget hus – “Chateau Neuf”, men det ble vel ingen suksess. I 1972 forlot jeg koret og Oslo for å bosette meg i Bodø.

Her er det “Kong Olav” som øves i mars 1971. Arnulf Hegstad og Erna Skaug.

MILJØ

Jeg må si at jeg fant meg godt til rette i koret som da hadde et medlemstall på rundt 70, selv om ikke alle var like aktive. Blandingen av oss studenter og de litt eldre (stort sett folk rundt 40) fungerte meget bra – både på øvelsene og på de turneene vi hadde. Det var derfor lite gjennomtrekk i koret. Det var vel egentlig ikke noe elitekor, men standarden var vel jevnt bra. Den gang hadde man visse seremonier knyttet til de årlige festene – bl.a. med innslag av “den gylne spore” (?)… Jeg vet ikke om disse tradisjonene lever videre. Under 40-årsjubileet i 1970 spilte “den gylne sporen” iallfall en viktig rolle.

  Mer Kong Olav øvelse. Munch i bakgrunnen!

KONG OLAV

Oratoriet “Kong Olav” vant i sin tid 2. prisen i konkurransen om et nasjonalt musikkverk knyttet til Olavsjubileet i 1930. Det var Ludvig Irgens Jensens verk “Heimferd” som vant. Det var visstnok NRKs musikksjef Kristian Lange som gjerne ville ha “Kong Olav” framført på nytt. Samtidig passet det fint å framføre dette verket som en avslutning på 40 års jubileet. Det var mye jobbing, og det var mye fin musikk underveis. Det jeg likevel husker best var at tenorene skulle skrike brann så høyt at det måtte tas i falsett. Det ble ikke vakkert! Verket ble framført i Aulaen 1. april 1971 som korets 2. jubileumskonsert i samarbeid med Oslo filharmoniske orkester og selvsagt NRK. Vi hadde også med en rekke solister, av disse husker jeg best Erna Skaug som hadde en flott sopran og Knut Skram, som var selveste kong Olav. Det kan også nevnes at Terje Stensvold var solist i koret. (Han hadde gått i min parallellklasse på folkeskolen, og har gjort stor karriere i ettertid). En av anmelderne var da også temmelig kritisk og skrev omtrent følgende: Verket “Kong Olav” av Arne Eggen har hvilt i fred i nærmere 40 år. Det bør det fortsatt gjøre!

Arnulf Hegstad instruerer Terje Stensvold

NELSONMESSE

Haydns “Nelsonmesse” var et helt annen type verk, og ga meg et møte med en komponist jeg bare hadde kjennskap til gjennom tallrike symfonier. Haydns forhold til musikk og ikke minst hans forhold til tro og religion kom tydelig til uttrykk i musikken. Han skrev selv omtrent slik i et brev: “Når jeg tenker på min Gud, danser mitt hjerte av glede, og da danser min musikk med”. Møte med Haydns messe fra 1798 ble en livslang kjærlighet til denne musikken. Jeg har seinere vært med å framføre denne messen i Kristiansand i 1997 med stor glede. Da vi framførte messen første gang i 1970, var det med KORK, som den gang var sterkt preget av Øyvind Berghs “salongmusikk”. Iallfall hadde orkesteret, og særlig strykerne, store problemer med å henge med i de teknisk vanskelige stemmene. Jeg husker at Herbert Bergene, som da var nest konsertmester i orkesteret, beklaget overfor kormedlemmer det dårlige nivået i orkesteret. Derfor ble ikke framføringen i Trefoldighetskirken i Oslo noen ubetinget suksess. Men vi tok messen med oss på den store turneen til Nord-Norge i juni i 1970. Da skulle vi framføre den sammen med et “ordentlig” symfoniorkester.

  Her framføres Nelsonmesse i Nidarosdomen juni 1970.

NORD-NORGETURNEEN JUNI 1970.

Å reise til Nord-Norge på turne i en liten båt i 14 dager – selv i juni – kan sammenlignes med en form for risikosport. Ville koret gynge seg fra sted til sted og stille grønne, spysjuke og utslitte opp på konsert etter konsert langs vår nordlige landsdel? Båten vår, betelskipet “Elieser 4” fra Den indre sjømannsmisjon, hadde nettopp kvalifikasjoner i den retningen. Det var intet cruiseskip på noen som helst måte, men greit nok. Etter hvert fant vi ut av forholdene ombord (vi lå  4 stykker pr. lugar, det gjaldt å snorke i takt) og fikk etter hvert et godt forhold til mannskapet ombord (med et dramatisk unntak nevnt under).


AKF på vei nordover. Helge Evju nyter sola. Andre prøver fiskelykken.
Når jeg ser gjennom bildene jeg har fra turen, finner jeg ikke et eneste gråværsbilde, og fra Bodø og nordover hadde vi natt etter natt med midnattssol så vi ble reint døgnville. Det var bare på Finnmarksskysten, da vi møtte dønningene fra Barentshavet, at vi fikk litt sjøgang, men vi rundet Nordkapp i +23oC i strålende sol – om det var natt eller dag husker jeg ikke! På selve platået ble “Norge mitt Norge” avsunget med stort patos mens Nordishavet lå blått og blankt nordover så langt øyet kunne se. Det var sterkt.

  AKF på vei inn Trollfjorden
Jeg vil nesten påstå at de fleste av kormedlemmene gikk i en slags 14. dagersrus på denne turneen – og det endog på et betelskip. Vel, i Tromsø skjedde nesten katastrofen da en eller annen klarte å knuse en flaske whisky idet han var på vei om bord i båten. Det ble en stri tørn for mannskapet å få bort lukten og det ble nesten bråstopp for hele turneen. Alkoholforbudet ombord ble understreket av kapteinen. For egen del må jeg innrømme at jeg mistet stemmen etter to dager om bord og ble derfor en nokså passiv deltaker på de fleste konsertene, men det var heldigvis ikke noe som smittet.

 

Fra hovedkonserten i Harstad kirke med Trondheim symfoniorkester

For konserter ble det mange av. Selve turneen var ledd i korets 40. års jubileumsfeiring. Allerede i Trondheim framførte vi Nelsonmessen i Nidarosdomen – og det var i seg selv en opplevelse. Dessverre kunne vi ikke framføre messen sammen med Trondheimsymfonikerne, fordi de allerede var reist til Harstad på Festspillene i Nord-Norge der vi skulle delta seinere. Det var derfor domorganist Rolf Karlsen som utgjorde orkesteret i Nidarosdomen og i flere andre kirker hvor vi framførte messen. Solistene våre var Erna Skaug, sopran, Else Nedberg, alt, Tor Gilje, tenor, og Almar Heggen, bass, alle vel innlosjerte på Elieser 4. Det var en fin solokvartett. Det jeg husker særlig godt var da Almar Heggen startet sin solo i “Qui tollis peccata mundi”. Noen unge damer på første benkerad sukket henførte i sine stoler – betatt av den flotte stemmen. Han var en flott bass å ha med. 

Fem år seinere var jeg med i et nordnorsk kor “Con Brio” og framførte Brahms “Ein deutsches Requiem” med nettopp Trondheim Symfoniorkester i Nidarosdomen. Det ble min kanskje største musikkopplevelse i vår nasjonale middelalderkatedral.

  Lofotkatedralen i Lofoten, her hadde vi også konsert…
Konserter hadde vi i Bodø Domkirke, i Kabelvåg kirke eller Lofotkatedralen, i Harstad kirke med Nelsonmessen og Trondheim Symfoniorkester, Harstad kino – begge konsertene som et innslag i Festspillene i Nord-Norge – på Finnsnes, Tromsø domkirke (med litt improvisert sang i Tromsdalen kirke eller Ishavskatedralen), Hammerfest kirke, Elvebakken kirke i Alta (der det var så varmt at flere besvimte). Improvisert sang hadde vi dessuten i hullet i Torghatten.

  Kabelvåg i Lofoten
Ved siden av Nelsonmessen hadde vi med oss et allsidig program både for kirkekonserter og mer profane konserter. I Harstad kino var vi med en konsert som hadde flere forskjellige innslag bl.a. av gruppa “Dizzy Tunes” som på den tida begynte å bli populære. Vi framførte der Plym Plym” av Kåre Kolberg som deler av koret hadde vært med å spille inn på plate tidligere på året. Det var reinspikka Ny Musikk, hvor vi skapte mye lyd og kanskje også ulyd og hvor solistene våre sporty stilte opp som den nødvendige solistkvartetten i komposisjonen. Den har seinere kommet på cd, og i 2008 ble verket spilt inn på ny av ei ny gruppe, men AKF var først!! Publikum klappet, men om det var av høflighet eller begeistring vet jeg ikke.

Det ble uforglemmelige 14 dager, og jeg har lyst til å nevne reiselederen personlig, Hartmut Balk, som hadde fått alt til å klaffe – til og med været.

  Hygge ombord, Hartmut bak med kona.
Min deltakelse i AKF ga grunnlaget for både 50-års koraktivitet og sterk musikkinteresse. Det er jeg svært takknemlig for…..


Fra konserten i Finnsnes
 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg