Ja, jula og nyttår er over for i år. Her gikk det stille og rolig for seg. På nyttårsaften dro vi til byen alle sammen for å spise is på kafe. Rart å sitte ute langt på natt i t-skjorte og nyte utetemperaturen – det kan vi bare drømme om i Norge. Ellers var vi hjemme på selve nyttårsskiftet – uten at vi så en eneste rakett. Ellers har det ikke vært spesielt varmt hittil i sommer (for det er sommer her nå, sommerferien er snart over!) Imidlertid har det regnet en del nå i desember, og det er bra, det er grønt og fint over alt. Men i deler av Kenya har det vært flom og jordskred og ca. 30 mennesker har mistet livet. Bare i trafikken i romjula har hele 170 mennesker mistet livet i dette landet – i de villeste ulykkene du skulle hørt om. En lastebil knuste en matatu, minibuss med 14 passasjerer, der 11 omkom, en annen minibuss kjørte av veien og veltet. Den hadde 24 passasjerer (ti for mange!) hvorav 20 omkom. Slik skjer stadig vekk.
Ellers er det et nokså stille liv vi lever akkurat nå. Vi må spare litt. Selv om mye er svært billig etter vår målestokk, koster alt litt. Huset er snart ferdig – håper vi. Iallefall var skapene på plass (laget på stedet!) og rørleggeren skal gjøre de siste installasjonene, maleren vil også gjøre sitt før elektrikeren sørger for å få strøm i ledningsnettet. Kanskje vi er i hus i neste uke, det er ca. 3 måneder forsinket. Litt typisk afrikansk.
Vel, jeg snakker om at det går stille for seg, men når vi har en ettåring i huset, er det ikke alltid det er like stille. Den unge damen gir ofte klar og høylytt beskjed om hva hun vil og ikke vil! Men det er trivelig med små og jeg må jo øve når jeg selv er blitt bestefar. Salmah er jo stor i forhold, går mot 6 år til våren og skal begynne på «ordentlig» skole.
Vi har vært en tur i Nairobi National Park og observert trivselen. Det er alltid morsomt og interessant å observere “dyrene i Afrika”. Denne gangen ble det ingen løver, men derimot svart nesehorn og eland, kongoni og sebraer i lange baner samt at vi nesten kjørte inn i beina på en giraff som sto like ved utgangen. Likevel synes jeg det er både flott og deilig å gå ut på savannen her i nærheten og oppleve dyr. Du kommer ikke så nært som i en park der du sitter i bil, men likevel nært nok til å få en god opplevelse av å ha ville dyr nær deg. Det er år og dag siden jeg har gått på elg i skogene hjemme, rådyr er det kanskje større sjanse for å se. Her har jeg opplevd gnu, sebra, tommygaseller, impalaer, giraff, kongoni (antilope), kori bustard (verdens største flygende fugl) og struts (verdens største ikkeflygende fugl) + masse kuer – alltid fulgt av maasaigjetere, og dromedarer som også beiter utpå der, som hører til et annet nomadefolk, borana. De reiser rundt med dromedarene sine for å utnytte beitemulighetene. Løver og hyener vil jeg helst ikke møte, (tror ikke det er noen), men jeg har hørt at elefanter har vært i nærheten, men de ble jaget tilbake til Amboseli Nat. Park.
I går da jeg var der ute, var det plutselig kommet to store flokker med gnu. De ser jo litt truende ut når du er i nærheten av dem, og de grynter fælt (det er visstnok derfor de heter gru). Men stort sett blir de stående, eller de løper sin vei. I går løp en stor flokk parallelt med der jeg gikk, det var litt artig hele tiden å ha dem på 100 meter avstand. Tok selvfølgelig noen bilder av det. Håper på flere gode opplevelser etter hvert. Når det blir tørrere, trekker ofte dyrene næmere bebyggelsen.
Apropos tørrere, her forleden kom en skikkelig ettermiddagsskur, og bilen satt fast bare 100 meter hjemmefra i søla, for slik blir det fort når det regner her. Ved god dyttehjelp kom vi fram de siste 100m. Søla kleber seg til alt. Det er som kram snø, skosålene blir etterhvert som stylter! Bakhjulene nektet å gå rundt pga søla. Veiene blir bortimot uframkommelige, ialle fall de som bare er kjørt opp på overflaten – nærmest som oppkjørte hjulspor. De veiene er vi avhengige av for å komme ditt vi bor. Veivelikehold er det ingen som vet om hva er.
Politisk ser alle fram til valget i mars – med stor spenning, ikke bare for utfallet, men også med engstelse for uroligheter. Slik er det dessverre her. Uroligheter er det stadig vekk, først og fremt i utkantene i nord og øst. Dit har jeg ikke tenkt meg; men også i slumstrøkene i Nairobi ulmer det. Her jeg befinner meg er det meget rolig og fredelig – det håper jeg det fortsetter med.
Akkurat nå regjerer vi her alene. Den andre delen av familien har tatt med seg Salmah og reist til havet og varmen i Mombasa. Salmah skal oppleve havet for første gang i livet – og hun var svært opprømt over den begivenheten.
Ja, dette var fire år siden! Mye er forandret siden den gang. Huset ble ferdig i januar og har vært vårt tilholdsted siden. Uhuru Kenyatta kom til makten og har utnyttet den så godt han kan og gjort sine venner mette. Det skal være valg igjen i år! Det året ble jeg gift med Fatma, og nå har Fatma og Salmah kommet til Norge og snakker norsk; Salmah som om hun ikke har gjort noe annet. Fatma strever med grammatikken, men det går framover hele tiden. Vi har ikke vært i Kenya på 1 1/2 år, men vi håper vi får en tur i løpet av dette året. Det skal bli hyggelig å se igjen familien. Jeg ønsker bare framgang for alle, mer fred, gjensidig respekt og toleranse…….