Det er selvfølgelig ikke lett å forklare hvorfor man blir opptatt av musikk, det vil være all slags musikk. Det har selvfølgelig noe med omgivelsene å gjøre. Hva slags musikk er du omgitt av til daglig. Det kan også være hva slags musikk som pirrer og griper deg mest, det være melodi, rytme, stemning eller noe annet.
For egen del var det som sagt erfaringer fra det jeg selv holdt på med. Også radioen spilte en viktig rolle. Jeg prøvde å lytte til aktuelle program eller radiostasjoner som sendte klassisk. De var det flere av. I gamle dager hadde NRK også klassisk i sine vanlige sendinger rettet til hele folket. Etter hvert ble det tent en nysgjerrighet i meg og det ble skapt en lyst til å finne ut mer. For 50 år siden var det kun tre måter å gjøre det på: Gå på konsert, delta i kor, lytte til klassisk på radioen og kjøpe plater. Jeg brukte alle kanalene.
At musikk påvirker deg, er det vel ingen tvil om. Særlig hvis du tar deg tid til å “gå inn i” musikken. Sjelden jeg har forlatt et konsertlokale uten å ha blitt påvirket av den musikalske opplevelsen. I ungdommen var det konsertene med Oslo Filharmonisk orkester. I dag har konsertene med KSO ofte gitt meg gode opplevelser, så jeg går ofte opprømt fra Kilden hjemover i mørket.
I dag er vi omgitt av musikk på alle kanter. Det er ofte musikk det ikke er mening å lytte til; det er nærmest bakgrunnslyd. Mange vil kalle det støy eller lydforurensing. Det hender at også lettere klassisk musikk brukes. Selv har jeg mange ganger brukt klassisk musikk som bakgrunnsmusikk når jeg har jobbet med noe annet, til og med når jeg har forberedt meg til en skoledag. Da går det meste av konsentrasjonen på det du holder på med. Jeg vil påstå at klassisk musikk krever oppmerksomhet og konsentrasjon om musikken. Hvis det ikke gjør det, kan det hende vi gjør komponisten en bjørnetjeneste. Med årene har jeg foretrukket stillheten ute eller inne istedenfor å ha på musikk. Musikken oppsøker jeg når jeg vil ha den og har tid til den.
I den seinere tid har jeg blitt klar over at musikken er best når den oppleves her og nå – på en konsert. Cd- og dvd kan bare delvis erstatte tilstedeværelsen. På den andre siden vil min kjennskap til klassisk musikk bli nokså innskrenket hvis jeg bare skal basere meg på det jeg kan høre på levende konserter. Mye av min favorittmusikk har jeg aldri hørt “live”.
I utgangspunktet er jeg en orkester og kor-mann. I begynnelsen var det kanskje orkestermusikk jeg lyttet til. Orkesterets muligheter er jo mange og kan være svært varierte. Etter hvert kom koret med, men sjelden kor aleine. Bare i nyere tid har jeg satt meg ned og lyttet til rein kormusikk. Kanskje det er komponister som Goretski, Pärt og Eriks Esenvald som er årsaken til det.
Musikk har blitt brukt i terapeutisk sammenheng. Jeg har lest at enkelte tannleger har tatt i bruk musikk med godt resultat. Hva det siste betyr, vet jeg ikke. Kanskje pasienten sluttet å bite henne i fingeren? Det vet jeg lite om, men jeg har prøvd det noen ganger på meg selv i stressede situasjoner da jeg ikke fikk sove om natta. NRK nattradioen ble brukt. Resultatet var ikke bestandig like vellykket, i alle fall tok det ofte svært lang tid før jeg klarte å roe meg.
Musikk kan gi deg mye – både i hverdag og fest. Det er vel sjelden det er så mye musikk noen dag i året som 17.mai, festdagen over alle festdager. Og barna synger med av full hals! Kanskje vi burde synge mer i hverdagen? Eller stoppe opp og lytte.
Noe jeg synes er viktig i musikkformidling er musikernes holdning til det de holder på med. Selv når et helt orkester spiller, kan en ofte se hvordan den enkelte musiker jobber med musikken. Det gir absolutt et pluss til framførelsen. Satt på spissen kan en si at ungdomsmusikerne fra Venezuela, “El Sistema”, kanskje er de som i sin musikkformidling viser det mest. Et helt orkester vugger i takt med det de spiller, noen ganger danser de – i alle fall når det er rom for det. Men så har Latin-Amerika mye musikk til å danse etter. Vi er vel ikke klar over her hjemme at Latin-Amerika har en lang klassisk musikktradisjon. Kanskje vi burde få et slags “El Sistema” her i Norge også?
