Jeg har nå fortalt om reiser jeg har gjort opp igjennom – i første omgang som ung og student – i siste omgang sammen med familien i mange år på 80-tallet – så lenge barna ville være med. Det ble mange reiser – de siste turene jeg fortalte om i bloggen var med bil. Siden reiste vi litt lengre – og valgte pakketuropplegg med fly.
Det første gikk til den greske øya Rhodos i 1987 og med etterfølgende biltur til Göteborg – og Liseberg – og Bohuslän. I 1989 gikk turen til Alanya i Tyrkia, et relativt nyoppdaget feriested. Her fikk vi også nærkontakt med gammel gresk kultur.
I 1990 ble feriemålet for familieturen Sousse i Tunisia. Det ble mitt første møte med Afrika. Her møtte vi arabisk kultur blandet med berberkultur, men også ruiner fra romertid. Sousse vendt jeg tilbake til i 2001 som et ledd i et studieturopplegg arrangert av UiO for geografilærere. Svært interessant og positivt – ikke minst som bakgrunn for det som skjedde under den arabiske våren i 2012, som igjen førte til at 4 ledende tunisiere fikk Nobels fredspris i 2015.
I 1991 holdt vi oss til Europa igjen, til Portugal og Algarvekysten med Albufeira som base, men også med avsporing til Lisboa. Har ikke vært i Portugal siden. Da jeg var i Portugal, skuet jeg over til Spania og tenkte – en gang kan jeg reise dit. I 2002 besøkte jeg Barcelona en lang weekend i nokså grått vær.
I 1992 dro tre av oss med fly til Varna og guidet busstur Bulgaria rundt. Veldig interessant og spennende. Ikke fullt så spennende på feriestedet Albena, men vi fikk da med en tur til Constanta i Romania og fikk se at situasjonen i Romania så verre ut enn i Bulgaria. Har ikke vendt tilbake til området siden, men mange nordmenn reiste ofte til Bulgaria fordi det var så billig der.
I 1993 ble den siste gangen alle fire reiste på tur sammen – denne gangen til London på en ukes opphold – der vi blant annet så musikalen “Cats” og jeg var på konsert i Royal Albert Hall (med tidligere elev). I ettertid har jeg bare mellomlandet i London.
De to neste årene var jeg imidlertid på biltur med kona mi til Praha, Dresden og Berlin og Sør-Sverige/Skåne litt sånn på måfå. At jeg også hadde bilturer i Norge omtrent på samme tid med svigerforeldre, gjorde at det ble mye reising i sommerferiene.
I 1989 fikk jeg være med en gruppe elever som studerte tysk på skolen til Berlin. Det ble litt av en tur – ikke minst fordi det skjedde historie mens vi var Berlin: Muren var i ferd med å falle. Tilsvarende tur var jeg med på i 1991, men da var DDR borte. Seinere kom jeg til Berlin i 1994 og 1995 – siste gang med “De hvite bussene” og helt privat i 2007. Men disse turene til Berlin kunne jeg tenke meg å komme tilbake til seinere.
I 1995 og 1999 vendte jeg tilbake til Sveits og Frankrike. Jeg var med en gruppe realfagstudenter som ville besøke forskningssenteret på CERN i Genève kombinert med en tur i de franske Alper, Chamonix eller Megeve. Fine turer.
I 1995 fikk jeg min første tur til Polen da jeg fikk være med en gruppe med “De hvite busser” til Auschwitz /Oswicim, Krakow, Berlin og Sachsenhausn. Vi var så heldige å ha Osmund Faremo med som sannhetsvitne. En sterk opplevelse – særlig under besøket i leirene. Seinere har jeg besøkt Vilnius i Litauen i korsammenheng. Noen år seinere var jeg med samme koret tilbake i Polen og Wrochlaw.
I 1997 ble det studietur til York ei ukes til ved universitetet sammen med kolleger fra Møglestu. Interessant – og vi besøkte også Newcastle, Durham og Hadrians mur. Masse historie. Seinere vendte vi tilbake til Storbritannia i kollegasammenheng med seminar i Newcastle i 1999 og Edinburgh 2001.
Vi har hatt skoleseminar flere ganger i Danmark opp igjennom, men ett av de siste hadde vi i Breukelen (=Brooklyn) utenfor Amsterdam. Da var vi innom både Amsterdam og Utrecht. Der møtte vi både dronningen og statsministeren! Dessuten har jeg hatt en lang weekend i Amsterdam og noen timer der for å vente på flyet hjem. Seinere var vi på kortur til Groningen med Søgne Bygdekor.
Delvis i skolesammenheng besøkte jeg Finland tre ganger i 2000, 2001 og 2004. Da kom jeg meg også en tur til Estland, i alle fall Tallinn. Finland har vært et spennende land for meg – slik det ligger mellom øst og vest. Vi hadde skoleutveksling med en bye ved navn Ii – like ved Nokia-byen Oulo. Må si at Helsinki er en av mine favorittstorbyer.
Nå begynte det virkelig å ta av. I perioden 1998 – 2003 besøkte jeg Australia tre ganger. Det var først og fremst Sirens datter Marit vi besøkte, fortrinnsvis i Toowoomba og Sydney, men vi kom oss ganske mye rundt i Australia – fra Rockhampton til Adelaide. Dessuten besøkte vi og ble kjent med mennesker i Australia og fikk dermed en mer menneskelig forståelse av hvordan folk levde “down under”.
I 2003 ble det også besøk på South Island, New Zealand og Singapore. I 1998 ble det rett og slett en flytur jorda rundt. Vi hadde nemlig en stopp i California hos en familie Siren hadde bodd hos for mange år siden. Mitt første og hittil eneste besøk i USA. Men trenger jeg i grunnen det? Har sett alt for mange amerikanske filmer som det er…..
I samme året besøkte jeg Roma tre ganger, men det var Roma i tre forskjellige land: Roma i Italia, Roma på Gotland og Roma i QLD Australia. En morsom tilfeldighet.
I 2008 fikk jeg en liten drøm oppfylt – å komme til Afrika sør for Sahara. Jeg hadde jo vært to ganger i Tunisia, men det var liksom ikke det egentlige Afrika. Jeg fikk være med en gruppe – delvis kolleger fra Møglestu – til Sør-Afrika – en skikkelig velorganisert tur. Vi fikk oppleve dyreliv (safari), folkeliv, natur og historie i store doser. Interessant og spennende.
Det ga mersmak, men ikke trodde jeg at som pensjonist skulle reise 7 ganger til Afrika – til dels et halvt år ad gangen – denne gangen til Øst-Afrika, Kenya. Møtet med denne delen av Afrika ble annerledes. Her levde jeg blant afrikanere slik de selv levde, fikk kjent på hverdagene deres, problemene deres, hva de var opptatt av, behov osv. Ble etterhvert gift med ei. Jeg fikk ikke akkurat følelsen av at myndighetene var på vanlige folks side. Ble ganske engasjert i kenyansk politikk og historie – så interessert i at jeg satte meg ned – med de kilder jeg hadde – og skrev Kenyas historie.
At jeg i 2010 også fikk en tur til Kina, er ganske utrolig. Det ble korturen som forsvant – og ble til en turisttur. Bakgrunnen var utdelingen av Nobels fredspris til en kinesisk opposisjonell samme år. Dermed ble operaen om Ketil Moe og Mark Wang avlyst, Kina ville ikke lenger ha noen offisiell kulturutveksling med Norge. Vi fikk likevel en 10 dagers spennende tur i Kina – både til Beijing og byen Chengde i Mandsjuria.
Dette ble en lang liste – faktisk lengre enn jeg hadde drømt om når jeg begynte å skrive ned. Jeg er svært takknemmelig for at jeg har kommet så langt. Kan ikke helt forstå min professor i geografi som sa han var stolt over aldri å ha vært sør for ekvator. Jeg har faktisk bodd på ekvator.
Og jeg håper å komme mer ut – kanskje spesielt til Afrika. For det er mange steder jeg ikke har vært ennå. Heldigvis. India. Latin-Amerika har jeg ett eller annet sted i bakhodet….
*******
Jeg startet med å fortelle om familieturene i Europa. De var på mange måter skjellsettende. De var mine og familiens “dannelsesreiser”. De var ikke bare for at mine barn skulle oppleve Europa. Det var like mye jeg som ville ut og se og lære og suge til meg. Jeg håper imidlertid at barna mine hadde noe igjen for turene. At de fikk en forståelse av hvor mangfoldig verden er, og at det er viktig å skaffe seg kunnskaper om den. Dessuten: Når vi var ute og reiste, var vi virkelig en familie.
Jeg ble forresten ganske positiv til EU når jeg var ute på reise. Jeg hadde først og fremst en følelse av at Europa var ett, trass i mange språk og forskjellige kulturer og historie. Her var nesten ikke grensekontroll. Husker på en av turene at vi til slutt ble stoppet på grensa til Danmark og måtte vise passet. Da hadde vi ikke vist pass noen andre steder i de landene vi hadde kjørt igjennom. Jeg sa: “Da må vi få stempel i passet!. “Det skal I få”, sa kontrolløren og stemplet villig vekk!
Jeg innrømmer at EUs organisasjon har et sterkt demokratisk underskudd – derfor er jeg skeptisk, men jeg klares ikke å la være å tenke at den norske motstanden mot EU er temmelig sjåvinistisk og selvgod.
I mange år sa jeg det var til undervisningen. Det kunne tilføre undervisningen nytt stoff, ny måte å se tingene på, nye bilder som skulle illustrere læreboka og det jeg ville formidle. Jeg underviste jo i geografi – dette forsmådde faget som i løpet av min tid ble redusert fra tre til to uketimer og dyttet nedover i skolesystemet. Det var ikke så viktig at ungdommene lærte noe om verden omkring dem, mente skolebyråkratene. Jeg synes forresten at det ungdommen lærer i dag i geografifaget er ikke noe særlig. Faktisk mener jeg det hadde vært bedre om de hadde lært litt mer konkret om verden omkring dem. Nå er faget temmelig teoretisk, nesten abstrakt. Det kunne kanskje skaffet de unge mer forståelse for hva som er de konkrete utfordringene folk flest rundt i verden har i sitt daglige liv.
Vi tenker mye på politisk frihet, demokrati og rettssikkerhet. Mange steder i Verden kommer dette i andre rekke: De basale behov er ikke dekket: Mat, klær og beskyttelse – å overleve fra dag til dag er det som er viktigst for millioner av mennesker. Hvem tenker på det blant unge i dag som har fått alt i hendene gjennom oppveksten.
Derfor synes jeg det er virkelig bra at ynge mennesker har sin “dannelsesreise” – helst til deler av verden hvor folk kanskje har et annet syn på livet – og hvor tilværelsen ikke “går på skinner” slik det gjør i vår del av Verden..
– og ikke til rene luksusferiesteder hvor de bare kan nyte livet – det fører i det lange løp ikke noe godt med seg. Det er det mange nok – særlig av min generasjon – som likevel gjør det i dag: De går i hi i Spania. De gjør det fordi de føler de fortjener det etter et langt liv i arbeid.
Albuterol Vials Without A Prescription Zithromax Interaction cialis price Uk Express Pharmacy