De neste årene gikk familieturene til mer ordinære reisemål – Italia og Adriaterhavskysten og Frankrike med Normandie og Bretagne. Vi var stadig vekk innom forskjellige steder av landene vi reiste gjennom. Disse reisene gikk veldig bra, ingen store problemer underveis, med ett unntak. I Worms måtte vi skifte et hjullager på bilen på et verksted siden det laget masse støy.
Turen til Italia i 1986 gikk gjennom sentrale deler av Tyskland, Sveits og Nord-Italia. Målet for turen var feriestedet Isola Verde ved Adriaterhavet. Turen til Frankrike i 1988 lot vi gå gjennom Nord-Tyskland, Be-Ne-Luxlandene og nordre del av Frankrike. Målet for turen var feriestedet Port du Crouesty i Bretagne.
Turen sørover i 1986 gikk gjennom naturskjønne skogsområder i Sør-Tyskland, Schwarzwald, gjennom vakre naturområder og små landsbyer før vi ukomplisert krysset grensen til Sveits der vi betalte motorveiskatt – uten å kjøre på en eneste motorvei. Selv om vi først noe overraskende kjørte gjennom Zürich, havnet vi raskt i lilleputtstaten Liechtenstein før vi kjørte Julierpasset via St. Moritz og over Berninapasset til vi kom til Italia. Nå holdt vi retning mot Verona på en motorvei før vi svingte av for å komme til Isola Verde like utenfor byen Gioggia.
Det var spennende, men ikke særlig vanskelig å kjøre over fjellpassene i Sveits. My vakker og frodig natur. Flotte fjell. Over Berninapasset merket vi at vi nærmet oss Italia. Forbikjøringene var hyppige, til dels dristige og unødvendige. Da køen var blitt sammenhengende, sluttet forbikjøringene.
Det var faktisk litt ekstra spennende da vi kom inn i Italia da vi kjørte på en fjellvei uten noen form for betongkant eller rekkverk mot dype stup. I tillegg fikk vi et tordenvær som gjallet mellom fjellene. Da vi kom opp, kom vi til en liten turistifisert alpelandsby med flere hoteller. Det passet oss meget bra. Vi inntok også vårt første måltid med italiensk mat: Pizza!
Vi valgte videre å kjøre gjennom naturskjønne omgivelser forbi alpesjøene Lago di Iseo og Lago di Garda før vi ved Verona kjørte inn på motorveien…
Isola Verde var et turiststed ved Adriaterhavet med både tilgang til havet og svømmebasseng. Vi valgte som regel svømmebassenget. Havet virket til grumsete, og det var til dels høye bølger. Vi hadde en uke med rent slaraffenliv, bortsett fra noen turer til byen Gioggia. Byen hadde tilnavnet “lille Venezia” siden den lå på ei øy og hadde kanaler. Sjarmerende liten by.
En dag tok vi en tur til det egentlige Venezia. Da var det en fordel å ha tilhold nær Gioggia, vi tok båt – det eneste fornuftige transportmidlet til å reise til Venezia. Vi var innom noen små øyer underveis før vi gled inn på havna i Venezia og landet rett ved Markusplassen – midt i sentrum av byen. Bedre og mer sentralt kunne det ikke bli.
At Venezia er en fantastisk by å vandre rundt i med sine kanaler, bruer og gamle bygninger og sitt miljø vet de fleste ut i fra tusener av bilder, filmer og reisebrosjyrer. Håper mine bilder også kan fortelle noe om dette. At komponister som Monteverdi og Vivaldi har hatt tilhold i denne byen var hyggelig å ha i bakhodet. Så en bygning som Vivaldi hadde hatt tilknytning til. Han var lærer på en pikeskole for foreldreløse jenter som da ble lært opp til å bli profesjonelle musikere som Vivaldi skrev musikk til. Ellers passet Markuskatedralen godt inn i mitt fantasibilde av hvor Monteverdis “Vesper” kunne framføres.
Katedralen i Padova var også en opplevelse. Også den var preget av den bysantiske kulturtradisjon som handelsfolkene brakte med seg tilbake til hjembyen. Kjøpmennene i Venezia og Genova konkurrerte jo om handelen med østen i middelalderen og brakte kunnskap om østlig kirkebygging til hjembyen. .
På hjemturen valgte vi å kjøre gjennom Sør-Tirol og Berninadalen. Vi fikk en stopp i den lille byen Klausen – som også hadde et italiensk navn: Chiusa. Da vi kom dit fikk jeg en merkelig følelse av her hadde jeg vært før. Da jeg kom hjem, fikk jeg det bekreftet; jeg hadde tatt et bilde fra toget i 1967 nettopp av Klausen. Den gang var situasjonen i Sør-Tirol ganske spent. Det var bevæpnede soldater på toget. Det var sterke krefter som ville ha det tysktalende Sør-Tirol tilbake til Østerrike. Vi merket lite av det når vi kom her i 1966 bortsett fra at vi klarte oss godt med skoletysken. Alle stedene i området hadde to navn – ett på tysk og ett på italiensk. Det var et hyggelig hotell vi bodde på. Aldri fått så store posjoner til middag noen ganger – verken før eller seinere; måtte stå over desserten!!
Vi var innom Stubaital for å se på vakker natur og trikken som går inn dalen fra Innsbruck. Innsbruck så vi bare på avstand. Derimot kom vi litt lengre nord nærmere inn på kong Ludvig 2. av Bayerns eventyrslott: Neuschwanstein. Det ligger helt sør i Bayern ved foten av Alpene. Mange har sikkert sett bilder av det i turistbøker. Det er nok det mest imponerende av alle kong Ludvigs slott. Walt Disney brukte det som forbilde for sine fantasislott i Disneyland og Disneyworld osv. Dette er et reint lystslott og en hyllest til komponisten Richard Wagner. Alle rom i slottet har dekorasjoner, bilder, malerier hentet fra Wagners operaer. Wagner skal visstnok ha besøkt slottet, og blitt litt flau over hva han så. Litt for mye av det gode?
