Så kom mange år med nordnorske tilstander. Bodø var byen og ungene kom etter tur, ei jente og en gutt. Likevel fikk jeg en tur til Trondheim og Berlin (!) med koret Con Brio. Berlinturen var spesiell siden vi reiste med tog fra Sverige gjennom DDR til Øst-Berlin, så ble vi kontrollert før vi “landet” i vest. Veldig interessant og spennende å besøke Berlin i 1975 da byen var uhyre delt og Muren var svært så synlig. Den mente våre verter vi måtte ha med oss.
Allerede på toget fra Sassnitz merket vi at vi var i en uvennlig stat. Konduktøren forlangte en alfabetisk deltakerliste – ikke en som var delt opp i stemmegrupper som tenor, bass, sopran og alt. Vi var glad for at toget var i bevegelse.
Da vi kom til Ostbahnhof i Berlin, ble vi geleidet over til et annet tog omkranset av “volkspolizei” med maskinpistoler. Før toget forlot stasjonen, ble vi og toget grundig sjekket bl.a. av sjæferhunder. Ved Friedrichstrasse stoppet toget på ny, og en ny sjekk ble gjort før toget endelig kunne dampe inn på Zoo stasjonen i Vest-Berlin. Tilsvarende skjedde da vi forlot Berlin for å reise gjennom DDR til Hamburg. Førsteinntrykket av DDR var heller grått og kjedelig. Rett etter vi startet fra Ostbahnhof i Berlin, kjørte toget over ei bru og vi så ut over ei brei gate der det nesten ikke var et menneske å se. Det var Øst-Berlin sentrum.
Vi skulle besøke et kor som hadde tilhold i Spandau – en bydel som ikke var totalt ødelagt av krigen. Vi ble installert hos private familier som fortalte hvordan det var å leve i Berlin som var omringet av DDR på alle kanter. På 70-tallet var forholdet mer avslappet enn årene før. Vi hadde øvelser i kirken i Spandau som var fra 1200-tallet. Deilig å være der i det svale kirkerommet når det var 30 grader ute. Like bortenfor – i Spandaufengselet – satt fortsatt Nazidømte Rudolf Hess og vansmektet i sin fengselscelle. Her var det masse historie.
Vårt vertskap tok oss med til sentrale deler av Vest-Berlin som Kudamm, Olympiastadion; vi var også på konsert i Filharmonien – uten Karajan (husker ikke hvem). Men vi ble også tatt med til Muren ved Brandenburger Tor, Potsdamer Platz, Checkpoint Charlie og andre steder ved Muren så vi virkelig skulle på se hva slags galskapens system det var på den andre siden av grensen.
Jeg husker vi diskuterte bakgrunnen for at Muren ble bygd i august 1961 i en klasse. Jeg hadde hørt at det var det kommunistiske systemet som hadde problemer med å holde på ungdommen. Det var litt for enkelt bare å vandre gjennom Berlin for å komme til vesten. Motargumentet var at vesten bygget Berlin bevisst som et trekkplaster for ungdommen fra øst ved å bygge attraktive kjøpesentre og boliger rett ved sonegrensa. Vest-Berlin var et trekkplaster for eventyrlysten ungdom. Kanskje det er noe rett i det. Ideen om å bygge mur som en beskyttelse er tatt opp igjen i våre dager – ikke minst i den amerikanske valgkampen.
På veien hjem hadde vi noen timers opphold i København. Da klatret jeg opp i tårnet på Vor Frelsers kirke og fikk en fantastisk utsikt over byen, men opplevde faktisk at høydeskrekken stoppet meg!
Seinere har jeg besøkt Berlin mange ganger, men det skal jeg komme tilbake til.
Ja, rart hvordan det var 🙂
Ha en fin dag 🙂