Mine jenter fra Afrika ville se noe mer av Norge enn Kristiansand og tilliggende herligheter. Fat og jeg hadde vært en rask tur på Vestlandet i 2011 og en tur til Stavanger og Bergen med tog og buss noen år seinere. Men Vestlandet virket fristende – og måtte utdypes mer. Derfor planla vi en firedagers tur vestover med leiebil.

Siste fredag i juli la vi i vei. Det var sommer i følge kalenderen, men på Vestlandet hadde det regnet i bøtter og spann og et stort ras hadde gått og sperret veien ved Gudvangen. Vi måtte unngå den delen av Vestlandet.

Derfor satte vi kursen for Gol i Hallingdal. Det var mer enn langt nok (ca. 440km), men et bra utgangspunkt for en tur på Vestlandet. Dessuten la jeg ruten gå over Hokksund og la inn et gjensyn med Eggedal (der jeg var på leir i 11-års alderen). At en viss Ole Einar Bjørndalen også kom herfra, forsto vi da vi så statuen hans satt opp like ved veien. Viktigere for meg var at kunstnerne Christian Skredsvik og Theodor Kittelsen kom herfra. Det var her Kittelsen som guttunge møtte trollene han gjenskapte i bildene sine. Eggedal var et hyggelig gjensyn, særlig veien over mot Hallingdal med fin utsikt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Kittelsen: Andersnatten 1890
  Andersnatten 2016

I Gol var det heller vått, så det ble en heller kort tur rundt i sentrum for å finne noe å spise. Tilbudet av spisesteder var meget spinkelt – eller prisene var skrudd opp – slik at vi havnet til slutt på en kebabrestaurant. Vi lykkes også å få sett tårnet av stavkirkekopien som er satt opp like utenfor Gol sentrum. Heldigvis skulle vi få se mer ekte stavkirker seinere.

Vi overnattet på Skogstad hotell – der jeg har overnattet før – og som var ok.

  Dagen etter bar det opp Hemsedal. Det er en dal som fullstendig har endret karakter. Hemsedal sentrum var forandret til et mini-Oslo. Hytter og hoteller florerte  – det var bare å skynde seg forbi. Slik var det ikke her da vi syklet opp dalen i 1962. Men naturen kunne vi fortsatt nyte fra bilvinduet.  For det er vakkert i vestlige delen av dalen ved Bjøberg – en gammel skysstasjon.

  Bjøberg
Så begynte nedstigningen til Vestlandet. Veien ned er ganske bratt, men ikke dramatisk eller skummel, men vi fikk sterke naturopplevelser underveis mens vi reiste nedover mot Borhaug. Det var skumlere da jeg syklet ned her i 1962. Derfra hadde jeg valgt å ta veien østover igjen – over Fillefjellet – forbi Nystuen (der de i sin tid hadde bjørner) til Tyinkrysset og så opp mot Tyin og veien over til Årdal. Veien var i ferd med å bli fornyet med noen lange tunneler – “se Norge fra innsiden”! Hyttene var i ferd med å spre seg i bjørkebeltet – noen steder over dette.

typisk skilt på norske veier!
Fra Fillefjell

Nystuen på Fillefjell
Ved Tyin hadde jeg håpet å få et glimt av Jotunheimen. Det ble heller beskjedne glimt, men du fikk en følelse av at det var høye fjell innover der noen steder. Vi stoppet for lunsj ved Tyinstølen turisthytte. Det ble et spesielt besøk.

Glimt av Jotunheimen

  Tyinstølen
 

Det ble et slags møte med Afrika i det norske høyfjellet. Ikke det: Serveringsdamen var fra Polen og verten het Ola fra Valdres, men når stedet der oppe i fjellheimen var stengt for sesongen, dro han til Afrika, til Kenya for å jobbe i flyktningleiren i Daadaab for UNHCR. Det ble mye “afrikaprat” mens vi spiste vår lunsj.

fortsettes……