Har besøkt Afrika en rekke ganger siden 2008 og har opplevd litt av hvert som jeg gjerne vil formidle til nye lesere. Her er en gammel reportasje fra noen år tilbake:
En dag var vi en tur til The Safari Walk og Orphanage i Nairobi National Park. Det ble en spesiell opplevelse, særlig for Fat siden hun også hadde fødselsdag. Her har man prøvd å gjenskape forskjellige miljø som Afrikas dyr lever under. Opplegget ligner ganske mye på det du finner i Dyreparken i Kristiansand i den nordiske avdelingen. Siden dyrene hadde god plass var det ikke bestandig like lett å få øye på dem, ved vannhullet var det tomt, men så var det midt på dagen og steike varmt, så det var kanskje ikke så rart.
Likevel fikk vi da sett dyr i forskjellige naturlige sammenhenger, gepard i avslappet tilstand, leopard sovende i tre, kudu i skyggen, albino sebra, svart neshorn (det var nå heller brunt!), blå aper, Colobus aper osv.
colobus ape
Det var da vi betraktet disse apene at vi fikk sjokk – en bavian kom styrtende rett mot vår lille jente. Jeg oppfattet ikke helt hva som skjedde, men Ma grep tak i henne og slo etter bavianen med vannflaska. Det var nok til at den trakk seg unna, men den gjorde et par forsøk seinere, også rettet mot en annen gruppe av kvinner.
Denne opplevelsen var absolutt sjokkerende, ikke minst for mor og barn, og ble ikke helt beroliget av ansatte som sa at de bare angriper hvis de ser folk har med seg mat eller drikke, og at de bare angriper kvinner og barn! Jenta hadde en tom vannflaske i handa, det var nok….
Etterpå leste jeg utdrag fra ei bok av Einar Lunde som fortalte at han en gang var utsatt for landeveisrøveri to ganger mellom Nairobi og Mombasa; det var ingen tvil om at røverne var bavianer…..
Disse apene er det jo mange av mange steder i Afrika. De er jo ganske store, men ser vanligvis nokså fredelige ut – så også i parken vi besøkte – der de drev og avluste hverandre. Men de har noen fryktinngytende hjørnetenner. Ofte ser du dem i store flokker med de store hannene som demonstrerer sin makt og styrke over de andre familiemedlemmene.
I Sør-Afrika så jeg en gang en syklist som hadde punktert. Han holdt på å lappe sykkelen – en bavian fulgte interessert med et stykke unna. Håper det gikk bra…
Selv har jeg møtt bavian en gang på savannen. Jeg var ute og vandret nær et buskområde, da jeg plutselig hørte en gryntelyd like ved. Da jeg så opp, så jeg rett mot en velvoksen “bamse” av en bavian som fortalte meg at her bør du ikke komme nærmere. Jeg oppfattet hintet, og beveget meg i en annen retning. Nei, bavianer vil jeg helst ikke bli konfrontert med.
Hvem som er de største “bavianene” i dette landet, vet ikke jeg, men jeg har lest boka «It`s our turn to eat» av Michela Wrong om korrupsjonen i Kenya (anbefalt av J.P. Egernes. Boka selges ikke i Kenya) – og ifølge henne er det politikerne som er bavianene……
Kanskje denne groteske historien om kikuyukonduktøren ombord i en krasjet matatu forteller noe om griskheten i enkelte miljøer. Han utbrøt midt i kaoset etter krasjet der passasjerene lå strødd utover:»Kan ikke disse helsikes passasjerene vente med å dø til de har betalt for turen».
