Av respekt for autoritetene har jeg ikke så mange bilder av politi i Norge – Kenya eller Tanzania eller andre land jeg har besøkt opp igjennom. Har i det hele tatt intet usagt med politiet – har heldigvis ikke hatt så mye med dem å gjøre – kanskje bortsett fra saker som har med UDI å gjøre. Men det er en annen historie.
Heller vil jeg ikke skrive om mangelen på synlig politi i Norge. En gang “sjokkerte” det noen besøkende fra et østeuropeisk land at det ikke var synlig politi i gatene i Kristiansand. På den andre siden er det vel ikke noe så trygt og koselig som å se en vandrende bobby rundt i gatene i en eller annen by i England. Det er faktisk vanlig ennå.
I Kenya er politiet synlig mange steder, kanskje spesielt i gatene i Nairobi. De prøver så godt de kan å dirigere den enorme trafikken. I en rundkjøring kan det være opp til 5 mann til å dirigere trafikken. De 5 har tydeligvis radiokontakt med hverandre, men det er lett å se det er vanskelig å stagge de mest utålmodige bilistene. For er det noe de kenyanske bilistene ønsker er å kjøre i veien for hverandre. Resultatet er ofte fullstendig kork – der ingen kan bevege seg verken fremover eller bakover. Ikke rart at trafikkorker i Nairobi kan ta timer å løse opp. Da er det godt det er politi som kan forhindre at korkene oppstår.
Det underlige er at politiet står og dirigerer i lysregulerte kryss eller rundkjøringer og at de viste signalene overstyres av politiet slik at du ofte blir tvunget til å kjøre på rødt, mens du står og “trøkker” på grønt. Det virker likevel ikke som om trafikkpolitiet har all verdens autoritet.
I Nairobi ble jeg forresten tilsnakket av en politimann fordi jeg tok bilder i Nairobi sentrum. Han fortalte meg på en litt brysk måte at det var forbudt å ta bilder av offentlige bygninger. Jeg har i ettertid forstått det var en konsekvens av bomben som sprang utenfor den amerikanske ambassaden i 1998. Jeg tenkte hva nå, men han avsluttet det hele med å ønske meg en god dag i Nairobi.
Like utenfor Kitengela på veien mot Athi River er det en politipost som er der nesten bestandig. Det er lagt ut spikermatter i veibanen så trafikken må smyge seg forbi. Av og til blir biler stoppet og kontrollert – stort sett for papirer. Selve tilstanden på kjøretøyet er politiet ikke så interessert i. Er det noe galt, er det lett å betale seg ut. Derfor stopper politiet ofte matatuer – disse minibussene som kan ta 15-16 passasjerer – der vet de at de kan få en 50-lapp hvis en presser dem litt. 50sh er mye for en underbetalt politimann/dame, for oss vil det si ca. 4 kroner.
En gang ble en venn av meg stoppet av en kvinnelig politikonstabel. Hun hadde lagt merke til at han ofte kjørte forbi denne politiposten. “Hva er det du holder på med”? spurte dama. I Kenya er det ikke lov å transportere varer i personbiler. Det var vanskelig å bortforklare at det var så mange tomme 25liters beholdere i bilen. Han solgte reint vann til folk i Kitengela fra en liten fabrikk i Athi River. Resultatet var at han slapp bot, men hvis han neste gang ble stoppet med vann på dunkene, måtte han betale – eller gifte seg med henne!! “Gifte meg”? sa han, “jeg er jo gift”! “Det er ikke noe problem her i Kenya”, svarte politidama. Han har fortsatt bare en kone….. (Men vi hadde mye gøy med den historien!)
Denne typen “korrupsjon” er nokså vanlig ikke bare i Kenya, jeg tror i de fleste land i Afrika. Hva gjør man ikke for å få litt ekstrabetaling i en dyr verden. Men offisielt er det ikke korrupsjon i Kenya.
Det har vi hatt glede av. Hver gang vi blir stoppet, og politiet ser en muzungo (hvit person) i bilen, vinker han oss bare videre. En gang ble vi stoppet og jeg hilste ham “habari yako” (hvordan har du det) – smilte han over hele fjeset og vinket oss videre. Neste gang vi ble stoppet, skjedde nesten det samme, bortsett fra at jeg sa feil – “kwaheri” – som betyr “ha det”. Da lo politimannen og bare vinket oss videre.
Bare en gang har en politimann spurt etter passet mitt. Da ble han sur fordi jeg ikke hadde med meg vaksinasjonsattesten. Jeg sa at den lå “home”. De spurte ikke om den ved immigrasjonsskranken på Kenyatta Airport en gang, svarte jeg.
Mest alvorlig kontroll var det på veien ut til Lamu. Da måtte jeg til og med åpne toalettvesken min. De var nok på jakt etter narkotika, noe som jeg fikk høre etterpå var et problem i Lamu. Men direkte ubehagelig har politiet ikke vært.
Det var helt annerledes i Tanzania. Politiet her hadde finere uniformer enn de kenyanske, men dårligere opplæring i god oppførsel. De siste 120km inn mot Dar-es-Salam ble vi stoppet 4 ganger, derav tre ganger av politi og måtte ut med rundt 400 kr i bøter. En av grunnene var nok at vi kjørte i en bil med kenyanske skilter. Frende er frende verst. Det hjalp ikke mye at 3 av passasjerene var muzungoer. Første gangen fikk vi bot fordi brannslukningsapparatet i bilen var for lite i forhold til det som var kravet i Tanzania, en annen gang hadde vi kjørt 90km/t i følge en radar som plutselig dukket opp. Vi kjørte i kø, så det var en hastighet vi bare kunne drømme om. Siste gang fikk vi bot fordi vi fylte bensin i veikanten! Det hadde ikke vært mulig å fylle bensin underveis, fordi det ikke var noe elektrisitet.
Derfor var det litt befriende da vi langt nord i Tanzania ble stoppet av en enslig politimann som var nokså frossen i den kjølige morgentåka. Han spurte rett og slett om vi kunne spandere en kopp kaffe på ham! Det fikk han.
Politiet i Kenya har jo ikke noe godt rykte på seg. Under Moi var jo politiet svært brutalt, og jeg har ikke inntrykk at det har blitt mildere med årene. Korpset er organisert som en militæravdeling. Noen har karakterisert politiet i Kenya som en stat i staten. Politiet er ikke underlagt noen sivil myndighet. Politiet har en tendens til å slå hardt til når noe går myndighetene imot. Da skolebarn demonstrerte mot at noen “grabbet” lekeområdet deres på skolen i Nairobi, brukte politiet tåregass mot elevene. Dette ble slått stort opp i avisene. Landgrabberne ble avslørt, men ikke han som egentlig sto bak, men alle visste det: Visepresident William Ruto. I det siste har det vært en del demonstrasjoner mot regjeringen fra opposisjonen. Politiet møter opp med vannkanoner og annet slående utstyr.
Akkurat i dag, 5.juli 2016, er det store demonstrasjoner i Nairobi rettet mot politiet i Kenya. De blir beskylt for å være gjennom korrupt og med overlegg drept advokaten Kimani og flere av hans hjelpere som kjemper for menneskerettighetene i landet.
Men det er et politi turistene ikke vanligvis møter.
