Fart og spenning må til i et menneskes liv, ellers blir det kjedelig – hevder noen. Jeg bodde hos en familie som var vokst opp med bil og bilsport. Derfor ble jeg dradd med til en rekke rallybegivenheter rundt om i Kenya. Dermed kom jeg rundt – ofte til avsidesliggende steder, steder du knapt kunne tru at nokon kunne kjøre bil; men det kunne de.
  Egentlig synes jeg vel ikke at det er særlig spennende å se biler fare forbi i stor fart på dårlige veier. Synes nesten det er rart at de holder sammen på veier som dette. Dessuten er det en mannsdominert sport, men ser en nøyere etter er akkurat dette en bil med kvinnelig mannskap: “Divas on Wheels”. Ellers var det jo mange kvinner blant publikum. Rallykjører med fans
Egentlig er jeg bortimot analfabet når det gjelder selv konkurransen. Jeg innbiller meg at det er om å gjøre å komme fortest fra A til B – ofte via C. Det kan by problemer av og til. Ikke bare på grunn av veien og bilen, men også publikum.

Her er det få eller ingen sikkerhetstiltak. Publikum vaser omkring som det passer dem. Noen ganger helt ut i veien. Derfor har det vært en del ulykker i forbindelse med rally – ikke minst når publikum, gode og fulle, kjører hjem fra en heller fuktig dag ved rallyløypa. For rally er også en fest – ikke bare fart, men også fyll.

  Den store helten er kenyaneren Ian Duncan som du ser på bildet. Akkurat her har bilen hans brutt sammen. De løpene jeg har vært på er det noen svensker som har vunnet. Husker ikke hva de heter. Skjønner de har øvd på dårlige skogsveier i Värmland eller andre bortgjemte steder. Har også lagt merke til at det er stor innsats fra den indiske delen av befolkningen. Denne karen her har kjørt mange race for indiske lag:

  Jeg tror jeg har vært tilstdede på rally 5 – 6 ganger. To av dem har vært ved Kaijado mellom Kaijado og Konza. Der er veiene skikkelig dårlige. Vi har selv sittet fast der en gang. En annen gang var et stykke nord for Ngong i utkanten av Nairobi. Der var veiene svært kupperte med mye løs grus og stein. Likevel var det ingen som trengte hjelp til dytting eller lignende.

En fjerde gang var vi i “Kambaland” mellom Salama og Machakos på noen koselige veier. Der var lokalbefolkningen sterkt engasjert – mange skuelystne sto langs veien for å se på fartsvidundrene.

skuelystne

  En lokal maasai var bare sånn passe interessert. Han var vel mer nervøs for kyrne sine – at de skulle gå ut i veien når rallybilene kom i stor fart. Det gjorde de ikke, de hadde jo gjetere.

  For meg var det like mye å komme litt ut i lokalmiljøene omkring – oppleve hvordan de levde og hvordan de hadde det. Men også finne ut noe om naturen i området. Mange hadde tatt på seg søndagsklærne sine i anledning rallyet.

  Et par som passerte var et godt eksempel på rollefordelingen i kambasamfunnet.

  Goshawk  

For meg var naturopplevelsene viktige. Mange steder kom vi over antiloper og marekatter, eller fugler.

   vanlig  fiscal
veverfugl

  sunbird
to veverfugler
  kori bustard (koritrappe) – verdens tyngste flygende fugl
Eller beundre og nyte landskapet – helst kulturlandskapet, som her i “kambaland”:

Vakre Kenya
Det var ikke bestandig vi kom til steder som var like spennende. Måtte være litt forsiktig – kunne jo komme over dyr som ikke var så greie å ha med å gjøre – eller mennesker (helst det siste). Men det gikk bra.

  Det ble jo litt støv etter disse bilene…
  Nesten alle var enige om at rally var gøy!
Noen kom i selvlaget helikopter for å bivåne det hele!!